Økonomiske levekår på Svalbard og fastlandet
Reduserte forskjeller
Publisert:
Prisnivået på Svalbard nærmer seg fastlandet, men ligger fortsatt lavere. Det gjennomsnittlige inntektsnivået på Svalbard er høyere enn på fastlandet, men også her har forskjellene minket siden 1990. Dette kommer frem i en ny rapport som beskriver de økonomiske levekårene for befolkningen på øya.
Les rapporten "Pris, forbruk og inntekt: økonomiske levekår på Svalbard sammenlignet med fastlandet i 1990 og 2000 " . |
Tallene viser at det generelle prisnivået for en enpersonhusholdning på Svalbard er drøyt 11 prosent lavere enn for en tilsvarende husholdning på fastlandet (2000). For flerpersonhusholdningene er forskjellen 7 prosent. Samtidig ligger de totale forbruksutgiftene for både enperson- og flerpersonhusholdningene godt over forbruksutgiftene til tilsvarende husholdninger på fastlandet, henholdsvis 12 og 13 prosent.
Inntekten til husholdningene, målt ved gjennomsnittlig inntekt etter skatt per forbruksenhet, ligger henholdsvis 40 prosent høyere for enslige og 9 prosent høyere for flerpersonhusholdningene, sammenlignet med tilsvarende husholdningstyper på fastlandet. Det er likevel viktig å understreke at inntektene ikke er korrigert for forskjeller i arbeidstid. Andelen sysselsatte med heltids arbeid ligger høyere på Svalbard enn på fastlandet, spesielt for kvinnene. Spør man folk på Svalbard tyder det meste på at de aller fleste er fornøyde med økonomien i husholdningen. Mer enn 88 prosent oppgir at de er ganske eller svært fornøyd med sin økonomi i en levekårsundersøkelse for Longyearbyen fra 2000 . Kun 3 prosent oppgir at de er misfornøyde med økonomien. Inntektstallene viser et godt samsvar mellom faktisk og opplevd økonomi.
I tabellen nedenfor har vi satt sammen noen av resultatene fra de tre undersøkelsene om pris, forbruk og inntekt på Svalbard i 1990 og 2000 og sammenlignet dem med fastlandet.
Pris, forbruk og inntekt på Svalbard og fastlandet i 1990 og 2000 |
1990 | 2000 | Svalbard vs. fastlandet | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Svalbard | Fastlandet | Svalbard | Fastlandet | 1990 | 2000 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||
Generelt prisnivå | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Alle husholdninger | 81 | 100 | 92 | 100 | 19 | 8 | |||||||||||||||||||||||||||||||||
Enpersonhusholdninger | 77 | 100 | 89 | 100 | 23 | 11 | |||||||||||||||||||||||||||||||||
Flerpersonhusholdninger | 81 | 100 | 93 | 100 | 19 | 7 | |||||||||||||||||||||||||||||||||
Samlede forbruksutgifter i løpende kroner | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Alle husholdninger | 200 900 | 209 800 | 286 600 | 298 600 | -4 | -4 | |||||||||||||||||||||||||||||||||
Enpersonhusholdninger | 140 300 | 116 400 | 225 700 | 201 100 | 21 | 12 | |||||||||||||||||||||||||||||||||
Flerpersonhusholdninger | 300 100 | 238 400 | 386 500 | 343 500 | 26 | 13 | |||||||||||||||||||||||||||||||||
Bruttoinntekt etter skatt per person 25-55 år i løpende kroner 1 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Alle | 191 500 | 153 400 | 255 900 | 221 300 | 25 | 16 | |||||||||||||||||||||||||||||||||
Kvinner | 138 000 | 114 300 | 205 900 | 176 500 | 21 | 17 | |||||||||||||||||||||||||||||||||
Menn | 210 800 | 182 500 | 292 100 | 258 500 | 16 | 13 | |||||||||||||||||||||||||||||||||
1 | For personer på fastlandet er det i tillegg stilt krav om at de har en samlet yrkesinntekt høyere enn folketrygdens minsteytelse til en alders- og uførepensjonist (minstepensjon). |
Prisnivået på Svalbard nærmer seg fastlandet. I 1990 var prisnivået på Svalbard drøyt 19 prosent lavere enn på fastlandet for en husholdning med fastlandets gjennomsnittsforbruk. I 2000 var prisnivået på Svalbard rundt 8 prosent lavere enn på fastlandet gitt de samme betingelsene.
Forskjellene i det generelle prisnivået kan kanskje synes noe overraskende siden Svalbard er en avgiftsfri sone. Hvis ingen andre kostnader var inkludert (for eksempel transportkostnader), ville varene på Svalbard vært omtrent 19 prosent billigere enn på fastlandet. Det er flere årsaker til at prisnivået på Svalbard har nærmet seg fastlandsnivå. Sterkere vekst i prisene på Svalbard for boligtjenester, matvarer, klær, skotøy og på varer og tjenester innen kultur og fritid ser ut til å være hovedårsaken. Selv om prisnivået for en husholdning på Svalbard har nærmet seg prisnivået en husholdning på fastlandet står overfor, har Svalbard-husholdninger fortsatt lavere prisnivå generelt. Hovedårsakene til dette er lavt prisnivå på alkohol og tobakk, lavere priser på kjøp og drift av transportmidler og fremdeles lavere husleier på Svalbard.
