På vei mot det gode samfunn?

Publikasjonen springer ut av et prosjekt som ble startet opp av Verdikommisjonen. Den kombinerer en analyse av befolkningens verdioppfatninger og samfunnsopplevelse med en framstilling av sentrale trender i det norske samfunnet siden 1980. To av de viktigste kildene til å beskrive samfunnsutviklingen blir dermed for første gang sett i sammenheng: På den ene siden Statistisk sentralbyrås undersøkelser av levekår og miljøtilstand, på den andre siden MMIs løpende verdiundersøkelse Norsk Monitor. I tillegg blir andre undersøkelser av samfunnsutviklingen trukket inn i diskusjonen. Publikasjonen, som er ført i pennen av forsker Anders Barstad fra SSB og forskningssjef ved MMI og professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo Ottar Hellevik, har også et kapittel om kvaliteter ved det norske samfunnet i et internasjonalt perspektiv.

Negative trekk i samfunnsutviklingen

Hva er konklusjonene? Bildet er sammensatt. Flere trekk ved norsk samfunnsutvikling de siste par tiårene har åpenbart vært negative. Dette gjelder ikke minst utviklingen i arbeidslivet. Den gjennomgående svært lave arbeidsledigheten i etterkrigstidens Norge, helt fram til begynnelsen av 1980-årene, var et samfunnsmessig gode som er langt fra dagens realiteter. Nesten 340 000 personer ønsket i 2003 en sterkere tilknytning til arbeidslivet, en stor utfordring i forhold til idealet om et inkluderende samfunn. Arbeidslivet ser ut til å stille større krav til de ansatte og er preget av betydelige omstillinger og strammere tidsfrister.

Andre negative trekk har sammenheng med rusproblemer, kriminalitet, miljøtilstand og ikke minst en tiltakende økonomisk ulikhet. På det siste feltet har utviklingen vært i klar motsetning til ønskene blant folk flest. To av tre mener det er en offentlig hovedoppgave å redusere den økonomiske ulikheten. Mens den rikeste tidelen av befolkningen har blitt stadig rikere, har noen av de fattigste gruppene i samfunnet (blant annet sosialhjelpsmottakere og langtidsledige) sakket akterut de siste årene. De sosiale og økonomiske ulikhetene i levealder har også blitt større. Enslige har hatt en vesentlig dårligere helseutvikling enn andre, samtidig som det er blitt flere enslige.

Noen trekk ved verdiutviklingen de siste årene kan betraktes som negative for kvaliteten av det norske samfunnet, og er i strid med flertallets ønsker. Oppslutningen om materialistiske verdier har vært økende siden slutten av 1980-årene. Denne tendensen er blant annet forbundet med mindre lovrespekt, omtanke for andre og vilje til samfunnsengasjement. Den økende materialismen har også bidratt til at lykkenivået i befolkningen ikke har steget, til tross for den sterke veksten i inntekt og eiendeler. Personer med en materialistisk verdiorientering er mer ulykkelige og misfornøyde enn andre.

Mer fritid og penger

Men det er også mange eksempler på positive endringer de siste par tiårene. En oversikt for ti samfunnsområder tyder på at de positive trekkene er flere enn de negative. Folk flest har fått mer fritid, mer penger mellom hendene og større muligheter for utdanning. Flere oppgir at de har fortrolige venner og hyppig vennekontakt, for mange en viktig side ved et godt liv. Færre omkommer i ulykker eller begår selvmord. Eldre har forbedret sin funksjonsevne, og noen sider ved det offentlige velferdstilbudet har åpenbart blitt bedre. En stadig større del av de offentlige budsjettene og samfunnets verdiproduksjon brukes på helseformål, i samsvar med folks prioriteringer. I motsetning til inntrykket fra mediene, har det ikke blitt flere fattige og flere ofre for vold i løpet av 1980- og 1990-årene. Et overraskende funn er at det var litt færre dødsfall på grunn av drap og overfall på begynnelsen av 2000-tallet enn 20 år tidligere.