Holdning til bistand 2021

Dette er en økning fra undersøkelsen i 2017, og på nivå med den høyeste oppslutningen som er registrert i de nesten 50 årene vi har målt nordmenns holdninger til utviklingshjelp.

På spørsmål om innretning på bistanden synes det å være støtte til mer bistand til globale fellesgoder som biologisk mangfold, klima, fred og økonomisk bistand, særlig blant de yngst. Fortsatt støtte til de fattigste. I tallmaterialet finner vi mer usikkerhet rundt spørsmålet om innretningen også burde være mot fattige i land som i større grad er nytt godt av økonomisk vekst den siste tiden, men som fortsatt har større grupper av fattige.

Vi registrer også økt støtte med tanke på hvor mye penger som avsettes til utviklingshjelp sammenlignet med tidligere år. Det synes å være høy støtte blant de ulike befolkningsgruppene som vi har sett på, men ser en klar tendens til at de yngre aldersgruppene i større grad enn de eldre mener at budsjettet bør økes ytterligere.

To av fem mener at bistanden gir ganske eller svært gode resultater. Dette en lavere andel enn i 2017. Likevel synet på resultatet av bistanden som gis å være nedadgående om vi ser det over noe lengre tid. De yngste er mer positive til langsiktig bistand, noe som også går igjen i en del andre indikatorer, mens de eldste er mer for nødhjelp.

Som tidligere har respondentene mest tro på bistand gitt av frivillige organisasjoner og internasjonale aktører som FN. Samtidig er det fortsatt viktig for de aller fleste at det settes betingelser til bistanden (93 prosent).

Flere enn tidligere, og langt flere enn for andre spørsmål i undersøkelsen, svarer vet ikke å spørsmål effekten av Norad sitt arbeid. Samtidig synes en større andel enn tidligere av de som har besvart spørsmålet å anerkjenne Norad sitt bidrag.

De fleste kjenner minst en bistandsorganisasjon (90 prosent). Røde Kors nevnes av flest (58 prosent), men også andre organisasjoner som Redd barna, Leger uten grenser og Kirkens nødhjelp nevnes av mange.

De fleste sier også at de er opptatt av bistandsstoff i media (89 prosent). Samtidig er det fortsatt en tendens til at folk synes at media fremstiller utviklingsland feil og spesielt at det gis et for positivt bilde.

Kun tre av ti (33 prosent) kan nevne et land Norge har utviklingssamarbeid med. Få nevner de landene Norge bidrar mest til.

Deltakerne i undersøkelsen fikk også spørsmål om de hadde kjennskap til FNs bærekraftsmål. Tre av fire av de spurt sier de kjenner noe til målene. Dette er en betydelig økning siden 2017 hvor kun halvparten av de spurte svarte bekreftende på spørsmålet. Selv om økningen gjelder alle grupper, så er den ekstra sterk blant de yngst hvor åtte av ti sier at de kjenner til bærekraftsmålene til FN.