Valgaktuelt 2009

Mest til helse- og sosialtjenester

Publisert:

Sammensetningen av offentlig forvaltnings utgifter endret seg i perioden 1995-2008. Helse- og sosialrelaterte tjenester har vokst mest og er i dag den største utgiftsposten, mens andelen til forsvar, næringsøkonomiske formål og veitransport er redusert.

Forfatter: Geir Johansen

I 2008 var det offentliges totale utgifter 957,4 milliarder kroner. Denne artikkelen belyser hvordan ulike formål er blitt prioritert over tid, ved å fokusere på andeler av de totale offentlige utgiftene etter hovedtyper av formål1.

Helsetjenester og sosial beskyttelse er den største utgiftsgruppen for offentlig forvaltning når man sorterer etter formål. Her inngår utgifter til spesialisthelsetjenesten, pleie og omsorg samt sosiale tjenester som alders- og uførepensjoner.

I 2008 utgjorde kostnader til disse formålene 543,9 milliarder kroner, tilsvarende 56,8 prosent av de totale offentlige utgiftene. I 1995 utgjorde denne utgiftsgruppen 51,4 prosent. Utgiftsandelen har likevel sunket noe de siste årene etter en topp i 2005 på 57,9 prosent.

Siden staten tok over driften av sykehusene i 2002, har utgiftene til sykehustjenester utgjort i overkant av 11 prosent av det offentliges totale utgifter. I 2008 utgjorde statsforvaltningens utgifter til sykehustjenester 75,6 milliarder kroner.

Kommunale utgifter til pleie og omsorg var i 2008 på 65,4 milliarder kroner, eller 6,8 prosent av de totale offentlige utgiftene. Dette er en økning fra årene 2004-2006, hvor andelen var 6,6 prosent. I perioden 2001-2004 sank derimot andelen, fra 7,1 prosent til nevnte 6,6 prosent. Investeringene i pleie- og omsorgssektoren var svært høye på slutten av 1990-tallet og tidlig på 2000-tallet. Dette kan ses i sammenheng med Handlingsplanen for eldreomsorgen og utbygging av kommunale omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Nedgangen i andelen utgifter til pleie og omsorg etter 2001 skyldtes at investeringene ble redusert til et mer normalt nivå.

Utdanning

Utdanningssektoren er den nest største utgiftsgruppen. Her inngår utgifter til grunnskole, videregående skoler, universiteter og høgskoler.

Sektoren er preget av en del svingninger i utgiftene fra år til år. Dette skyldes blant annet fluktuasjoner i investeringene innenfor sektoren. I 2008 var utgiftene til utdanning 128,1 milliarder kroner, tilsvarende 13,4 prosent av de totale offentlige utgifter. Dette er den laveste andelen av det offentliges totale utgifter siden 1996. Ser man på utviklingen i de senere årene, har andelen av utgiftene til utdanning gått jevnt nedover siden 2003, da utdanning utgjorde 14,2 prosent av det offentliges utgifter.

Andelen av utgiftene til høyere utdanning har gått svakt ned de siste årene. I 2008 og 2007 utgjorde kostnadene til universiteter og høgskoler 3,3 prosent av de offentliges totale utgifter. Dette er en nedgang siden 2006 da utgiftene til høyere utdanning utgjorde 3,5 prosent.

Næringsøkonomiske formål (utenom veitransport)

Næringsøkonomiske formål omfatter blant annet subsidier til landbruk og utgifter til transport på sjø og jernbane, samt sysselsettingstiltak og utgifter til diverse tilsyn. I 2008 utgjorde denne utgiftsgruppen 47,7 milliarder kroner, tilsvarende 5 prosent av de offentlige utgiftene. Det er betydelig lavere sammenlignet med 1995, da andelen var på 7,2 prosent.

