Høyere matvarepriser har motvirket nedgangen i oljeprisen

Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands (PIF) måler prisutviklingen i det første omsetningsleddet i den norske varehandelen. Dette gjøres ved å måle priser på norskproduserte varer ut fra produsent og priser på importerte varer inn til importør. Felles for varene i PIF er at de selges til det norske markedet. PIF måler dermed prisutviklingen ett eller flere ledd før norske husholdninger og virksomheter kjøper varen som siste forbruker.

Energiprisene bidrar til betydelige svingninger i prisutviklingen

Fra 2010 og fram til juli 2016 steg PIF totalt 8,4 prosent. Det var imidlertid store svingninger underveis, og da særlig på hjemmemarkedet. Dette kan i stor grad forklares med store svingninger i energiprisene generelt, og oljeprisen spesielt. Oljeprisen vil ha stor betydning for prisutviklingen på hjemmemarkedet. Dette har sammenheng med at noe av råoljen selges til norsk marked, men vel så viktig er prisutviklingen på raffinerte petroleumsprodukter, som i hovedsak utgjør diverse drivstoffer, da disse i stor grad følger oljeprisen.

Prisene på hjemmemarkedet steg betydelig fra slutten av 2010 og inn i 2011, og trakk også PIF totalt med seg. Fra oktober 2010 til mars 2011 steg prisene på hjemmemarkedet 9,1 prosent. I den samme periode steg oljeprisen brent blend fra om lag 80 dollar per fat til om lag 115 dollar per fat, en oppgang på over 40 prosent. I perioden fra mars 2011 og fram til august 2014 holdt oljeprisen seg for det meste mellom 100 og 120 dollar per fat, for øvrig gode tider for norsk økonomi. Dette snudde i andre halvdel av 2014, og fra august 2014 til januar 2015 falt oljeprisen kraftig. Den ble omtrent halvert fra om lag 100 dollar til 50 dollar per fat i perioden, og har siden ikke vært i nærheten av de samme høye nivåene.

Det kraftige prisfallet skyldes i noe grad effekter fra etterspørselssiden, men kanskje først og fremst fra tilbudssiden. Blant annet valgte OPEC, og da særlig Saudi-Arabia, i andre halvdel av 2014 å ikke kutte i oljeproduksjonen i møte med det økte tilbudet av olje. I ettertid kan det synes som det økte tilbudet var og er vedvarende. Dette, sammen med at OPEC ikke har kuttet produksjon, har bidratt til vedvarende lavere nivå på oljeprisen. For PIF betød oljeprisfallet at prisene på hjemmemarkedet falt 7,1 prosent fra september 2014 til januar 2015. Videre fortsatte hjemmemarkedsprisene å svinge og nådde sitt laveste nivå siden 2010, i februar 2016. Da var oljeprisen på bunnivået i perioden, rundt 30 dollar per fat. Prisutviklingen på hjemmemarkedet har siden tatt seg opp, noe som skyldes en oppgang i oljeprisen men også økte fiskepriser.

Svakere kronekurs har trukket opp importprisene

Prisutviklingen på importmarkedet er normalt mindre volatil. Dette kommer blant annet av at det importeres betydelig mindre energivarer enn det produseres, samt at energivarene svinger mye i pris. Utviklingen i importprisene vil imidlertid påvirkes av valutakursen. Dersom kronekursen styrkes vil importprisene målt i kroner bli lavere, altså importvarer blir billigere, og omvendt. Dermed «importeres» det lavere prisvekst i perioder med sterkere kronekurs og høyere prisvekst ved relativt svakere kronekurs.

Importprisene bidro til å dempe veksten i PIF fra mars 2011 til juni 2013 og her spilte valutakursen en betydelig rolle. Kronekursen var relativ sterk i perioden, målt ved den importveide kursindeksen I-44. Sist den norske krona var sterkere enn den var i januar 2013, var i 1982. Perioden med sterk kronekurs sammenfaller med en periode hvor utviklingen i importprisene var nedadgående. Importprisene falt med 4 prosent fra mars 2011 til mai 2013.

Fra mai 2013 til januar 2016 svekket den norske krona seg med om lag 25 prosent, målt ved I-44. Dette var en betydelig endring, også i historisk sammenheng. Endringer i kronekursen må sees i sammenheng med konjunkturer i norsk økonomi, de tilhørende forventingene, svingninger i oljeprisen og rentenivået. Perioden fra 2014 til 2016 var preget av usikkerhet i norsk økonomi blant annet som følge av fallet i oljeprisen. Usikkerhet i norsk økonomi og lavere eksportverdier er faktorer som bidrar til å redusere etterspørselen etter norske kroner, som igjen bidrar til svakere kronekurs. Svekkelsen i kronekursen fra 2013 og utover sammenfaller med de oppadgående importprisene og bidro i stor grad til prisveksten. Importprisene bidro altså til å dempe veksten i samlet PIF fram til midten av 2013, men de har deretter bidratt til å trekke opp prisveksten.

Matvareprisene trakk opp den underliggende prisutviklingen

Dersom energivarer ekskluderes, framkommer det at den underliggende prisutviklingen har vært mer stabil. For PIF eksklusive energivarer, økte prisene 20,7 prosent på hjemmemarkedet fra 2010 til juli 2016, mens PIF samlet sett økte 15,1 prosent i samme periode.

Ved å ekskludere energivarer kommer det også tydelig fram at importprisene sank noe fra 2010 og til midten av 2013 for deretter å stige. Til tross for dette har importprisene fortsatt å være på et lavere nivå enn PIF totalt når energivarer er ekskludert.

Importerte varer vil blant annet være utsatt for global konkurranse, noe som kan bidra til å dempe prisveksten. Prisutviklingen på norskproduserte varer som er skjermet fra utenlandsk konkurranse, vil i større grad følge et norsk kostnads- og konjunkturnivå. I PIF er matvarer største varegruppe på hjemmemarkedet og nest størst for totalen. Dette er også en varegruppe som i stor grad er skjermet fra utenlandsk konkurranse.

Matvareprisene har steget jevnt siden 2010 og har med det vært en viktig bidragsyter for den samlede veksten i PIF. Siden 2010 og fram til juli 2016 steg matvareprisene 31,6 prosent.

De siste åtte månedene har det vært uvanlig stor oppgang i matvareprisene, noe som i stor grad kan tilskrives de høye fiskeprisene dette året. Fra november i fjor til juli i år har matvareprisene samlet sett økt 9,5 prosent i en periode der fiskeprisene har gått opp 30,4 prosent. Høy etterspørsel, særlig etter laks, har bidratt til å dra opp prisene. De gode tidene i oppdrettsnæringen kan også ha bidratt til at prisene på dyrefor, som også inngår under matvarer, har steget 5,3 prosent i samme periode. Veksten i matvareprisene bidro for øvrig til at PIF totalt steg 2,4 prosent fra juli i fjor til juli i år, til tross for fall i energiprisene.