Kommunalt konsernregnskap kan gi bedre sammenligninger

184 av 365 særbedrifter rapporterte inn særregnskap for 2002

Særbedriftene fikk plikt til å rapportere inn sine regnskaper gjennom KOSTRA f.o.m. regnskaps- og rapporteringsåret 2001, og i år var altså annen gang disse enhetene rapporterte inn regnskapstallene sine gjennom KOSTRA. For regnskapsåret 2002 har vi kartlagt 365 enheter som fører særregnskap. 337 av dem tilhører kommunene, mens 28 tilhører fylkeskommunene. Av de 337 særbedriftene på kommunenivå, er 67 kommunale bedrifter, 90 kommunale foretak (KF) og 180 interkommunale samarbeider. I fylkeskommunene er det 6 Fylkeskommunale Foretak (FKF), 19 fylkeskommunale bedrifter og 3 interkommunale samarbeider. Bare 184 av de 365 kartlagte særbedriftene har rapportert inn regnskapet for 2002, en innrapporteringsprosent på ca. 50 prosent. Dette er bortimot en fordobling av første års innrapportering. Likevel er dette en alt for lav svarprosent for å kunne utarbeide et kommunalt konsernregnskap.

Vi kan se tendenser til at det er de samme tjenesteområdene og funksjonene som skilles ut til egne resultatenheter i kommunene. I primærkommunene finner vi flest enheter innen revisjon, havnevesen, vann-, avløp- og renovasjonstjenester (VAR), eiendom, næringsmiddeltilsyn, kultur og pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT). Fylkene skiller også ut områder som trafikk og arkiver.

Særbedriftenes regnskaper kan bety mye for totaltallene

SSB har i år publisert tall for kommunalt konsern på nivå 3, økonomiske oversikter. Dette er gjort for å sette fokus på hvilke konsekvenser det har for sammenligning av kommunene at alle regnskapstallene ikke er inkludert i nøkkeltallene per i dag og for å få fram viktigheten av et kommunalt konsernregnskap. Det er også viktig å påpeke hvilke følger feilpostering av overføringspostene mellom kommuner og særbedrifter kan få, for å heve kvaliteten på regnskapsrapportene i framtiden.

Ved å se på de økonomiske oversiktene for kommunale konsern opp mot økonomiske oversikter kun for kommuneregnskapet, kan vi se hvor stor betydning særbedriftene har for de totale tallene. I tillegg til å se på tall for hele landet totalt, vil vi benytte fire kommuner i østfold som eksempler. Disse kommunene er valgt fordi de har et ulikt antall særbedrifter og har rapportert alle økonomitall. De vil derfor demonstrere hvor stor betydning konsernregnskap vil ha for enkelte kommuner, mens det vil være bortimot ubetydelig for andre.

Totalt står (de innrapporterte) særbedriftene for kun 2 prosent av driftsinntektene til kommunekonsernet. Det er imidlertid stor variasjon mellom de ulike typene inntekter. De forskjellige skatteinntektene er det kun kommunen som mottar, og disse står for 42 prosent av kommunens driftsinntekter. Ser vi derimot på "Andre salgs- og leieinntekter" (artene 620:670), står særbedriftene for hele 11,7 prosent av kommunekonsernets inntekter. Særbedriftene har totalt sett høyere driftsinntekter enn driftsutgifter. Driftsutgiftene til særbedriftene står kun for 1,6 prosent av konsernets driftsutgifter. Går vi inn i tallene, ser vi at særbedriftene står for kun 1 prosent av de samlede lønnsutgiftene. Dette kan skyldes at kommunene i mindre grad skiller ut virksomhet som omfatter mange ansatte. Det er imidlertid grunn til å anta at en del enheter med mange ansatte (for eksempel innen VAR) er skilt ut som IKS (Interkommunalt Selskap) og følgelig ikke er inkludert i disse tallene. (Se tabell 1) Særbedriftene har generelt sett et positivt driftsresultat og er med på å bedre resultatene til kommunekonsernet. Det kan tyde på at kommunene har plassert verdier i enheter som ikke fanges opp via kommuneregnskapet. I denne sammenheng må det påpekes at KOSTRA ikke fanger opp for eksempel kommunalt eide aksjeselskaper.

