Valgaktuelt 2005

Miljøskattenes andel av skatteinntektene synker

Publisert:

Statens inntekter fra miljøskatter har de siste årene utgjort en stadig mindre del av de totale skattene på tross av at de har økt jevnt og trutt siden 1991. I 2004 ble det betalt inn 52 milliarder kroner i miljøskatter i Norge. Dette utgjorde 6,9 prosent av de totale skatteinntektene. Ulike fritaksregler fører imidlertid til at det ikke alltid er de som forurenser mest som betaler mest.

Forfatter: Tone Smith

Miljøskatter kan være et viktig miljøpolitisk redskap i tillegg til miljølovgivning. Miljøskatter er et markedsbasert instrument som har som mål å sette en pris på miljøpåvirkninger og/eller miljøkostnader. Målet er å stimulere både produsent og forbruker til ansvarlig bruk av naturressursene og til å begrense miljøbelastningene fra sine aktiviteter/forbruk. I praksis gjøres det avveininger mot andre interesseområder i politikken, slik som konkurranseevne, distriktspolitikk og sysselsetting. Dette kommer blant annet til uttrykk i ulike typer fritaksregler, med den konsekvens at det ikke nødvendigvis er den som forurenser som også betaler.

Totale miljøskatter og miljøskatter som andel av totale skatteinntekter. 1991-2004*. Mill. kroner og prosent

Definisjon av miljøskatt

SSB benytter Eurostats definisjon av hva som er en miljøskatt (Eurostat, 2001): "A tax whose tax base is a physical unit (or a proxy of it) of something that has a proven, specific negative impact on the environment".

 

Det er det som beskattes, og ikke den eksplisitte motivasjonen for skatten, som avgjør om skatten regnes som en miljøskatt eller ikke. Det betyr at en skatt kan ha et annet hovedformål enn miljø, og likevel bli klassifisert som miljøskatt (for eksempel årsavgift på bil). Tallene som presenteres her er de som i nasjonalregnskapet blir definert som miljøskatter.

Nedgang fra 1994

I perioden 1991-2004 økte miljøskattene med 125 prosent (målt i løpende priser). Miljøskattenes andel av de totale skattene ligger derimot på omtrent samme nivå i 2004 som de gjorde i 1991 - det vil si om lag sju prosent. Andelen var helt oppe i ni prosent i 1994, som var det høyeste nivået i perioden. To år senere presenterte Grønn skattekommisjon (se egen boks) sine anbefalinger om en forskyvning i skattebetalingen til fordel for forbrukere og næringsliv som oppførte seg miljøvennlig. Siden den gangen har imidlertid andelen miljøskatter blitt stadig mindre, og de siste årene flatet ut på rundt sju prosent.

Miljøskattenes andel av totale skatteinntekter1, Norge og EU (15). 1991-2004*. Prosent

Grønn skattekommisjon

Grønn skattekommisjon fikk i oppdrag fra regjeringen å se på hvordan økonomiske virkemidler kunne brukes for å dreie økonomien i en mer miljøvennlig retning. Kommisjonen la fram sin utredning i 1996 (NOU). Grønn skattekommisjon foreslo å vri skattebyrden fra skatt på arbeid til skatt på lite miljøvennlig forbruk, uten å øke det totale skatte- og avgiftstrykket. Prinsippet om at forurenser skal betale ble slått fast.

Ikke lenger høyere andel miljøskatter enn EU

Sammenlikner vi Norge og EU (15) gjennom tiårsperioden 1991-2001, ser vi at Norges andel av miljøskatter lå godt over EU-gjennomsnittet i det meste av perioden. I 2000 og 2001 var det imidlertid blitt kun 0,5 prosent forskjell. EU-gjennomsnittet har ligget innenfor et intervall på 6-7 prosent i hele perioden, mens tall for Norge altså har landet på rundt sju prosent de siste årene, etter å ha vært helt oppe i ni prosent.

Energi- og transportskattene dominerer

Av miljøskattene er energi- og transportskattene de viktigste (målt i kroner). I 2004 sto hver av disse skattegruppene for over 48 prosent av miljøskattene. Energiskatter inkluderer skatter på energiprodukter brukt til både transport og stasjonære formål. Transportskatter inkluderer skatter knyttet til eierskap og bruk av motorkjøretøy, transportutstyr og relaterte transporttjenester.