Nedgangen skyldes blant annet lav vekst i landbrukssubsidiene. Dette er hovedgrunnen til at andelen av utgiftene brukt til jordbruksformål har falt fra 3,0 prosent i 1995 til 1,5 prosent i 2008. En annen forklaring på nedgangen i utgifter til næringsøkonomiske formål er den utflatende og deretter fallende arbeidsledigheten i perioden 2003-2007, som reduserte behovet for sysselsettingstiltak. I tillegg er driftsutgiftene i Aetat inkludert i denne kategorien fram til 2005. Etter opprettelsen av Nav ble disse flyttet til helsetjenester og sosial beskyttelse. I 2005 utgjorde utgiftene til Aetat om lag 2,3 milliarder kroner.

Utgifter til jernbanetransport, som var preget av store enkeltinvesteringer i årene 1998 og 2000 i forbindelse med byggingen av Gardermoen-banen, har ligget stabilt på 0,7-0,8 prosent av offentlig forvaltnings totale utgifter fra og med 2001.

Veitransport

Utgifter til veitransport omfatter alle typer veiinvesteringer, inkludert de som finansieres av bompenger og forskudd fra private. I tillegg kommer driftstilskudd til næringsvirksomhet tilknyttet veitransport.

I 2008 var kostnadene til dette formålet 35,8 milliarder kroner, tilsvarende 3,7 prosent av det offentliges totale utgifter. Dette er en vesentlig lavere andel enn i 1995, da utgifter til veitransport utgjorde 4,3 prosent. Likevel har andelen av utgiftene fordelt til veitransport vist en stigende trend siden 2003, da andelen var 3,0 prosent.

Forsvar

Utgiftene til forsvarsformål viser en betydelig nedgang i perioden 1997-2005. I 1997 utgjorde utgifter til forsvaret 5,2 prosent av offentlige utgifter. I 2002 til 2005 gikk andelen ned fra 4,5 prosent til 3,7 prosent. I 2006-2008 har utgiftene til forsvar ligget stabilt på 4,0 prosent av totale utgifter, og i 2008 utgjorde dette 38,2 milliarder kroner.

Generell tjenesteyting (utenom bistand og utenriksformål samt renteutgifter)

Her inngår utgifter til utøvende og lovgivende organer, samfunnsplanlegging og sektorovergripende administrasjon.

Tidsserien for utgiftene til dette formålet inneholder et betydelig brudd mellom 2000 og 2001. I 2001, grunnet introduksjon av ny kontoplan for KOSTRA, ble deler av konsumet som tidligere hadde ligget under formålet boliger og nærmiljø, samt miljøvern, flyttet til generell tjenesteyting. Dette førte til en økning i andelen av de totale utgiftene fra 3,9 prosent i 2000, til 5,4 prosent i 2001. Fra 2001 til 2006 sank andelen hvert år, til 4,4 prosent i 2006. De to siste årene har andelen igjen økt. I 2008 var andelen 4,7 prosent eller 45 milliarder kroner.

Renteutgifter

Renteutgiftene til offentlig forvaltning har i perioden 1995-2008 økt mindre enn offentlige utgifter totalt, slik at den prosentvise andelen av de totale utgiftene har falt fra 5,9 prosent i 1995, til 3,8 prosent i 2008. Renteutgiftene blir påvirket av låneporteføljens størrelse og rentenivå. Det offentliges renteutgifter var i 2008 på 36,4 milliarder kroner.

Internasjonal bistand og andre utenriksformål

Utgifter til internasjonal bistand og andre utenriksformål lå stabilt på ca 2,3 prosent av totale offentlige utgifter i perioden 1995 til 2004. Siden har andelen av utgiftene til dette formålet økt, til 2,7 prosent i 2007 og 2008. I 2008 utgjorde dette 25,8 milliarder kroner. For mer informasjon om internasjonal bistand, vises det til statistikken Utgifter til utviklingshjelp i OECD-land, 2007. Tallene vil dog ikke være de samme som presentert her, da utgiftsgruppen internasjonal bistand og andre utenriksformål også inneholder utgifter til ambassader og annet som ikke inngår i u-hjelpstatistikken.

Fritid, kultur og religion

Utgiftene til dette formålet omfatter blant annet overføringer til Den norske kirke, en rekke kulturinstitusjoner og overføringer til idrettsformål. Andelen har ligget stabilt rundt 2,5 prosent av de totale offentlige utgiftene i hele perioden vi her har tatt for oss. I 2008 var andelen på sitt høyeste, med 2,7 prosent, noe som tilsvarte 25,5 milliarder kroner.

