Langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp

Formål Formålet med analysen er å kartlegge kjennetegn ved personer som mottar økonomisk sosialhjelp, med spesielt fokus på langtidsmottakere av sosialhjelp. Personene som inngår i analysen er personer som mottok økonomisk sosialhjelp i 2004, og for disse er det registrert viktige kjennetegn som stønadstid for årene 1998-2004, demografiske variable og opplysninger om trygd, sysselsetting, utdanning og inntekt. Opplysningene er hentet fra FD-Trygd, NUDB og forskjellige større inntektsregistre i Statistisk sentralbyrå.

Analysen er utført på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet, og resultatene skal nyttes i en stortingsmelding om arbeid, velferd og inkludering.

Stønadstid og demografiske opplysninger

Nesten 129 300 bosatte personer mottok økonomisk sosialhjelp i 2004. Av disse utgjør langtidsmottakerne 52 prosent eller nesten 67 800 personer. Langtidsmottakere er personer som har minst én sammenhengende stønadsperiode av minst seks måneders varighet i løpet av årene 1998-2004. Disse personene er ganske massivt inne i sosialhjelpsordningen. I perioden 1998-2004 har langtidsmottakerne i gjennomsnitt 6,4 stønadsperioder pr. person, og langtidsmottakerne har i gjennomsnitt vært inne i sosialhjelpsordningen i 35 måneder, eller nesten tre år, i løpet av disse syv årene. Av langtidsmottakerne er det også gitt opplysninger for en gruppe som er ganske ekstrem med hensyn på lengden på stønadstiden. Dette er de personene som har mottatt sosialhjelp sammenhengende i hele perioden 2002-2004. Gruppen er liten og omfatter knapt 3 500 personer eller 5 prosent av alle langtidsmottakere, og gjennomsnittlig stønadstid for denne gruppen i perioden 1998-2004 er 66 måneder. For stønadspopulasjonen 2004 er gjennomsnittlig stønadstid 22 måneder, og dette er omtrent samme stønadstid som for stønadspopulasjonen 1996, som påvist i et tidligere arbeid fra Statistisk sentralbyrå, Notater 99/34.

Det er flere menn enn kvinner som mottar sosialhjelp. Dette avspeiler ikke større behov for sosialhjelp blant menn enn blant kvinner, men at menn oftere enn kvinner er søkere av sosialhjelp i familier som trenger slik støtte. Forskjellen i andelen menn og kvinner er spesielt stor for personer med lang stønadstid. For langtidsmottakere som har en gjennomsnittlig stønadstid i perioden 1998-2004 på inntil ett år er andelen menn 56 prosent, mens andelen menn er 65 prosent for langtidsmottakere med stønadstid på mer enn fem år.

Sosialhjelpsmottakere er en ung gruppe, og aldersfordelingen er omtrent den samme for langtidsmottakerne som for alle personer som mottok sosialhjelp i 2004. Sosialhjelp gis som hovedregel bare til personer som er 18 år eller eldre, og ved utgangen av 2004 er gjennomsnittlig alder for langtidsmottakerne 37 år, for stønadspopulasjonen 2004 36 år, og for befolkningen 18 år og over 47 år. Det er videre en sterk positiv korrelasjon mellom personenes alder og gjennomsnittlig stønadstid i perioden 1998-2004.

Sosialhjelpmottakerne, og spesielt langtidsmottakerne, utgjør en klart større andel av befolkningen 18 år og over i Oslo og i en del andre større byer enn i resten av landet. Sosialhjelpsmottakere som er bosatt i Oslo og Bergen har også gjennomsnittlig noe lengre stønadstid enn sosialhjelpsmottakere som er bosatt i landet for øvrig. Dette gjelder både for langtidsmottakerne og for personene i stønadspopulasjonen 2004.

Sosialhjelpsmottakere er klart overrepresentert blant skilte/separerte og ugifte, mens det for enker/enkemenn og gifte er en klar underrepresentasjon. Dette gjelder både for langtidsmottakere og stønadspopulasjonen 2004. For eksempel utgjør separerte langtidsmottakere 5,5 prosent av alle separerte personer 18 år og over, ugifte utgjør 3,2 prosent av alle ugifte, mens enker/enkemenn som er langtidsmottakere utgjør bare 0,8 prosent av alle enker/enkemenn 18 år og over. For de ulike sivilstandskategoriene er imidlertid gjennomsnittlig stønadstid i perioden 1998-2004 klart lengst for enker/enkemenn, og dette har trolig sammenheng med en overvekt av eldre personer i denne gruppen.

