Kommunenes økonomiske atferd 2001-2007

Norske kommuner produserer nasjonale velferdstjenester innenfor ulike sektorer, som administrasjon,utdanning, barnehager, helsestell, sosiale tjenester, pleie og omsorg, kultur og infrastruktur. Variasjoner i pengebruken per innbygger innenfor disse sektorene skyldes at kommunene harforskjellige inntekter og bundne kostnader (utgiftsbehov) og at de prioriterer pengebruken ulikt. I dette arbeidet benyttes en simultan mikroøkonometrisk modell kalt KOMMODE. Til forskjell fra partielle modeller tar KOMMODE hensyn til sammenhenger som må gjelde på tvers av sektorene. Dvs.at bibetingelsen om at utgiftene pluss netto driftsresultat er lik inntektene er gjeldende. Med bakgrunn i budsjettbetingelsen kommunene står ovenfor er ressursbruken i de forskjellige sektorenegjensidig avhengige av hverandre.

Kommunene møter lovpålagte oppgaver og minstestandarder i tjenesteproduksjonen. I en utvidet forstand vil dette omhandle alle minstestandarder og normer samfunnet pålegger kommunene.Kostnaden forbundet med dette produksjonsnivået kalles bundne kostnader. Etter at bundne kostnader i alle sektorer er dekket, sitter kommunene igjen med frie midler til rådighet. Disse frie midlene omtales som frie disponible inntekter og er et uttrykk for kommunenes økonomiske handlefrihet. Andelene av de frie disponible inntektene som brukes til de ulike sektorene kalles marginale budsjettandeler.Dette notatet presenterer modellestimater for årene 2001-2007. Med modellestimater menes effekter av variabler som påvirker bundne kostnader samt marginale budsjettandeler tilknyttet ulike sektorer.Resultatene fra analysen viser at modellen er forholdsvis stabil over tid. Dette kommer til uttrykk istabilitet i modellestimatene.

Prosjektstøtte: Kommunal- og regionaldepartementet