Levekår blant alenemødre

Denne rapporten har som formål å belyse levekår blant alenemødre hvor hovedanliggende er å differensiere gruppen for å få frem forhold som kan forklare ulikheter i viktige levekårskomponenter. En relevant gruppe å sammenlikne alenemødre med er mødre som lever i parforhold med biologiske eller adopterte barn under 20 år.

Den empiriske analysen er basert på levekårsundersøkelsene 2000 og 2001 både tverrsnitt og panelundersøkelsene. Totalt er det med 2660 mødre hvorav 2233 er gifte eller samboende mødre og 427 er alenemødre, en andel på 16 prosent. Vi har valgt å definere alenemødre som kvinner som bor i samme husholdning med biologiske eller adopterte barn under 20 år og som ikke lever i parforhold. Opplysningene er hovedsakelig innhentet via intervju, men det er også koblet på registeropplysninger om inntekter og overføringer. En kombinasjon av intervjudata og registerdata vil gi en god vurdering av de faktiske levekår og hvordan personer selv oppfatter sin livssituasjon.

Innledningsvis gis en kort innføring av levekårsindikatorene som vi har valgt å se nærmere på. De resterende kappitlene består av temaer som er dannet på bakgrunn av levekårsindikatorene. For de fleste levekårsindikatorene finner vi kjennetegn som kan forklare noe av ulikhetene blant alenemødre og også når vi sammenligner med gifte eller samboende mødre.

Det er en tendens til at alenemødre har dårligere psykisk helse enn gifte eller samboende mødre. Vi finner også forskjeller mellom alenemødre som at de med lav yrkesdeltagelse og lavere utdanning har dårligere psykisk helse enn alenemødre med høy yrkesdeltagelse og høyere utdanning. Økonomiske overføringer ser også ut til å avhenge av psykisk helse. Alenemødre med dårlig psykisk helse har overføringer som sin viktigste inntektskilde, mens alenemødre med god psykisk helse har yrkesinntekt som sin viktigste inntektskilde.

Utdanningsnivå er noe lavere blant alenemødre enn andre mødre, men samtidig er det noen flere alenemødre som studerer. Imidlertid finnes det også store forskjeller mellom alenemødrene. Alenemødre med høyere utdanning er i stor grad selvforsørgende, de mottar mindre overføringer, har høyere yrkesinntekt og mer å "leve for" enn alenemødre med lavere utdanning.

Når det gjelder boforhold finner vi noen forskjeller som at det for unge alenemødre med svak yrkesdeltagelse er vanligere å bo i blokk eller bygård og leie enn for andre alenemødre og gifte eller samboende mødre. Generelt er det få alenemødre som bor dårlig sammenliknet med gifte eller samboende mødre.

Når vi ser på økonomiske forhold finner vi at andelen som lever under lavinntektsgrensen er mye høyere for alenemødre enn for gifte eller samboende mødre. En mulig forklaring er at alenemødre i mindre grad er yrkesaktive som igjen påvirker mulighetene for en bedret økonomi. Vi ser også her at individuelle forhold er svært avgjørende. Vi finner for eksempel at unge alenemødre med lavere utdanning har en langt lavere yrkesdeltagelse enn andre alenemødre og dernest en høyere sannsynlighet for å befinne seg under lavinntektsgrensen. Selv om vi finner forskjeller mellom alenemødre og gifte eller samboende mødre er det viktig å påpeke at individuelle forhold er avgjørende for alenemødrenes levekår. For eksempel finner vi at eldre alenemødre med høy utdanning og yrkesaktivitet i liten grad skiller seg ut fra andre mødre.

Prosjektstøtte: Sosialdepartementet.