Nærmiljø, levekårsundersøkelsen, 2001
Innhold
- Statistikkens hovedside
- Om statistikken
- Arkiv
Om statistikken
Definisjoner
-
Navn og emne
-
Navn: Nærmiljø, levekårsundersøkelsen
Emne: Kultur og fritid
-
Ansvarlig seksjon
-
Seksjon for levekårsstatistikk
-
Definisjoner av viktige begrep og variabler
-
Ikke relevant
-
Standard klassifikasjoner
-
Alder
Personene er gruppert etter alder ved utgangen av året da hoveddelen av intervjuene ble foretatt.
Landsdel
De enkelte landsdeler omfatter følgende fylker:
Østlandet ellers: Østfold, Vestfold, Hedmark, Oppland, Buskerud og Telemark
Agder og Rogaland: Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland
Vestlandet: Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal
Trøndelag: Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag
Nord-Norge: Nordland, Troms og Finnmark
Bostedsstrøk
Personer er gruppert etter om de bor i spredtbygd strøk eller i tettbygd strøk i bestemte størrelsesgrupper. Som spredtbygd strøk regnes foruten all spredt bosetting, også husklynger med færre enn 200 bosatte. Tettbygd strøk er område med minst 200 bosatte der avstanden mellom husene som hovedregel ikke overstige 50 meter.
Familiefase
Kjennemerket grupperer den intervjuede personen etter alder, samlivsstatus, om personen har barn og barnas alder. Kjennemerket skiller mellom enslige og par der par både omfatter gifte og samboende. Enslig refererer altså til om personen lever i et parforhold eller ikke, og ikke til om vedkommende bor alene. Gruppene med barn omfatter personer som bor sammen med egne barn (medregnet stebarn og adoptivbarn) i alderen 0-19 år.
Husholdningstype
Husholdning er definert som kosthusholdning. Den omfatter alle personer som er fast bosatt på samme adresse og som har felles kost. Adresse er faktisk adresse, ikke formell. Husholdningene er gruppert etter type etter om de omfatter én eller flere personer, om de omfatter ett par (gift eller samboende) og om paret bor sammen med egne barn i alderen 0-19 år. Par uten egne barn er gruppert etter eldste persons alder.
Sosioøkonomisk status
I undersøkelsene 1996-1998 er det brukt standard for sosioøkonomisk status basert på yrke kodet etter Nordisk yrkesklassifisering.
Denne grupperingen skiller mellom yrkesaktive og ikke-yrkesaktive. Yrkesaktive er personer som på intervjutidspunktet har en arbeidstid på minst 10 timer per uke. Pensjonister er ikke-yrkesaktive som mottok alders- uføre- eller etterlattepensjon og arbeidsledige som har vært ledige siste 3 måneder. Gruppen skoleelever og studenter omfatter også personer inne til 1. gangs militær- eller sivilarbeidstjeneste. Hjemmearbeidende er ikke-yrkesaktive som utfører minst 10 timer husarbeid per uke. Unntatt er pensjonister og skoleelever, studenter.
Yrkesaktive deles i ansatte og selvstendige, herunder familiearbeidskraft. I gruppen gårdbrukere og fiskere inngår også fiskere som er ansatt. Gruppen andre selvstendige omfatter ikke yrkesaktive i frie yrker.
Yrkesaktive ansatte er delt inn i arbeidere og funksjonærer på grunnlag av 3-sifret yrke. Yrkene er delt i fire utdanningsgrupper etter gjennomsnittlig utdanning i yrket. Ufaglærte arbeidere omfatter personer i arbeideryrker i laveste utdanningsgruppe uten ledelsesoppgaver. Lavere funksjonærer omfatter personer i funksjonæryrker i laveste utdanningsgruppe uten ledelsesoppgaver. Høyere funksjonærer omfatter personer i funksjonæryrker i høyeste utdanningsgruppe og i nest høyeste utdanningsgrupper med ledelsesoppgaver. Dessuten inngår personer i frie yrker i gruppen. Inndelingen er beskrevet i Standard for inndeling etter sosioøkonomisk standard (SNS nr 5).
Etter overgang til ny standard for koding av yrke er standarden for sosioøkonomisk standard under revisjon.
Administrative opplysninger
-
Regionalt nivå
-
De fleste tall publiseres på nasjonalt nivå, men det gis tall for landsdeler og bostedsstrøk.
-
Hyppighet og aktualitet
-
Levekårsundersøkelsen gjennomføres fra og med 1996 årlig med varierende tema. Temaene gjentas med en syklus på tre år. Arbeidsmiljø og barnetilsyn var tema i 1996 og 2000. Boforhold, fritidsaktiviteter og offer for vold var tema i 1997 og 2001. Helse, omsorg og sosial kontakt var tema i 1998 og i 2002.
