Lavinntekt i Norge og Europa

Rapporten presenterer resultater om lavinntekt i Norge og andre europeiske land, og egenskaper ved personer med lavinntekt. Rapporten tar utgangspunkt i de resultater fra EU- SILC-undersøkelsen (European Survey on Income and Living Condititions) som er tilgjengelige i Eurostats statistikk og i landenes årlige EU-SILC-kvalitetsrapporter. Rapporten sammenlikner inntektsbaserte indikatorer på lavinntekt hentet fra Eurostats offisielle statistikk for 2004. Ikke-monetære indikatorer på lavinntektsgruppens materielle situasjon er bare tilgjengelige for Norge.

Norge er blant de land i EU-området som ha færrest med lavinntekt: 11 prosent har inntekt under 60 prosent av medianen, mens gjennomsnittet for EU er 16 prosent. I Norge og Norden er det større forskjeller mellom aldersgruppene i andelen med lavinntekt enn i Mellom- og Sør-Europa: Det er særlig blant unge 16-24 (26 prosent) og blant eldre (21 prosent) vi finner mange med lavinntekt i Norge, mens 11 prosent av alle i Norge er under lavinntektsgrensen. For EU 25 er de tilsvarende tallene 20 prosent blant unge og 18 prosent blant eldre, og gjennomsnittet for alle er 16 prosent.

Norge skiller seg også fra resten av landene ved at det er relativt mye høyere andel med lavinntekt blant eldre kvinner (27 prosent), mens andelen med lavinntekt blant eldre norske menn (12 prosent) er omtrent som gjennomsnittet for befolkningen. I Danmark er det nesten ikke forskjell på eldre menn og kvinner: I aldergruppen 65 år og over har 20 prosent av menn og 22 prosent av kvinner lavinntekt. Gjennomsnittet for EU 25 er 20 prosent lavinntekt blant eldre kvinner, og 15 prosent blant eldre menn.

Lavinntekt er mer utbredt blant enslige enn i flerpersonhusholdninger i hele EU-området, men forskjellene er størst i Norden. I Norge har 30 prosent av alle enslige lavinntekt, mot 11 prosent i gjennomsnitt, mens 25 prosent av de enslige og 16 prosent av alle i EU-landene har lavinntekt. I Sør- og Mellom-Europa er det mange med lavinntekt blant familier med 3 eller flere barn, og blant enslige forsørgere. I Norge er ikke barnefamiliene med 3 eller flere barn dårligere stilt enn gjennomsnittet. Blant enslige forsørgere i Norge har 17 prosent lavinntekt, mens andelen med lavinntekt blant enslige forsørgere i EU er dobbelt så høy, 34 prosent.

Norske tall fra EU-SILC 2005 viser at personer med lavinntekt har mindre av materielle goder enn andre: Tre av ti har PC, og halvparten har bil, mens åtte av ti i befolkningen har PC og like mange har privatbil. Nesten dobbelt så mange av de med lavinntekt har problemer med å få endene til å møtes sammenliknet med gjennomsnittet, det gjelder henholdsvis 38 og 21 prosent. De med lavinntekt er også dårligere stilt på de andre indikatorene som belyses her. Det er flere som ikke har råd til ferie, kjøtt eller fisk til middag og å holde boligen tilstrekkelig varm. Det er også flere med lavinntekt som har hatt problemer med å betale sine faste utgifter og som opplever boutgiftene som tyngende. Og mens om lag en av fem i befolkningen har høy boutgiftsbelastning, det vil si de betaler 25 prosent eller mer av inntekten i boutgifter, gjelder dette halvparten av de med lavinntekt.

Det er også flere i lavinntektsgruppen enn i befolkningen som har problemer med råte, fukt eller for lite dagslys i boligen, og med støy, støv eller forurensning i nærmiljøet, men forskjellene er små. Det er imidlertid klart flere som bor trangt (aleneboer på ett rom eller flere personer enn rom) i lavinntektsgruppen enn i befolkningen, henholdsvis 18 og 6 prosent.

Andelen med lavinntekt i Norge har vært den samme i hvert av årene 2003-2005, og det er heller ikke de helt store endringer i materiell situasjon. Den allmenne velstandsøkningen har medført at andelen i befolkningen som synes det er vanskelig å få endene til å møtes sank fra 30 prosent i 2003 til vel 20 prosent i 2005, og også blant de med lavinntekt sank denne andelen fra om lag 50 til om lag 40 prosent. Blant sosialhjelpsmottakere har denne andelen ligget på over 65 prosent i hele perioden. Andelen som har høy boutgiftsbelastning har også vært omtrent den samme for befolkningen under ett gjennom 3-årperioden, om lag 20 prosent. Men mens det har vært nedgang i andelen som bruker mer enn 25 prosent av inntekten til boutgifter i de fleste grupper, har andelen med høy boutgiftsbelastning økt litt i lavinntektsgruppen, fra 47 prosent i 2003 til 53 prosent i 2005. Også blant sosialhjelpsmottakerne ble det flere med høy boutgiftsbelastning fra 2003 til 2005. Det er altså en tendens til at de svakest stilte blir hengende etter i velstandsutviklingen.

Prosjektstøtte: Sosial- og helsedirektoratet.