Offentlig orden og trygghet

Her inngår utgifter til politi, rettsvesen, domstoler og redningstjenester. I perioden 1995-2002 økte andelen av utgiftene til offentlig orden og trygghet fra 1,8 prosent til 2,3 prosent. Deretter falt andelen de neste tre årene. I 2005 var andelen nede i 2,0 prosent, og der har den ligget stabilt siden. I 2008 tilsvarte kostnadene til dette formålet 19,4 milliarder kroner.

Andelen for utgifter til politiet lå i perioden 1995-2008 stabilt på om lag 1,0 prosent av de totale offentlige utgiftene, noe som for 2008 utgjorde 9,8 milliarder kroner.

Boliger og nærmiljø, samt miljøvern

Denne formålsgrupperingen har, som nevnt i avsnittet om generell tjenesteyting, et brudd i tidsserien forårsaket av innføringen av ny kontoplan i KOSTRA i 2001. Denne omklassifiseringen forklarer i stor grad det som ser ut som en utgiftsreduksjon fra 1,7 prosent (9,2 milliarder) av totale offentlige utgifter i 2000 til 0,7 prosent (4,7 milliarder) i 2001. Tidsserien er også preget av et stort sprang i andelen av offentlige utgifter, fra 0,8 prosent i 2002 til 1,3 prosent i 2003. Også dette skyldes endringer i kontoplan for KOSTRA.

 

Om offentlig forvaltnings utgifter etter formål

Offentlig forvaltnings utgifter etter formål er en egnet statistikk for å belyse hvordan offentlige utgifter fordeler seg på forskjellige samfunnsområder. Statistikken bygger på en internasjonal standard for gruppering av utgifter etter formål, og er nærmere beskrevet i NOS D364. Under følger en forklaring på innholdet i utvalgte formål.

Helsetjenester og sosial beskyttelse – her inngår utgifter til spesialisthelsetjenesten, pleie og omsorg av eldre og funksjonshemmede, samt barnehager. Kategorien omfatter også stønader til individer og husholdninger som erstatning for helt eller delvis inntektstap, for eksempel som følge av sykdom, uførhet, alderdom og arbeidsledighet. Dette er stønader som i stor grad ytes gjennom folketrygden.

Utdanning – her inngår utgifter i forbindelse med utdanning på alle nivåer. Dette innbefatter drift av, og investeringer i, grunnskoler, videregående skoler, universiteter og høgskoler. Utdanningsstønader inkluderes også i denne utgiftskategorien.

Næringsøkonomiske formål (utenom veitransport) – her inngår blant annet subsidier til landbruket og annen næringsvirksomhet, utgifter til transport på sjø og jernbane, og utgifter til diverse sysselsettingstiltak. Tilsyn tilknyttet næringsvirksomhet, som for eksempel Post- og teletilsynet, Luftfartstilsynet, og Jernbanetilsynet, er også inkludert.

Veitransport – her inngår utgifter til drift og investeringer for alle typer veier, inkludert kommunale og fylkeskommunale veier. Ekstern finansiering, det vil si bompenger og forskudd fra private, inkluderes også. Det samme gjelder driftstilskudd til næringsvirksomhet i tilknytning til veitransport, for eksempel busselskaper og riksvegferjer.

Generell tjenesteyting (utenom bistand og utenriksformål samt renteutgifter) – her inngår utgifter til utøvende og lovgivende organer, samfunnsplanlegging og sektorovergripende administrasjon. Dette betyr at utgiftene til Stortinget, Kongehuset og en rekke departementer og direktorater inkluderes her, i tillegg til kommunal og fylkeskommunal administrasjon.

Fritid, kultur og religion – inneholder blant annet overføringer til Den norske kirke og en rekke kulturinstitusjoner som museer, teatre, biblioteker og Den norske opera, samt Norsk tippings overføringer til idrettsformål.

Offentlig orden og trygghet – her inngår blant annet utgifter til politi, rettsvesen, domstoler og redningstjenester.