Miljøskattenes andel av totale skatter, etter type miljøskatt. 1991-2004*. Prosent

De andre miljøskatter utgjorde til sammen nesten tre prosent av miljøskattene, og spiller dermed en marginal rolle for de totale skatteinntektene. Allikevel kan de spille en viktig rolle i forhold til å begrense ulike miljøbelastninger (for eksempel drikkevareemballasje). Forurensningsskatter inkluderer skatter på målte eller estimerte utslipp til luft og vann, behandling av avfall og støy. Ressursskatter inkluderer skatter på naturressurser. Imidlertid er skatter på utvinning av mineraler og petroleum som har som formål å fange opp ressursrenten ekskludert. Ressursskattene er dermed tilnærmet lik null i Norge.

Som figuren viser, har det vært en svak, men jevn endring i forholdet mellom de ulike typene miljøskatter siden 1991. Energiskattenes betydning er blitt redusert (fra 63 til 49 prosent), samtidig som transportskattenes andel har økt (fra 36 til 49 prosent). Forurensningsskattenes andel er mer en doblet, men utgjør allikevel en minimal del av totalen.

... men det er ikke forurenser som betaler

En nordisk rapport (DST, 2003) på temaet slår fast at skattebelastningen ikke er likt fordelt mellom forbrukerne av energi. Dette fenomenet ser vi i alle de nordiske (1) landene. Dette skyldes ulike former for unntaksregler og refusjonsordninger for enkelte næringer. Mest påfallende er det at industrien står for gjennomsnittlig 50 prosent av energiforbruket i de nordiske landene, men kun betaler omtrent 5 prosent av energiskattene. Motsatt er det for husholdningene, som bruker gjennomsnittlig 20 prosent av energien men bidrar med om lag 50 prosent av energiskattene.

Bensinavgift og bensinforbruk, etter næring. 2001. Prosent

Nedenfor har vi valgt ut to eksempler fra 2001. CO 2 -eksemplet viser at det er stor forskjell på hvem som forurenser og hvem som betaler miljøskatt, mens bensin-eksemplet viser at det finnes områder hvor det er godt samsvar mellom hvem som forbruker produktet og hvem som betaler de tilhørende miljøskattene.

De mest forurensende næringene har ofte fritak

I figuren går det tydelig fram at olje- og gassnæringens andel av totale CO2 -avgifter er mye større enn næringens andel av totale CO2 -utslipp. Næringen står for cirka 25 prosent av CO2 -utslippene, men betaler hele 50 prosent av CO2 -avgiftene. Denne forskjellen skyldes både at en del næringer er fritatt eller betaler lavere avgift, samt at olje- og gassindustrien betaler en relativt høyere avgift. Likevel er ikke fritakene fra denne skatten så utbredt som de er for energiskattene totalt sett.

Et annet aspekt som påpekes i den nordiske rapporten (DST, 2003) er at det gjerne er de forurensningsintensive (næringer som har store utslipp i forhold til verdiskapningen) som blir fritatt for miljøskatter. Dette forsterker misforholdet mellom hvem som forurenser og hvem som betaler. Den nordiske rapporten konkluderte med at generelt betaler næringene mindre for CO2 -utslippene, jo mer utslippsintensive de er. Det er altså ikke forurenser som betaler. Allikevel viser det seg at skattebyrden er mer jevnt fordelt når det gjelder CO2 -skatter enn for de tradisjonelle energiskattene.

En analyse av bensinforbruk og betaling av bensinavgift viser at "forurenser betaler"-prinsippet i mye større grad er fulgt for dette produktet. Dette skyldes i hovedsak at fritak og refusjonsordninger er lite utbredt for bensin.

CO2-avgift og CO2-utslipp, etter næring. 2001. Prosent



Referanser

DST (2003): Energy Taxes in the Nordic Countries - Does the polluter pay ?. Final report til Eurostat.

Eurostat (2003): Environmental Taxes in the European Union 1980 - 2001 . First signs of a relative " green tax shift ". Statistics in focus, Environment and Energy, Theme 8 - 9/2003, Eurostat.

Eurostat (2001): Environmental taxes - A statistical guide . Methods and nomenclatures, Theme 2 - Economy and Finance, Eurostat.

NOU (1996): Grønne skatter - en politikk for bedre miljø og høy sysselsetting . NOU 1996:9.


(1) Rapporten omhandler ikke Island.

(2) I denne artikkelen brukes betegnelsen "miljøskatter" om "miljørelaterte skatter". Se også Næss og Smith (2009) Environmentally related taxes in Norway og Bruvoll (2009) Måling og feilmåling av miljøavgifter.


Tabeller:

Kontakt