Lovbruddskarrierer og levekår

Rapporten gir en beskrivelse av i hvilken grad enkeltpersoner i fødselskohorten født 1977 blir siktet for lovbrudd i tidsrommet 1992-2001. Det legges vekt på å beskrive noen typiske lovbruddskarrierer. Begrepet lovbruddskarrierer brukes her som en betegnelse på lovbruddsaktivitet over tid. Det behøver altså ikke være noen eskalering i grovhet. Slik vil også personer som kun begår et enkelt lovbrudd kunne sies å ha en lovbruddskarriere, men denne er da meget kort. Dernest belyses sammenhengen mellom forskjellige lovbruddskarrierer og livssituasjon på andre områder. Personer med forskjellig lovbruddskarriere beskrives ut fra enkle, men sentrale levekårskomponenter. For noen av disse levekårskomponentene kan personene følges over omtrent det samme tidsrommet, slik at det er mulig å se på sammenhengen mellom lovbruddskarrierer og utvikling over tid på andre områder. Utgangspunktet er lovbruddskarrierene, og problemstillingen er i hvilken grad personer med forskjellige typer lovbruddskarrierer skiller seg fra hverandre når det gjelder sentrale levekårsindikatorer, og hvordan dette eventuelt endres over tid. Studien er dermed først og fremst deskriptiv. Interaksjon mellom levekår og utvikling av lovbruddskarrierer faller utenfor rammen for denne undersøkelsen, men antagelser og hypoteser om slike dynamiske prosesser drøftes avslutningsvis på grunnlag av empirien og noen teoretiske betraktninger.

Analysene viser at det er store forskjeller mellom gruppene. Jo mer alvorlig lovbruddskarriere man har, desto dårligere skårer man på alle de sosiale indikatorene. Personer med et langvarig lovbruddsmønster har svært ofte ikke fullført videregående skole. Mange er langtidsmottakere av sosialhjelp og har i liten grad en stabil tilknytning til arbeidslivet. Selv om de fleste i alle grupper har foreldre med utdannelse fra videregående skolenivå eller mer, er det en langt større andel med lav eller ingen utdannelse blant personer med en alvorlig lovbruddskarriere enn det er i normalpopulasjonen. Dødelighet er en indikator på helsetilstand og livsstil, og selv om det er svært få personer i denne aldersgruppen (15-24 år) som er døde, øker dødelighetsraten med alvorlighetsgraden på lovbruddskarrieren. Det konkluderes med at lovbruddskarrierer i stor grad må sees i sammenheng med personenes allmenne livssituasjon, og med marginaliseringsprosesser i samfunnet.

Prosjektstøtte : Arbeidet er finansiert av Justisdepartementet.