Boliger og nærmiljø, samt miljøvern – her inngår utgifter til kommunal avløps- og renovasjonsvirksomhet, vannforsyning, kommunale boliger, samt generelle statlige miljøvern- og naturforvaltningsformål.

Løpende og faste priser

Denne artikkelen bygger på tall for offentlige forvaltnings totale utgifter. Enkelte av utgiftsgruppene i totale utgifter kan oppgis i faste priser. Dette gjelder for eksempel konsum og bruttoinvesteringer i fast realkapital. Dette gjøres i nasjonalregnskapet. Andre utgiftsgrupper som inngår i totale utgifter er imidlertid vanskeligere å regne om i faste priser. For eksempel renter, subsidier og overføringer til utlandet. Totale utgifter i offentlig forvaltning oppgis derfor kun i løpende priser.
I løpende priser har totale utgifter økt fra 444,1 milliarder kroner i 1995 til 957,4 milliarder i 2008.

 

Offentlig forvaltnings utgifter etter formål.
 
  Helsetjenester og sosial beskyttelse herav: sykehustjenester i statsforvaltningen herav: pleie og omsorg i kommuneforvaltningen Utdanning herav: Universiteter og høgskoler 1 Næringsøkonomiske formål (utenom veitransport) herav: Jordbruk herav: Jernbanetransport 2 Veitransport Forsvar Generell tjenesteyting (utenom bistand og utenriksformål samt renteutgifter) 3 Renteutgifter Internasjonal bistand og andre utenriksformål Fritid, kultur og religion Offentlig orden og trygghet herav: Politi Boliger og nærmiljø, samt miljøvern 4 Totale offentlige utgifter
 
  Nominelle verdier. Millioner kroner
1995  228 115 ND ND 59 087 15 360 31 894 13 439 2 705 19 106 22 332 17 668 26 239 9 986 10 774 8 105 4 394 10 792  444 097
1996  241 492 ND ND 61 264 15 412 33 894 13 316 3 486 18 149 23 856 18 413 25 414 10 517 11 580 8 689 4 929 10 033  463 303
1997  252 735 ND ND 69 380 16 436 33 294 13 661 4 507 18 914 25 020 19 722 22 702 11 317 12 395 9 206 5 251 9 277  483 961
1998  276 228 ND ND 72 614 17 691 36 301 14 037 6 690 19 518 25 636 21 487 23 003 12 317 13 081 10 414 5 725 9 260  519 858
1999  298 921 ND ND 74 655 18 300 34 873 14 801 4 535 20 686 26 438 22 643 21 628 12 496 14 119 12 219 6 130 10 120  548 798
2000  320 346 ND ND 79 162 19 918 40 993 14 058 10 832 20 171 27 285 22 638 22 192 12 820 14 628 12 638 6 458 9 182  582 054
2001  348 469 ND 44 655 86 213 21 342 39 329 13 124 5 126 19 914 28 037 33 719 26 835 14 332 15 040 13 551 6 905 4 703  630 176
2002  377 676 57 272 45 755 91 451 23 086 40 788 13 875 5 099 22 099 30 203 32 435 26 356 15 547 16 594 15 480 7 496 5 347  673 977
2003  408 159 56 891 48 571  102 771 ND 42 112 13 383 5 606 22 102 30 026 34 154 26 852 15 983 17 577 15 826 7 608 9 155  724 714
2004  427 736 59 603 49 282  104 207 25 717 39 303 13 625 5 770 24 112 29 812 33 708 24 037 16 851 18 461 15 981 7 490 8 968  743 174
2005  444 323 59 921 50 498  107 306 26 979 41 484 13 045 5 606 26 560 28 720 34 497 23 407 19 999 19 076 15 069 8 114 7 497  767 938
2006  469 323 64 806 54 004  112 792 28 367 42 870 13 091 5 810 27 513 33 162 36 187 33 036 20 739 20 226 16 165 8 120 8 593  820 605
2007*  502 481 71 930 59 007  119 160 29 008 43 499 13 563 6 785 31 342 35 147 39 877 29 733 23 336 22 972 17 257 8 666 9 427  874 295
2008*  543 861 75 594 65 419  128 107 31 289 47 746 14 489 7 120 35 790 38 216 45 004 36 379 25 829 25 523 19 395 9 808 11 556  957 407
                                     
