Internasjonale prisnivåindekser

Hamburgere og statistikk

Publisert:

15. oktober 2010

På reise i utlandet sammenlikner vi ofte prisen på ulike varer med prisen i Norge: Er skoene billigere eller dyrere enn hjemme? Etter en rask valutaomregning konkluderer vi muligens med at: Jo, de er noe billigere. Når vi så kommer hjem, stiller vi oss kanskje et mer generelt spørsmål: Hvordan er egentlig prisnivået i - er det dyrt eller billig? Og - alt etter hvor vi har vært - svarer vi noe i retning av at: Klær er jo billig, men matvareprisene er omtrent som her. Bensinen, derimot, er dyr.

Forfatter: Tom Andersen Langer / Knut Linnerud

Hvis vi skulle ønske å gi et litt mer presist svar på et slikt spørsmål, kan vi ty til statistikken: Vi kan for eksempel bruke Big Mac-indeksen eller vi kan gå til internasjonale prisnivåundersøkelser.

Burgernomics

Tidsskriftet The Economist publiserte i 1986 sin nå berømte Big Mac-indeks for - som de selv sier - å gjøre prisindeksteori litt mer ”fordøyelig”! Opprinnelig ble den nok laget med en munter undertone (”verdens beste økonomiske indikator basert på et fastfood-produkt”), men etter hvert har den oppnådd en viss grad av anerkjennelse.

The Economist benytter samme metoder og prinsipper som i de store internasjonale kjøpekraftssammenligningene. Det beregnes en kjøpekraftsparitet basert på en pris fra hvert land, som så sammenlignes med prisen i USA. I praksis omregnes alle nasjonale priser til US-dollar ved bruk av valutakurser. Videre bearbeiding leder fram til en prisnivåindeks, og på det grunnlaget analyseres landene (valutaene) og forskjeller i kjøpekraft.

Kjøpekraftsparitet - et eksempel

Prisen på en Big Mac i Danmark er 28,50 i danske kroner, i Norge er den 45 norske kroner.

Kjøpekraftspariteten for varen beregnes som 28,50/45 noe som gir 0,633. Denne pariteten gir et mål for bytteforholdet mellom landene uttrykt i enheten danske kroner / norske kroner . Pariteten ligner slik sett på en valutakurs. For å tydeliggjøre forskjeller i prisnivåer (for varen) beregnes en prisnivåindeks mellom landene. Indeksen framkommer ved at pariteten divideres med den faktiske valutakursen (0,93) mellom de to landene, dvs. (0,633/0,93) *100 = 68,1. Prisnivåindeksen sier at en Big Mac i Danmark er nesten 32 prosent billigere enn i Norge.

På samme måte beregnes prisnivåindekser for en kurv med varer, for eksempel matvarer.

Analysen i The Economist bygger på teorien om en likevekts valutakurs som på lang sikt vil nærme seg kjøpekraftspariteten for en valuta. Dette bygger på en forutsetning om at alle varer (globalt) omsettes internasjonalt og i perfekt fungerende markeder. Under slike forutsetninger over tid vil de samme prisnivåene observeres på tvers av land.

En interessant statistikk

Utgangspunktet er utvilsomt kreativt og fanger interesse nettopp med sin enkelhet. Analysen er basert på data med relativt høy aktualitet, men satt på spissen sier vel denne indeksen først og fremst noe om prisnivåforskjeller for Big Mac i ulike land målt i US dollar. Og med mindre man reiser til USA eller andre land, er det vanskelig å nyttiggjøre seg den påviste prisnivåforskjellen.

Analysen og kommentarene gjør dette mer interessant ved at det generaliseres fra Big Mac til makroøkonomi generelt. Supplerende analyse krydrer temaet ved blant annet å vise til empiri som antyder at en 10 prosent undervaluering av en valuta i Big Mac-indeksen på 1 års sikt kan generere en styrking av valutaen med inntil 3,5 prosent. Vi må anta at dette ikke er et generelt resultat med gyldighet for alle valutaer.

Er hamburgere representative?

Fra et prisstatistisk ståsted er det nærliggende å stille spørsmål om hvor representativ en hamburger er når en skal sammenligne prisnivåer på tvers av land - og når man dessuten egentlig ønsker å si noe om de nasjonale valutakursene i forhold til USD. Kan en Big Mac representere de underliggende pris- og kostnadsforhold i landene? For mange amerikanere faller det kanskje naturlig å tenke at en Big Mac er representativ overalt. I USA er trolig hamburgere mye vanligere i forbruket enn hva tilfelle er i mange europeiske land. Kanskje er det slike underliggende forskjeller som har ført til etablering av tilsvarende indekser basert på andre produkter, for eksempel ’cafe latte-indeksen’, hvor den bakenforliggende ideen er den samme.