-
Internasjonal rapportering
-
Ikke relevant
-
Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet
-
Ikke relevant
Bakgrunn
-
Formål og historie
-
Det er to hovedformål levekårsundersøkelsens tverrsnittsundersøkelse tar sikte på å tilfredsstille. Den skal for det første gjøre det mulig å belyse hovedtrekkene ved alle sider av befolkningen levekår og hvordan levekårene fordeler seg i befolkningen. For det andre skal levekårsundersøkelsen gjøre det mulig å belyse utviklingen i befolkningens levekår, både utviklingen i levekårenes nivå og fordelingen av levekår.
Tverrsnittsundersøkelsen vil over en 3-årsperiode dekke alle viktige levekårsområder.
Det ble fra 1973 til 1995 gjennomført seks generelle levekårsundersøkelser. Undersøkelsene belyser levekårskomponentene økonomi, boforhold, fritid, sosialt nettverk, helse, utdanning, sysselsetting og arbeidsforhold. I tillegg ble det på oppdrag utenfra, gjennomført levekårsundersøkelser blant utvalgte grupper: stønadsmottakere, barn, ungdom, arbeidsløse, enslige forsørgere og innvandrere. Resultatene av flere av disse undersøkelsene blir også analysert av forskningsinstitusjoner utenom Statistisk sentralbyrå.
-
Brukere og bruksområder
-
De viktigste brukerne er Sosial- og helsedepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet, Barne- og familiedepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Justisdepartementet og Finansdepartementet og forskningsmiljøene innen områdene arbeidsmiljø, helse, boforhold og nærmiljø og levekår generelt.
-
Sammenheng med annen statistikk
-
Levekårsbegrepet spenner svært vidt og levekårsstatistikken basert på levekårsundersøkelsene har derfor sammenheng med mange andre statistikker.
Levekårsundersøkelsen har nær sammenheng med inntekts- og formuesundersøkelsen for husholdninger (IFU). Kosthusholdningene som kartlegges gjennom intervju i LKU danner en del av grunnlaget for husholdningsutvalget til IFU. Registeropplysningene i IFU om inntekt og formue, men også enkelte demografiske opplysninger, og opplysninger om utdanning og stønader utnyttes i LKU.
Opplysninger om boforhold får en også fra Folke- og boligtellingene. Disse gir mulighet for en vesentlig mer detaljert geografisk oppsplitting. Levekårsundersøkelsen om boforhold i 2001 hentet også enkelte opplysninger fra Folke- og boligtellingen i 2001. Forbruksundersøkelsen samler også inn opplysninger om boforhold. Den gir bl.a. en mer fullstendig oversikt over alle typer boutgifter.
Opplysninger om arbeidsforhold får en fra flere kilder. Arbeidskraftundersøkelsen er en viktig kilde og gir en del opplysninger som supplerer opplysningene i levekårsundersøkelsen, f.eks. om opplæring i yrkeslivet, helgearbeid, arbeidstidsordninger og om funksjonshemmedes forhold til arbeidsmarkedet. En del registre som Arbeidstaker-/arbeidsgiver registret, Arbeidsdirektoratets register over arbeidssøkere og helt arbeidsledige og sykefraværsregistret er også relevante. Opplysningene i disse registrene kan også utnyttes i LKU.
Levekårsundersøkelsen om fritidsaktiviteter inneholder ikke opplysninger om kulturaktiviteter. Disse får en fra kultur- og medieundersøkelsene som SSB gjennomfører og fra annen kulturstatistikk.
LKU leverer også i noen grad input til miljøstatistikken.
-
Lovhjemmel
-
Frivillig undersøkelse.
-
EØS-referanse
-
Ikke relevant
Produksjon
-
Omfang
-
Populasjonen i LKU er personer i alderen 16 år og over som ikke bor i institusjon.
-
Datakilder og utvalg
-
Datakildene er de årlige representative utvalgsundersøkelser og tilkoblede opplysninger fra inntekts- og formuesundersøkelsen.
Hovedutvalget til levekårsundersøkelsen består av 5000 personer. I 1998, 2001 og 2002 ble det trukket tilleggsutvalg.
Alle hovedutvalg er trukket etter SSBs generelle utvalgsplan. Utvalgsplanen er beskrevet i publikasjonen Levekårsundersøkinga 1996-1998 NOS C704.
-
Datainnsamling, editering og beregninger
-
Datainnsamling skjer ved en kombinasjon av besøksintervju CAPI (Computer Assisted Personal Interview) og telefonintervju CATI. Datainnsamlingen til tverrsnittsundersøkelser foregår i hovedsak på høsten i intervjuåret. Personer som ble intervjuet mottok et postskjema for selvutfylling. Skjemaet inneholder spørsmål om friluftslivsaktiviteter, tilbud og bruk av tilbud i nærmiljøet og trening og mosjonsaktiviteter.