  I prosent av totale offentlige utgifter
1995 51,4 ND ND 13,3 3,5 7,2 3,0 0,6 4,3 5,0 4,0 5,9 2,2 2,4 1,8 1,0 2,4  100,0
1996 52,1 ND ND 13,2 3,3 7,3 2,9 0,8 3,9 5,1 4,0 5,5 2,3 2,5 1,9 1,1 2,2  100,0
1997 52,2 ND ND 14,3 3,4 6,9 2,8 0,9 3,9 5,2 4,1 4,7 2,3 2,6 1,9 1,1 1,9  100,0
1998 53,1 ND ND 14,0 3,4 7,0 2,7 1,3 3,8 4,9 4,1 4,4 2,4 2,5 2,0 1,1 1,8  100,0
1999 54,5 ND ND 13,6 3,3 6,4 2,7 0,8 3,8 4,8 4,1 3,9 2,3 2,6 2,2 1,1 1,8  100,0
2000 55,0 ND ND 13,6 3,4 7,0 2,4 1,9 3,5 4,7 3,9 3,8 2,2 2,5 2,2 1,1 1,6  100,0
2001 55,3 ND 7,1 13,7 3,4 6,2 2,1 0,8 3,2 4,4 5,4 4,3 2,3 2,4 2,2 1,1 0,7  100,0
2002 56,0 8,5 6,8 13,6 3,4 6,1 2,1 0,8 3,3 4,5 4,8 3,9 2,3 2,5 2,3 1,1 0,8  100,0
2003 56,3 7,9 6,7 14,2 ND 5,8 1,8 0,8 3,0 4,1 4,7 3,7 2,2 2,4 2,2 1,0 1,3  100,0
2004 57,6 8,0 6,6 14,0 3,5 5,3 1,8 0,8 3,2 4,0 4,5 3,2 2,3 2,5 2,2 1,0 1,2  100,0
2005 57,9 7,8 6,6 14,0 3,5 5,4 1,7 0,7 3,5 3,7 4,5 3,0 2,6 2,5 2,0 1,1 1,0  100,0
2006 57,2 7,9 6,6 13,7 3,5 5,2 1,6 0,7 3,4 4,0 4,4 4,0 2,5 2,5 2,0 1,0 1,0  100,0
2007* 57,5 8,2 6,7 13,6 3,3 5,0 1,6 0,8 3,6 4,0 4,6 3,4 2,7 2,6 2,0 1,0 1,1  100,0
2008* 56,8 7,9 6,8 13,4 3,3 5,0 1,5 0,7 3,7 4,0 4,7 3,8 2,7 2,7 2,0 1,0 1,2  100,0
 
1  Tall for 2003 presenteres ikke, da dette inneholder en feilklassifisering.
2  Store enkeltinvesteringer i forbindelse med Gardermobanen i både 1998 (1,7mrd) og i 2000 (6,7mrd).
3  Tidsserien inneholder brudd i 2001, grunnet endringer i kontoplan for KOSTRA.
4  Tidsserien er preget av betydelige brudd i 2001 og 2003, grunnet endringer i kontoplan for KOSTRA.

 

1 Vi kunne valgt å fokusere på offentlige utgifter som andel av BNP for Fastlands-Norge. Men dette målet vil, i tillegg til å avhenge av utgiftsnivået i offentlig forvaltning, være påvirket av produksjonsnivået i Fastlands-Norge. I perioder med høykonjunktur, kjennetegnet ved høy sysselsetting og vekst i produksjonen, vil ofte offentlig utgifter målt som andel av BNP Fastlands-Norge synke. Dette skjer både på grunn av at BNP for Fastlands-Norge øker, samt at utgifter til for eksempel dagpenger til arbeidsledige synker. Vi har derfor valgt å konsentrere oss om utgifter i prosent av totale offentlige utgifter, da vi mener dette gir et klarere bilde av prioriteringen av de ulike utgiftsgruppene.

Kontakt