Big Mac-indeksen for utvalgte land. 2010. Norge=100

Figur 1 viser prisnivåforskjeller for utvalgte land. For å gjøre dette noe mer relevant sett fra et norsk ståsted er Norge valgt som sammenligningsland (= 100).

Norge har det høyeste prisnivået, selv om vi inkluderer de øvrige landene som er med i The Economists oversikt. Også de andre nordiske landene og Sveits ligger høyt oppe på listen, og alle ligger over europeiske nivåer generelt. Prisnivået i USA ligger om lag på halvparten av det norske. The Economist benytter blant annet slike prisnivåforskjeller i sin analyse av valutaene. I en analyse kun basert på kjøpekraftsparitet kan valutaene til disse landene anses som overvurdert. Men i mange tilfelle kan en slik analyse bli for enkel. En valutakurs for et land blir også påvirket av andre økonomiske forhold og faktorer.

Statistikk og hamburgere

Sammenlignet med The Economist sin undersøkelse er den europeiske kjøpekraftsundersøkelsen (European Comparison Program - ECP) og den globale undersøkelsen (International Comparison Program - ICP) langt bredere og har inkludert et større utvalg av varer og tjenester. ECP hadde i 2009 et utvalg for dagligvarer på vel 460 ulike produkter. Undersøkelsene formidler dessuten langt mer informasjon om landene og økonomi.

Figur 2 viser prisnivåindekser for gruppen matvarer. SSB publiserer jevnlig resultater fra prisnivåundersøkelser for europeiske land. Hvert tredje år publiseres også volumtall for landene, og dette muliggjør sammenligninger av bruttonasjonalprodukt totalt og undergrupper, herunder konsum i husholdninger med videre. I de periodisk større rapporteringene tas det også hensyn til at en ikke uvesentlig del av husholdningenes konsum i mange land er basert på offentlige tjenester knyttet til utdanning, helse med videre. Dette omfatter varer og tjenester som ikke generelt omsettes i vanlige markeder eller er sterkt subsidiert. Tilsvarende tall fra ICP publiseres om lag hvert femte år og omfatter i praksis de fleste større land i verden.

Hva sier ECP om forskjeller i prisnivåer mellom de europeiske landene? Figur 2 tar utgangspunkt i resultater fra 2009 og prisnivåene for husholdningenes konsum av matvarer eksklusive drikkevarer. Norsk prisnivå er også her satt lik 100. Figuren omfatter de samme landene som figur 1, unntatt USA og euroområdet (som gruppe).

Prisnivåindeks matvarer. Utvalgte land. 2009. Norge=100

Også i ECP er prisnivåene for nordiske land og Sveits høye. Et generelt inntrykk er at forskjellene mellom de europeiske landene er mindre. Internasjonale kjøpekraftsundersøkelser har pekt på sammenhenger mellom høyt nivå på BNP per innbygger og prisnivåer. I praksis har forskjeller i prisnivåer mange og sammensatte årsaker.

De som handler i dagligvareforretninger, har sikkert registrert at mange matvarer har blitt erstattet av produkter av utenlandsk opprinnelse. Dette gjelder også forbrukerteknologi, slik som TV, PC, mobiltelefoner og så videre, samt klær og skotøy. Økt internasjonal handel preger i stor grad vårt forbruk. Denne vridningen i produksjonen av dagligvarer og andre produkter skaper, og vil nok på sikt bidra til, en viss utjevning av priser og prisnivåer på tvers av landene.

Samvariasjon mellom Big Mac-indeksen og ECP-indeksen

Langt på vei samme resultat?

I figur 3 sammenlignes hamburgerindeksen og ECP for utvalgte europeiske land. Til tross for enkelte nivåforskjeller er det relativt godt samsvar mellom resultater fra de to statistikkene. De nordiske landene og Sveits skiller seg klart ut sammenlignet med andre land som er omfattet av ECP. Sverige kommer skjevt ut med et høyt prisnivå målt i Big Mac undersøkelsen. Dette har trolig sammenheng med at svensk valuta har variert en del gjennom 2009 og i perioder i 2010. En styrking eller svekking av et lands valutakurs slår i praksis direkte ut i prisnivåindeksen.

Figuren viser også prisnivåer for noen nyere EU-land og søkerland. Landene har prisnivåer omkring halvparten av norsk nivå. Prisnivåene måles generelt noe høyere i ECP-sammenheng. Dette kan også tolkes som at bruk av en Big Mac i slike undersøkelser innebærer at de underliggende pris- og kostnadsforhold i landene undervurderes.

Utgangspunktet for en Big Mac-indeks er kreativt gjennom valg av én vare. Til tross for et enkelt utvalg må vi anta at det er usikkerhet knyttet til prismålingene. Men Big Mac og ECPs undersøkelser for 2009 gir langt på vei det samme bildet av prisnivåer på tvers av land.