Utgifter til utviklingshjelp i OECD-land (opphørt), 1998

Nivået på utviklingshjelpen måles vanligvis i prosent av bruttonasjonalinntekt (BNI). I 1970 vedtok FN at utviklingshjelpen burde utgjøre 0,7 prosent av BNI. Norge, Sverige og Danmark oppnådde dette målet i løpet av 1970-tallet. I 1998 var det foruten de tre skandinaviske landene kun Nederland som tilfredsstilte dette målet. For OECD som helhet økte andelen fra 0,22 prosent til 0,23 prosent av BNI fra 1997 til 1998. Dette tilsvarer en veid volumendring, det vil si korrigert for pris- og valutakursutvikling, på 8,9 prosent for OECD-landene.

Økningen i utviklingshjelpen fra 1997 til 1998 er et vendepunkt etter fem år med sammenhengende nedgang. Det er særlig enkelte av G7-landene som har økt sine bidrag i 1998 sammenlignet med tidligere år. Dette gjelder særlig de største bidragslandene, Japan og USA, som økte sine bidrag med henholdsvis 14,2 og 18,2 prosent fra 1997 til 1998. Italia hadde den største prosentvise økningen med 86,1 prosent i samme tidsperiode. Dette skyldes dels at 1997 var et år med uvanlig lav bidragshjelp fra Italia. Storbritannia økte sin utviklingshjelp med 11,7 prosent i 1998. Dette reflekterer deres egne mål om å øke utviklingshjelpen med 25 prosent innen 2001.

Norges bistand til utviklingshjelp økte fra 0,86 prosent i 1997 til 0,91 prosent av BNI i 1998. Blant OECD-landene er det kun Danmark som har en høyere bidragsgrad med 0,99 prosent av BNI i 1998. Målt i dollar økte den norske bistanden med 1,1 prosent i løpende priser. Volumendringen, det vil si konstante 1997-priser, viser en økning på 8,4 prosent i samme tidsrom. Dette er litt lavere enn OECD-gjennomsnittet på 8,9 prosent.

Tabeller:

• Tabell 1 Offentlige utgifter til utviklingshjelp. 1994-1998