Offentlige finanser

Vil pensjonsreformens mål nås?

Publisert:

Pensjonsreformen vil styrke statsfinansene relativt kraftig, særlig som følge av økt sysselsetting. Men den langsiktige årlige veksten i offentlige pensjonsutgiftene vil ikke dempes, selv om dette er et av hovedmålene for reformen. Pensjonsreformen kan også øke inntektsforskjellene blant alderspensjonistene.

Dette viser beregninger som forskerne Erling Holmøy og Kyrre Stensnes har gjort. Ved hjelp av økonomiske modeller undersøker de i hvilken grad reformen vil virke etter hensikten fram mot år 2050. Noen av funnene oppsummeres nedenfor.

Tre hovedmål

Ifølge forskerne har pensjonsreformen som trer i kraft i 2010 tre hovedhensikter. Det ene målet er å dempe veksten i Folketrygdens utgifter til alderspensjon, slik at statsfinansene styrkes etter hvert som aldringen av befolkningen gjør seg gjeldende. Det andre er å stimulere arbeidstilbudet. Det tredje er å opprettholde fordelingsprofilen i dagens pensjonssystem.

Statsfinansene styrkes

Holmøy og Stensnes finner at reformen styrker statsfinansene betydelig. Dersom effekten tas ut i redusert arbeidsgiveravgift, kan denne ligge ca. 10 prosentpoeng lavere i 2050 sammenlignet med et scenario uten reform. Det skyldes i hovedsak at arbeidstakerne utsetter pensjoneringen, og at de jobber mer som yrkesaktive. Sammenlignet med en utvikling uten reform, vil reformen øke sysselsettingen med 8 prosent fram mot 2020 og 11 prosent fram mot 2050.

Svak effekt på den langsiktige veksten i pensjonsutgiftene

Forskerne finner imidlertid at det meste av styrkingen av statsfinansene er en engangseffekt, selv om det tar tid å realisere den. Spesielt vil pensjonsutgiftene etter noen tiår vokse omtrent like raskt som i scenariet uten reform, men fra et betydelig lavere nivå. Dette resultatet er overraskende i lys av intensjonen bak delingstallet og at levealderen øker med ca. 8 år frem til 2050. Årsaken er at veksten i den gjennomsnittlige pensjonsytelsen blir sterkere, og dette oppveier effekten av at veksten i antall pensjonister avtar. Høyere veksttakt i ytelsene skyldes for det første at folk vil arbeide mer og dermed tjene opp flere pensjonsrettigheter. For det andre blir lønnsveksten noe sterkere, og pensjonsrettighetene indekseres med lønnsveksten. Økningen i arbeidstilbudet, og dermed i skattegrunnlagene, forsterkes noe over tid. Dette gjør at rommet for å senke arbeidsgiveravgiften forsterkes noe over tid. Men selv om reformen i noen grad reduserer behovet for årlige økninger i skattesatsene etter 2020, vil det også etter reformen være slik at offentlige utgifter, inklusive pensjonsutgiftene, på lang sikt vil vokse betydelig raskere enn skattegrunnlagene.

Øker forskjeller i pensjonsinntekt

Pensjonsreformen bidrar også til øke inntektsforskjeller blant pensjonister. Særlig kjønnsgapet i gjennomsnittlig pensjonsinntekt kommer til å øke. Hovedårsaken er sterkere sammenheng mellom pensjon og inntekt, og inntektene er mer ujevnt fordelt enn dagens alderspensjonsytelser.

Les hele analysen ” Will the Norwegian pension reform reach its goals?

Kontakt