Gjennomsnittlig forbruk for en enpersonhusholdning på fastlandet kostet om lag 11 prosent mindre på Svalbard i 2000, mens i 1990 ville en enslig fått redusert sine kostnader med drøyt 23 prosent ved å flytte til Svalbard, gitt at han/hun opprettholdt det samme forbruksmønsteret som på fastlandet. For flerpersonhusholdningene er forskjellen i det generelle prisnivået blitt enda mindre. Et gjennomsnittlig forbruk for en flerpersonhusholdning på fastlandet i 2000 koster 7 prosent mindre på Svalbard sammenlignet med 19 prosent mindre ti år tidligere.
Høyere forbruk på Svalbard
I 1990 viste forbruksundersøkelsen at det samlede utgiftsnivået for enpersonhusholdninger på Svalbard lå om lag 21 prosent over nivået på fastlandet, og for flerpersonhusholdninger 26 prosent høyere. I 2000 ligger det samlede utgiftsnivået for enpersonhusholdninger på Svalbard 12 prosent over nivået på fastlandet, og 13 prosent høyere for flerpersonhusholdningene.
Når man beregner et gjennomsnitt for alle husholdninger blir nivået lavere for Svalbard (4 prosent). Dette henger sammen med at det er en betydelig høyere andel flerpersonhusholdninger på fastlandet, og disse har høyere forbruksutgifter enn enpersonhusholdningene, som er i flertall på Svalbard. Tallene over forbruksutgiftene i 1990 og 2000 er gitt i løpende priser siden vi ikke har noen konsumprisindeks som kan justere prisnivået i 1990 på Svalbard opp til 2000-kroner. Det kan se ut til at forskjellene i de totale forbruksutgiftene mellom Svalbard og fastlandet har minket, men dette kan ikke fastslås med sikkerhet siden prisene på ulike varer og tjenester ikke kan gis i faste kroner.
Forbruksundersøkelsen for 2000 kan i tillegg gi tall for flerpersonhusholdninger med og uten barn, mens undersøkelsen i 1990 ikke skilte på disse to husholdningstypene. For flerpersonhusholdninger uten barn ligger det totale utgiftsnivået i underkant av 16 prosent høyere på Svalbard sammenlignet med fastlandet. For flerpersonhusholdninger med barn er utgiftsnivået i underkant av 9 prosent høyere på Svalbard.
Enpersonhusholdninger bruker en større andel av sitt samlede forbruk til transport og klær og mindre på bolig enn enslige på fastlandet. Transport er den største utgiftsposten for denne husholdningsgruppen, og andelen til dette formålet har også steget betydelig fra 1990.
Flerpersonhusholdninger uten barn på Svalbard er storforbrukere av kultur og fritidstilbud. I overkant av 80 000 kroner i året går med til dette formålet. Det er over dobbelt så mye som en tilvarende fastlandshusholdning. Transport er også her en stor utgiftspost, og nesten like mye går med til dette formålet som til kultur og fritid.
Flerpersonhusholdninger med barn på Svalbard bruker betydelig mer på klær og skotøy enn slike husholdninger på fastlandet. Ellers er det interessant hvor like disse barnefamiliene ser ut når det gjelder forbruksmønster. Barn strukturerer tydeligvis forbruket mer for denne husholdningsgruppen enn bosted.
Ser vi på utviklingen for flerpersonhusholdningene under ett bruker de mindre på mat og mer til bolig nå enn før. For alle husholdningstyper gjelder det at utgiftsandelen til bolig på Svalbard fremdeles ligger godt under andelen på fastlandet, men utviklingen på Svalbard går i retning av større likhet med fastlandet.
Høyere inntektsnivå enn på fastlandet
Gjennomsnittlig bruttoinntekt etter skatt (bruttoinntekt fratrukket utlignet skatt) for personer på Svalbard i alderen 25-55 år lå 25 prosent høyere enn for tilsvarende grupper på fastlandet i 1990. Sammenlignes bruttoinntekten før utlignet skatt er fratrukket utgjorde inntektsforskjellen 5 prosent. Ni år senere, i 1999, er forskjellen i gjennomsnittlig bruttoinntekt etter skatt falt til 16 prosent, mens forskjellen i bruttoinntekt før skatt utgjorde under 1 prosent, men nå i favør av fastlandet.
