Foreslåtte pensjonsreformer vil få folk til å jobbe mer og lenger

Dette viser en ny rapport Statistisk sentralbyrå (SSB) har utarbeidet på oppdrag for Pensjonskommisjonen. Les hele rapporten , hvor kapittel 6 inneholder en oppsummering.

I rapporten har SSB beregnet de makroøkonomiske virkningene av å erstatte dagens pensjonssystem med ett av tre følgende alternativer:

En " modernisert folketrygd " finansiert via statlig pensjonsfond

En " modernisert folketrygd " finansiert løpende over statsbudsjettet

En lik , statlig basispensjon ( til alle pensjonister )

Alternativene er basert på forslagene i den foreløpige rapporten Pensjonskommisjonen la fram høsten 2002. I alternativ 1 og 2 endres ikke de offentlige ytelsene til gjennomsnittspensjonisten i forhold til dagens system. I alternativ 3 privatiseres ansvaret for tilleggspensjonen

Reformene vil stimulere folk til å jobbe mer og lenger

I en "modernisert folketrygd" (alternativene 1 og 2 ) gjøres pensjonsrettighetene i større grad proporsjonale med inntekten fra første krone og over hele livsløpet. Samtidig vil en garantipensjon på størrelse med dagens minstepensjon sikre pensjonistene en minimumslevestandard. Ifølge rapporten vil en styrket sammenheng mellom alderspensjon og arbeidsinnsats føre til at de yrkesaktive vil ønske å jobbe mer. Omleggingen til en lik, statlig basispensjon tilsvarende dagens minstepensjon i alternativ 3 vil også gi denne effekten, men først på litt lengre sikt, og da som en følge av at skattene kan reduseres når tilleggspensjonen gradvis faller bort.

I alle de tre reformalternativene må verdien av opptjente pensjonsrettigheter eller privat fondskapital fordeles på flere år som pensjonist jo tidligere den yrkesaktive pensjonerer seg. I beregningene antas dette å føre til at de yrkesaktive vil jobbe lenger før de går av med pensjon. Økt arbeidsinnsats øker igjen landets samlede forbruksmuligheter. For samfunnet fører den høye effektive beskatningen av arbeidsinnsats til at økningen i forbruket er mer verdt enn tapet av fritid. Økt arbeidsinnsats gir dermed en mer effektiv bruk av samfunnets ressurser.

Reformene vil lette presset på offentlige finanser

I alternativet med lik statlig basispensjon (alternativ 3) faller tilleggspensjonen bort, og det vil redusere statens utgifter. Uansett hvilken pensjonsreform som blir valgt, vil statens utgifter bli redusert fordi tallet på pensjonister vil gå ned. Samtidig vil det offentliges inntekter øke fordi økt arbeidsinnsats, både direkte og indirekte, vil bidra til et større skattegrunnlag.

Oppbygging av pensjonsfond krever nasjonal sparing

En reell økonomisk fondering av fremtidige pensjonsytelser krever økt nasjonal sparing. I hovedsak vil det skje ved at Norge som nasjon øker sine fordringer på utlandet. Ved en overgang til en fondsbasert modernisert folketrygd (alternativ 1), vil graden av reell fondering bestemmes av økningen i statens samlede sparing, det vil si av den samlede budsjettpolitikken, og av husholdningenes respons på økt statlig sparing. Dersom en kapitaloppbygging i et pensjonsfond blir møtt med tilsvarende reduksjoner i sparing på andre områder, innebærer dette bare at kapital flyttes fra en konto til en annen.

I rapporten ser en bort fra at en slik ren juridisk fondering har realøkonomiske effekter. Uten reell økonomisk fondering er det ingen realøkonomisk forskjell på alternativene 1 og 2. En pensjonsreform krever med andre ord ikke en fondsbasert finansiering for å stimulere arbeidstilbudet og bedre offentlige finanser.

Enten reell økonomisk fondering skjer gjennom å bygge opp et statlig pensjonsfond (alternativ 1) eller ved privat sparing (alternativ 3), må forbruket og/eller fritiden reduseres i oppsparingsperioden. Til gjengjeld kan avkastningen av et fond finansiere økt import og et høyere forbruk når spareperioden er unnagjort. Beregningene i rapporten viser at størrelsen på den økonomiske belastningen overgangen til et fondsbasert system vil gi per år avhenger av hvor stort fond som skal bygges opp, hvor lang tid en bruker på å bygge opp fondet, og av nettorenten, dvs. forskjellen mellom rente og lønnsvekst. Jo lavere nettorente, desto mindre er den langsiktige gevinsten av en overgang til et fondsbasert system.

Reell fondering krever bedring av norske bedrifters konkurranseevne

Sterkere oppbygging av fordringer overfor utlandet krever ikke bare at konsum og fritid reduseres i oppsparingsperioden. For at et samlet ønske om økt sparing faktisk skal bli noe av, må konkurranseutsatt sektor sysselsette den arbeidskraften (og de andre ressursene) som blir ledige i forbruksorienterte bedrifter, slik at nettoeksporten øker. Denne omstillingen krever isolert sett en forbedring av norske bedrifters internasjonale konkurranseevne, og den skjerper behovet for at lønnsnivået bestemmes av lønnsevnen i en tilstrekkelig stor konkurranseutsatt sektor. Hvis ikke det skjer, kan ønsket om økt sparing slå ut i økt arbeidsledighet i stedet for økt netto eksport.