Levekår i endring

Statistisk sentralbyrå gjennomfører fra 1997 en panelundersøkelse som en del av de samordnede levekårsundersøkelser. Et utvalg av personer 16-79 år blir hvert år spurt om boforhold, økonomi, arbeid og arbeidsforhold og helse. De første tallene fra undersøkelsen foreligger nå. Det spesielle med undersøkelsen er at den gjør det mulig å undersøke hvordan ulike sider ved levekårene endrer seg for den enkelte. Nedenfor gir vi noen eksempler på hva slags informasjon denne typen undersøkelse gir.

Bor til leie

Én av syv, eller rundt regnet 500 000 voksne skiftet bolig i løpet av 1997. To år før skiftet om lag 400 000 voksne bolig. Dette avspeiler utviklingen på boligmarkedet. 1997 var et år med stor aktivitet, blant annet på grunn av stigende boligpriser.

Over halvparten av flytterne bor til leie. Det er langt mer enn i befolkningen ellers, der bare én av fem bor til leie. Dette har naturligvis sammenheng med at det særlig er yngre som flytter. Det viser også hvor viktig utviklingen i leiemarkedet er, særlig for de yngre. Blant dem som flyttet siste år bor nesten tre av fire under 25 år og nesten halvparten av 25-44-åringene til leie.

Grunnene for flytting varierer mye med alder. Blant unge er det flytting for å komme nærmere arbeids- eller studiested og flytting på grunn av nytt arbeid som dominerer. Flyttegrunner som knytter seg til boforholdene er dominerende i aldersgruppene mellom 30 og 60 år. Det er særlig ønsket om større bolig som blir oppgitt. En del, i alle aldersgrupper, oppgir også ønsket om en mer moderne og lettstelt bolig.

Skiftet arbeidsplass

Undersøkelsen viser at det er ganske stor omskiftelighet i arbeidslivet. Blant personer i yrkesaktiv alder sluttet 4 prosent å arbeide i løpet av 1997. Det betyr ikke nødvendigvis at de har sluttet i arbeid for godt. I tillegg til dem som sluttet å jobbe, kommer nesten 10 prosent av alle 16-66-åringer som har skiftet arbeidsplass i løpet av et år, og 4 prosent som arbeidet i samme bedrift, men hadde skiftet yrke innenfor bedriften.

Det er mest vanlig blant de yngre å slutte på en arbeidsplass. Blant sysselsatte under 25 år arbeidet 35 prosent på en annen arbeidsplass enn året før. Blant sysselsatte 25-44-åringer hadde 15 prosent skiftet arbeidsplass i løpet av ett år, mens det gjaldt bare 6 prosent av sysselsatte 45-66-åringer.

Blant de nesten 10 prosent som skiftet arbeidsplass, skiftet fire av ti mer eller mindre "tvunget": De ble oppsagt, bedriften ble nedlagt eller innskrenket eller det var en kortvarig eller tidsbegrenset jobb som ble avsluttet. Mer enn halvparten skiftet imidlertid arbeid fordi de ønsket det. Nesten én av fire som skiftet arbeidsplass, skiftet for å få en mer interessant eller utfordrende jobb. Nesten én av åtte byttet for å få en bedre betalt jobb. Forhold som arbeidstid, arbeidsreise og fysisk og sosialt arbeidsmiljø var årsak til bare en mindre del av jobbskiftene.

Helseendring

Helsetilstanden endrer seg langsomt slik den blir målt i befolkningen som helhet. Men for den enkelte er helsetilstanden ikke kjennetegnet ved stabilitet.

For det store flertallet, tre av fire, var helsetilstanden den samme i 1998 som året før. Av de resterende 25 prosent hadde 14 prosent fått bedre helse og 10 prosent dårligere helse. Nesten to av tre som hadde fått bedre eller dårligere helse i løpet av året, vurderte at endringen var varig. Blant dem som hadde fått dårligere helse, mente halvparten at forverringen var varig.

Andelen som har samme helsetilstand i 1998 som året før, er omtrent den samme i alle aldersgrupper. Den varierer mellom 70 og 80 prosent. Derimot varierer andelen som har fått bedre helse og særlig andelen som har fått varig dårligere helse klart med alder. Blant personer under 50 år er det noen ganske få prosent som har fått varig dårligere helse, mens det blant personer over 60 år var om lag 15 prosent som hadde fått varig dårligere helse.

De 5 prosent som har fått helsen varig forverret, vurderer konsekvensene som alvorlige. Om lag to av tre mener at de nå eller på sikt vil få vansker med å beholde jobben eller skaffe seg et nytt arbeid. Det gjelder i alle aldersgrupper, men blant dem over 60 år er andelen som mener forverringen vil få umiddelbare konsekvenser vesentlig høyere.

Om statistikken

I Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse inngår en panelundersøkelse der et utvalg av 5 000 personer 16-79 år intervjues hvert år. Undersøkelsen ble første gang gjennomført tidlig i 1997. Utvalget suppleres hvert år med nye kull av 16-åringer og med et utvalg av personer innvandret året før. Resultatene ovenfor er basert på undersøkelsene i 1997 og 1998. I 1997 fikk en svar fra 3 890 personer, en svarprosent på 79. I 1998 fikk en svar fra 3 834 personer eller 78 prosent av bruttoutvalget. 3 530 personer svarte både i 1997 og 1998. Førstegangsintervju foretas som besøksintervju. Senere intervjuer skjer med telefon