Den nominelle økningen i gjennomsnittlig bruttoinntekt før skatt for personer i alderen 25-55 år på Svalbard fra 1990 til 1999 var på 37,6 prosent. I samme periode steg bruttoinntekten på fastlandet for yrkestilknyttede personer i samme aldersgruppe med 46,1 prosent. Det kan derfor tyde på at befolkningen på Svalbard har hatt en svakere inntektsutvikling på 1990-tallet sammenlignet med den valgte referansebefolkningen på fastlandet, men det er vanskelig å kunne fastslå dette med sikkerhet. Uten tilgang på en konsumprisindeks for Svalbard lar det seg ikke gjøre å sammenligne med inntektsutviklingen på fastlandet fra 1990 til 1999 målt i faste kroner. Ideelt sett burde man i tillegg ha benyttet husholdningen og ikke individet som statistisk enhet, men dette lar seg ikke gjøre på grunn av manglende opplysninger om husholdningssammensetningen på Svalbard i 1990. I tillegg har det funnet sted andre endringer i befolkningen på Svalbard som gjør en sammenligning vanskelig. Høyere undervisning og forskning har vokst frem på 1990-tallet og en økende studentmasse vil kunne påvirke gjennomsnittsinntekten. Utelates studenter i Svalbard-befolkningen i 1999 endres inntektsveksten fra tidligere 37,6 prosent til 41,4 prosent. Gjøres det samme for fastlandet i 1990 og 1999 endres inntektsveksten fra tidligere 46,1 prosent til 47,7 prosent.
Hvis vi ser på bruttoinntektens sammensetning så skyldes den svakere nominelle veksten i bruttoinntekt på Svalbard at lønnsinntekten har steget mindre på Svalbard sammenlignet med fastlandet. Dette kan skyldes en rekke forhold. Inntektsstatistikken inneholder ikke opplysninger om arbeidstid (heltid/deltid). Det har derfor ikke vært mulig å sammenligne inntektsutviklingen på Svalbard og fastlandet korrigert for forskjeller i arbeidstid. En årsak til forskjellig vekst i lønnsinntekten kan være at flere personer nå har lønnsinntekt på fastlandet enn tidligere. Spesielt gjelder dette for kvinner hvor den økte arbeidsinnsatsen i stor grad skyldes økt andel i heltids arbeid. Dette underbygges også av at statistikken viser at kvinner på fastlandet hadde en vekst i sin lønnsinntekt som var 6,8 prosentpoeng høyere enn hos kvinnene på Svalbard i perioden 1990 til 1999, mens det tilsvarende tallet for menn var 2,5 prosentpoeng høyere. En annen mulig årsak til forskjellig vekst i lønnsinntekten på Svalbard og fastlandet vil være endret næringsstruktur og forskjellig lønnsutvikling i ulike næringer.
For inntektsåret 1999 har vi muligheter for å belyse husholdningsinntekten på Svalbard sammenlignet med fastlandet. Gjennomsnittlig husholdningsinntekt etter skatt på Svalbard lå i 1999 drøyt 4 prosent lavere enn på fastlandet. Gjennomsnittlig husholdningsstørrelse på Svalbard utgjør derimot 1,9 personer sammenlignet med 2,7 personer i referansebefolkningen på fastlandet grunnet høyt innslag av enpersonhusholdninger. Korrigert for dette blir gjennomsnittlig inntektsnivå for husholdninger på Svalbard liggende drøyt 19 prosent høyere enn på fastlandet.
Store
samfunnsendringer
Svalbardsamfunnet har gjennomgått betydelige endringer de siste 10-12 årene. Næringslivet er blitt langt mer variert med stadig
flere private aktører, tilbudet av varer og tjenester har økt, turistene finner veien dit i stadig større grad, høyere utdanning
og forskning er etablert med en betydelig virksomhet og privat boligbygging er nå mulig. De privatøkonomiske rammene på Svalbard
har blitt endret i form av at det arbeidsgiverfinansierte felleshusholdet har forsvunnet og blitt erstattet med privathusholdet.
Svalbardfolk nyter fortsatt godt av en lav inntektsskatt og fritak for en rekke avgifter på ulike varer. Staten har imidlertid
fastsatt rammebetingelser som har tvunget fram en større grad av selvfinansiering. Dette har ført til stigende priser på mange
offentlige goder som strøm, vann, renovasjon og vei. Det er med bakgrunn i disse endringene av de økonomiske rammebetingelsene
at sentrale og lokale myndigheter ønsket å belyse hvordan utviklingen i de økonomiske levekårene på Svalbard har vært i de
siste 10-12 årene, og hvordan folks økonomi er i dag sammenliknet med tilsvarende grupper på fastlandet. Statistisk sentralbyrå
har derfor hatt i oppdrag å gjennomføre en forbruksundersøkelse, en prisundersøkelse og en inntektsundersøkelse for å kunne
foreta en slik sammenligning.
Generelt er det vanskelig å sammenlikne økonomiske levekår for folk på Svalbard med tilsvarende grupper på fastlandet. Problemet er å identifisere "tilsvarende grupper på fastlandet". Befolkningen på Svalbard avviker i forhold til fastlandsbefolkningen på en rekke faktorer av både demografisk og økonomisk art. Når man derfor sammenligner med fastlandet har man forsøkt å kontrollere for de faktorer som statistikkgrunnlaget tillater, men begrepet "tilsvarende" må tolkes vidt.
Mer informasjon:
Les rapporten "Pris, forbruk og inntekt: økonomiske levekår på Svalbard sammenlignet med fastlandet i 1990 og 2000 " .
Kontakt
-
SSBs informasjonstjeneste