Nesten 32 100 førstegenerasjonsinnvandrere mottok sosialhjelp i 2004. Disse personene utgjør 25 prosent av alle sosialhjelpsmottakere og 12 prosent av alle førstegenerasjonsinnvandrere 18 år og over. Av førstegenerasjonsinnvandrere med sosialhjelp er nesten 21 900 personer langtidsmottakere, og andelen langtidsmottakere er betydelig høyere blant førstegenerasjonsinnvandrere som mottar sosialhjelp enn blant alle sosialhjelpsmottakere, henholdsvis 68 prosent mot 52 prosent. Blant førstegenerasjonsinnvandrere som mottar sosialhjelp er 96 prosent av langtidsmottakerne fra ikke-vestlige land, og ikke-vestlige land er sterkt overrepresentert blant førstegenerasjonsinnvandrere som mottar sosialhjelp. Gjennomsnittlig stønadstid i perioden 1998-2004 er imidlertid like lang for langtidsmottakere blant førstegenerasjonsinnvandrere som for alle langtidsmottakere.

Etterkommerne er liten og svært ung befolkningsgruppe, og bare 11 000 av de, i alt, vel 63 900 etterkommere er 18 år eller eldre. Av personene som er 18 år eller eldre mottok 5 prosent sosialhjelp i 2004, og 37 prosent av sosialhjelpsmottakerne var langtidsmottakere. Disse personene har vesentlig kortere gjennomsnittlig stønadstid enn førstegenerasjonsinnvandrere og andre sosialhjelpsmottakere

Trygd, sosialhjelp som viktigste inntektskilde og sysselsetting.

Sosialhjelp forekommer langt hyppigere blant enslige forsørgere med overgangsstønad enn blant uførepensjonister og alderspensjonister. Av enslige forsørgere med overgangsstønad mottok 21 prosent sosialhjelp i 2004, og de tilsvarende andelene blant uførepensjonister og alderspensjonister er henholdsvis 6 prosent og 0,5 prosent. Både for enslige forsørgere som er langtidsmottakere og for alle enslige forsørgere som mottar sosialhjelp er gjennomsnittlig stønadstid forholdsvis kort, mens gjennomsnittlig stønadstid er lengre enn landsgjennomsnittet for uføre- og alderspensjonister som mottar sosialhjelp.

Nesten 32 900 personer, eller 26 prosent av alle personer i stønadspopulasjonen 2004, hadde sosialhjelp som viktigste inntektskilde i 2003. Med sosialhjelp som viktigste inntektskilde menes at sosialhjelpen utgjør høyeste kronebeløp av alle inntektsposter. Personene i denne gruppen har omtrent samme gjennomsnittsalder som alle sosialhjelpsmottakere, men gruppen er kjennetegnet ved forholdsvis mange langtidsmottakere, og betydelig lengre stønadstid enn gjennomsnittet for alle sosialhjelpsmottakere.

Langtidsmottakere er ikke så ofte sysselsatt som andre sosialhjelpsmottakere. Av alle langtidsmottakere var 18 prosent sysselsatt pr. 31.12.2002, mens tilsvarende andel var 27 prosent for alle personer som mottok sosialhjelp i 2004. Både for langtidsmottakere og for andre sysselsatte personer som mottar sosialhjelp er gjennomsnittlig stønadstid kortere enn gjennomsnittet for alle personer som mottar sosialhjelp.

