Kostnadsbesparelser ved sammenslåing av kommuner

Denne rapporten beregner kostnadsbesparelser som kan oppnås ved å slå sammen to eller flere nabokommuner til en ny felleskommune. Beregningene viser effekter av flere eksempler på mulige sammenslåinger. Med utgangspunkt i data for 1998 er det utarbeidet et alternativ hvor alle kommuner med færre enn 5 000 innbyggere inngår i ulike sammenslåinger, slik at antallet kommuner i Norge blir redusert fra 434 til 217. Dette alternativet gir en årlig samlet besparelse på 2,7 milliarder målt i 2001-kroner. I et annet alternativ er kommunestrukturen basert på 90 økonomiske regioner, slik at antallet kommuner blir ytterligere redusert. Dette alternativet gir en årlig samlet besparelse på 4,1 milliarder 2001-kroner og tilsvarer 3,6 prosent av kommunenes samlede utgifter.

Beregningene er basert på en modell for kommunenes budsjettatferd (KOMMODE) som viser hvordan kommunenes utgifter avhenger av lokale økonomiske rammebetingelser. En sammenslåing av kommuner medfører endringer i disse rammebetingelsene, noe som gir grunnlag for å beregne besparelser ved sammenslåing. Størrelsen på besparelsene er en funksjon av antallet kommuner som slår seg sammen, samt av innbyggertallet og bosettingsmønsteret i de kommunene som inngår, både sett hver for seg og samlet. Besparelsene blir tolket som et uttrykk for stordriftsfordeler samt endringer i kommunenes kostnader knyttet til reiseavstander. Resultatene fra analysen viser at stordriftsfordelene i de fleste tilfeller er store nok til å oppveie økte kommunale kostnader knyttet til reiseavstander.

Det er innført et inndelingstilskudd som medfører at kommuner som slår seg sammen får beholde gevinstene ved sammenslåing i en periode på 10-15 år. I denne perioden kan derfor kommunene som velger å slå seg sammen, bruke besparelsene til å forbedre tjenestetilbudet. Selv om en gruppe av kommuner kan oppnå betydelige gevinster ved å slå seg sammen, kan det imidlertid være vanskelig å få til en sammenslåing basert på frivillighet. Dette har sammenheng med at sammenslåinger kan føre til en omfordeling av inntekter og tjenestetilbud internt i gruppen av kommuner som inngår, slik at tjenestetilbudet blir jevnere og mer likeverdig fordelt etter sammenslåingen. I så fall kan innbyggerne i velstående kommuner oppleve et redusert tjenestetilbud etter en sammenslåing, særlig i de tilfeller hvor de andre kommunene som inngår i sammenslåingen har relativt lave inntekter per innbygger. Kommuner med relativt høye inntekter kan derfor ha negative insentiver til å være med på sammenslåinger, selv om størrelsen på besparelsene tilsier at en sammenslåing er lønnsom for gruppen som helhet. Det betyr at insentivene til sammenslåing som er gitt gjennom inndelingstilskuddet i mange tilfeller kan bli motvirket av en forventet omfordeling av ressurser mellom kommuner som vurderer sammenslåing. Rapporten beregner hvordan gevinstene ved sammenslåing vil variere mellom og innenfor ulike grupper av kommuner.

Prosjektstøtte : Kommunal- og regionaldepartementet.