4 østfold-kommuner som eksempler

For landet totalt sett, kan det se ut som særbedriftene utgjør en liten andel av det totale regnskapet. Men eksempler fra Moss, Halden, Sarpsborg og Fredrikstad viser at særregnskapene kan gjøre store utslag på enkeltkommuners totale regnskap. (SE TABELL 2). Utslagene skyldes både antall særbedrifter per kommune, men også hva slags type virksomhet særbedriftene utfører. Halden har 3 særbedrifter, Moss 8, mens Sarpsborg og Fredrikstad har 1 hver. Av de totale driftsinntektene, står særbedriftene i Moss for 18,5 prosent, mens andelene varierer fra kun 0,2 til 5,2 prosent for de andre kommunene. Det er "Andre salgs- og leieinntekter" som gjør store utslag for særbedriftene. I Moss står særbedriftene for hele 67,8 prosent av de aktuelle inntektene, mens de i Sarpsborg står for kun 1,2 prosent. Halden og Fredrikstad ligger på henholdsvis 15 og 27,1 prosent.

På utgiftssiden utgjør de totale driftsutgiftene for særbedriftene i Moss 13,9 prosent, Fredrikstad 5, Halden 4,3 og for Sarpsborg 0,2 prosent. Her er det interessant å trekke frem lønnsutgiftene. For hele landet utgjorde særbedriftenes utgifter til lønn kun 1 prosent, mens vi i Moss finner at lønnsutgiftene utgjør hele 11,7 prosent. Halden og Fredrikstad ligger litt over hele landet med 1,6 og 1,8 prosent, mens i Sarpsborg med kun en liten særbedrift utgjør lønn bare 0,2 prosent. Ved å se på "kjøp og salg av varer som inngår i kommunal tjenesteproduksjon" ser vi at særbedriftene i Halden og Fredrikstad utgjør hele 16,8 og 12,5 prosent. Moss ligger fortsatt høyest med 25 prosent. For alle kommunene bortsett fra Sarpsborg er særbedriftenes driftsresultat (både brutto og netto) med på å bedre kommune konsernets resultat.

Som vi ser av disse sammenligningene, kan særbedriftene gjøre store utslag på enkelte kommuner, mens det kan virke som om andre kommuner fortsatt har det meste av tjenesteproduksjonen inkludert i kommuneregnskapet. Dersom vi skal få en best mulig sammenligning av tjenesteproduksjonen og dets kostnader i KOSTRA ,er det viktig at vi får på plass et kommunalt konsernregnskap.

Utfordringer for kommunalt konsernregnskap

Den første og største utfordringen for utarbeiding av kommunalt konsernregnskap er innrapporteringsprosenten. Dersom et kommunalt konsernregnskap skal gi oss en bedre sammenligning av kommuner, er det viktig at alle de aktuelle enhetene er inkludert i konsernet. Videre er det viktig å heve kvaliteten på regnskapsrapportene. Det er viktig at overføringspostene mellom kommunen og særbedriftene er riktig ført, slik at disse kan elimineres ved konsolidering av konsernregnskapet, slik at regnskapet ikke blir "blåst opp" tilsvarende. Den neste utfordringen går på ulike regnskapsføringsprinsipper. Fristilte enheter som driver forvaltning fører regnskap etter kommunale regnskapsprinsipper, altså et finansielt orientert regnskap. Enheter som driver forretningsdrift fører derimot regnskap etter regnskapsloven, som er et resultatorientert regnskap. Utfordringen blir da å skulle sammenstille regnskaper som føres etter ulike prinsipper. Til slutt er behandlingen av interkommunale samarbeider en utfordring. Interkommunale samarbeider skulle etter lovverket opprinnelig innlemmes i kommuneregnskapet fra 1.1.2004. Loven vil imidlertid bli endret, slik at det fortsatt kan eksistere interkommunale samarbeider som egne rettssubjekt, og disse vil ha mulighet til å føre særregnskap. Dette gir oss to utfordringer. For det første vil innlemming av samarbeidet i kommuneregnskapet til vertskommunen kun påvirke tallene til én kommunes resultat og nøkkeltall. Dette vil ofte gjøre at vertskommunen får høyere administrative kostnader i forhold til andre kommuner. Enkelte kommuner har derfor vært negativt innstilt til å innlemme samarbeidet i sitt regnskap. For det andre vil vi trenge en særskilt kartlegging av de samarbeidene som skal føre særregnskap, men som ikke vil inngå i vertskommunens regnskap og heller ikke bli identifisert som ett Interkommunalt Selskap (IKS).

Tabeller:

• Tabell 1 Innrapporterte særbedrifter i kommunene etter organisasjonsform og tjeneste. 2002
• Tabell 2 Utvalgte tall fra driftsregnskapet til kommunalt konsern (kommune). 2002