Rapporter 2015/27

Utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse

Velferdseffekter av redusert selskapsbeskatning i Norge

Hvis den norske selskapsskatten blir redusert fra 28 til 25 prosent, vil dette kunne bidra til å bedre den samfunnsøkonomiske effektiviteten i den norske økonomien.

Dette er hovedresultatet i rapporten Velferdseffekter av redusert selskapsbeskatning i Norge av Geir H. M. Bjertnæs. I rapporten kvantifiserer forskeren velferdseffekten av å redusere selskaps- og kapitalinntektsskatten fra 28 til 25 prosent ved hjelp av likevektsmodellen MSG6. Prosjektet er finansiert av Finansdepartementet, i forbindelse med skatteutvalgets arbeid i 2014.

Debatt om selskapsskatt

Et økende omfang av multinasjonale selskap lokaliserer og investerer i virksomhet i land med lav skatt. Med strategisk skatteplanlegging flyttes overskudd fra land med høy skatt til land med lav skatt. Det har ført til skattekonkurranse. De fleste EU-landene har valgt å redusere sin selskapsbeskatning. Den norske selskapsskattesatsen har ligget på 28 prosent frem til 2014, da den ble redusert til 27 prosent. Dette har ført til en debatt om hvorvidt den norske selskapsskattesatsen bør reduseres ytterligere. Denne studien analyserer velferdseffekten av å redusere den norske selskapsbeskatningen fra 28 til 25 prosent med hjelp av MSG6- modellen.

Mulige velferdsgevinster

Studiens viser at en provenynøytral skattereform der selskapsskatten reduseres, kan generere en velferdsgevinst. Hovedforklaringen er at redusert selskaps- og kapitalinntektsbeskatning reduserer rentefradraget og dermed også overinvestering i bolig. Skatteletten stimulerer også produktiviteten i produksjonen og sluttforbruket, og dermed velferden. I tilfeller der redusert selskapsbeskatning fører til et redusert kapitalavkastningskrav, vil investeringene øke. Dette øker kapital per arbeider, som i modellen igjen presser opp lønningene. Dermed øker tilbudet av arbeid, som sammen med økningen i realkapitalbeholdningen, genererer en økning i BNP. Dette gir økte konsummuligheter, og økt velferd.

Mulige negative effekter

Studien viser flere scenarioer, og finner at velferdseffekten er marginalt negativ i et mer pessimistisk scenario der slik skattelette ikke stimulerer investeringene. Studien viser også at ulempen ved reformen er at deler av skatteletten tilfaller utenlandske kapitaleiere. Dessuten vil økningen i inntektsskatten øke skattekilen i arbeidsmarkedet. Lavere avkastning av å arbeide reduserer arbeidstilbudet, og forsterker på denne måten velferdskostnaden forbundet med at arbeidstilbudet påvirkes av skatter.

Mer om metode

Studien benytter den intertemporale, disaggregerte generelle likevektsmodellen MSG6 for norsk økonomi til å kvantifisere velferdseffekten av å redusere selskaps- og kapitalinntektsskatten. Den offentlige budsjettbalansen opprettholdes ved en samtidig økning i skatten på personinntekt.

Mange aspekter ved endringer i selskaps- og kapitalbeskatning, slik som fordelingseffektene og mulig økt skatteomgåelse ved at arbeidsinntekt føres som kapitalinntekt, er utelatt i denne analysen. Dette er også relevante velferdsøkonomiske effekter som vil modifisere konklusjonene fra modellanalysen, med mindre de kan motvirkes ved å endre andre skatter.

Se relatert artikkel

Om publikasjonen

Tittel

Velferdseffekter av redusert selskapsbeskatning i Norge. Utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse

Ansvarlig

Geir H. Bjertnæs

Serie og -nummer

Rapporter 2015/27

Utgiver

Statistisk sentralbyrå

Emner

Offentlig forvaltning , Skatt for næringsvirksomhet

ISBN (elektronisk)

978-82-537-9165-4

ISBN (trykt)

978-82-537-9164-7

ISSN

1892-7513

Antall sider

27

Målform

Bokmål

Om Rapporter

I serien Rapporter publiseres analyser og kommenterte statistiske resultater fra ulike undersøkelser. Undersøkelser inkluderer både utvalgsundersøkelser, tellinger og registerbaserte undersøkelser.

Kontakt