Utdanning

Utdanningsnivået til sosialhjelpsmottakerne var i 2004 mye lavere enn hele befolkningens utdanningsnivå, og det var lavest blant de som mottok stønad i hele perioden 2002-2004. Blant langtidsmottakerne av sosialhjelp var utdanningsnivået lavest i gruppa med lengst stønadstid og høyest i gruppa med kortest stønadstid, men forskjellene var ikke så store. Forskjellene i utdanningsnivå mellom sosialhjelpsmottakerne og hele befolkningen ble mindre med økende alder. Dette gjaldt både for menn og kvinner. Høyest andel av sosialhjelpsmottakere med høyere utdanning finner vi blant de som bodde i Oslo og lavest andel blant de som bodde utenfor de store byene. Det var litt mindre forskjeller i utdanningsnivå mellom førstegenerasjonsinnvandrere som var sosialhjelpsmottakere og alle førstegenerasjonsinnvandrere enn det var mellom de uten innvandrerbakgrunn som var sosialhjelpsmottakere og alle uten innvandrerbakgrunn.  En av ti sosialhjelpsmottakene var i utdanning høsten 2004. Dette var omtrent den samme andelen som for hele befolkningen. En av fire av sosialhjelpsmottakerne som var i utdanning, tok en høyere utdanning. Lengre stønadsperiode betydde lavere andel i utdanning. Andelen mannlige og kvinnelige sosialhjelpsmottakere i ulike aldersgrupper som var registrert i en eller annen utdanning, var om lag den samme. Høyest andel i utdanning var det blant sosialhjelpsmottakere som var bosatt i Trondheim og lavest andel blant de som var bosatt i Oslo. En noe lavere andel av førstegenerasjonsinnvandrere som var sosialhjelpsmottakere var registrert i utdanning enn av alle førstegenerasjonsinnvandrere. Det samme var tilfelle for de uten innvandrerbakgrunn.

Inntekt

En oversikt over sosialhjelpsmottakernes inntekter viser at langtidsmottakere av sosialhjelp har lavere individuelle inntekter og husholdningsinntekter enn resten av befolkningen. Siden svært få er yrkestilknyttet i denne gruppen, er også yrkesinntektene lave. Dette gjenspeiler seg også i størrelsen på flere av de stønadene som tidligere yrkesaktive har krav på. Både sykepenger og arbeidsledighetstrygd er lave for de som har mottatt sosialhjelp over lang tid. En relativt stor andel sosialhjelpsmottakere mottar rehabiliterings- og attføringspenger. Sosialhjelp utgjør nesten 40 prosent av samlet inntekt for denne gruppen, og øker i relativ betydning etter hvert som stønadstiden øker, mens yrkesinntektene på sin side går ned. Det er flest langtidsmottakere i alderen 25 til 39 år, men det er de over 60 år som i gjennomsnitt mottar mest i sosialhjelp. Innvandrere er overrepresentert blant langtidsmottakere. Disse har svak tilknytning til arbeidsmarkedet og har i mange tilfeller ikke fått opparbeidet seg trygderettigheter. De fleste husholdninger med en langtidsmottaker av sosialhjelp består av aleneboende. Det er også i denne husholdningstypen vi finner de med lavest inntekt etter skatt per forbruksenhet. De av langtidsmottakerne som er vedvarende mottakere av sosialhjelp har et inntektsnivå som er noe høyere enn for alle langtidsmottakere, men likevel klart lavere enn for resten av befolkningen. Yrkestilknytningen for denne gruppen av sosialhjelpsmottakere er enda svakere enn for alle langtidsmottakere sett under ett, noe som gir utslag i svært lave yrkesinntekter og et lavt nivå på yrkesrelaterte stønader som for eksempel sykepenger, arbeidsledighetstrygd og rehabiliteringspenger. I tillegg befinner mange i denne gruppen seg utenfor trygdesystemet, ved at relativt få mottar pensjoner fra folketrygden. Sosialhjelp er den helt dominerende inntektskilden og utgjør hele 80 prosent av samlet inntekt for denne gruppen. Ser en på alle sosialhjelpsmottakere under ett, har denne gruppen - ikke uventet - lavere inntekt enn resten av befolkningen. Siden mange her trolig bare mottar sosialhjelp over en begrenset periode, er det likevel flere yrkestilknyttede i denne gruppen enn blant langtidsmottakerne. Yrkesinntekten utgjør over 30 prosent av samlet inntekt, samt at yrkesrelaterte stønader også er høyere. Sosialhjelp utgjør derfor en mindre andel av samlet inntekt blant alle med sosialhjelp, enn blant de med et langvarig stønadsforhold.

Prosjektstøtte: Arbeids- og inkluderingsdepartementet.