Utvalget til LKU er samordnet med utvalget til Inntekts- og formuesundersøkelsen for husholdninger. Opplysninger om inntekt og formue hentes fra denne i tillegg til enkelte demografiske opplysninger, opplysninger om utdanning og stønader. For grundigere dokumentasjon av datainnsamlingen se referansene under pkt. 7.5.
Oppgavebyrde
Gjennomsnittlig tid per intervju i LKU er 30 minutter . Til sammen blir det ca. 2 000 timer eller ca. 250 dagsverk.
Intervjuet foregår ved bruk av PC-basert spørreskjema. Dette inneholder flere kontroller for å forebygge feil svar eller registreringsfeil under intervjuet. I noen tilfeller får intervjueren advarsler ved registrering av svar. I andre tilfeller er det lagt inn grenseverdier som ikke kan overskrides. Dessuten kontrolleres at bare gyldige koder for svaralternativer registreres.
I undersøkelser der næring og yrke samles inn kodes disse sentralt i SSB. Det samme gjelder sykdomsdiagnoser som kodes ved Seksjon for helsestatistikk.
-
Konfidensialitet
-
Til utvalget er det trukket personer. Analyseenheten er imidlertid både person og husholdning. Bruk av husholdning som analyseenhet krever bruk av vekter.
-
Sammenlignbarhet over tid og sted
-
Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø bygger delvis på Arbeidslivsundersøkelsene 1989 og 1993. Enkelte tidsserier kan altså føres tilbake til 1989.
Levekårsundersøkelsen om boforhold bygger delvis på boforholdsundersøkelsene. Den første ble gjennomført i 1967, og deretter i 1973, 1981, 1988 og 1995. Enkelte tidsserier kan også føres tilbake til de generelle levekårsundersøkelsene 1980-1995.
Levekårsundersøkelsen om ofre for vold og tyveri bygger på de generelle levekårsundersøkelsene som første gang hadde spørsmål om offer for vold i 1983.
Levekårsundersøkelsen om helse bygger delvis på helseundersøkelsene. Den første ble gjennomført i 1968, deretter fulgte undersøkelser i 1975, 1985 og 1995. Enkelte tidsserier kan også føres tilbake til de generelle levekårsundersøkelsene 1980-1995.
Levekårsundersøkelsen om omsorg og sosiale kontakter bygger først og fremst på de generelle levekårsundersøkelsene og flere tidsserier kan føres tilbake til 1980.
Nøyaktighet og pålitelighet
-
Feilkilder og usikkerhet
-
Svarprosenten i LKU varierer fra 65 prosent (2000) til 73 prosent (1998).
Dersom frafallet ikke er like stort i alle grupper vil det skape et skjevt utvalg som ikke lenger fullt ut er representativt for den befolkningen som undersøkes. Hvor skjevt et utvalg er vil variere med hvilken variabel en ser på. For nærmere opplysninger om skjevhet på grunn av frafall i de ulike undersøkelsene se publikasjonen Levekårsundersøkinga 1996-1998 NOS C704 eller referansene under pkt. 7.5.
For å korrigere for at frafallet kan skape et skjevt utvalg er tallene i tabellene vektet. Referansen for vektingen er bruttoutvalget. Følgende kjennemerker inngår i vektingen: Kjønn, alder, utdanning, familiestørrelse og kommunestørrelse.
Varians
Utvalgsusikkerhet får en fordi resultatene bygger på opplysninger om bare en del av den befolkningen undersøkelsen omfatter, ofte kalt utvalgsvarians. Ved å beregne en størrelse som kalles standardavviket, får en et mål for størrelsen av utvalgsusikkerhet. Standardavviket vil variere med hvilken variabel man ser på. Det er laget en tabell som viser hvordan standardavviket i gjennomsnitt avhenger av antallet observasjoner(intervjuede personer) som ligger til grunn for et prosenttall og prosenttallet.
For å illustrere usikkerheten, kan vi bruke et intervall for å angi nivået på den sanne verdi av en beregnet størrelse (den verdien vi ville ha fått om vi hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersøkelse). Slike intervaller kalles konfidensintervaller dersom de er konstruert på en spesiell måte. I denne sammenheng kan vi bruke følgende metode. La M være den beregnede størrelse og la S være et anslag for standardavviket til M. Konfidensintervallet blir da intervallet med grenser (M-2*S) og (M+2*S). Denne metode vil med omtrent 95 prosent sannsynlighet gi et intervall som inneholder den sanne verdi.
Følgende eksempel illustrerer hvordan en kan bruke tabell a til å finne konfidensintervaller. Anslaget på standardavviket til et observert prosenttall på 70 er 3,2 når linjesummen (tallet på observasjoner) er 300. Konfidensintervallet for den sanne verdi får grensene 70 + 2*3,2, dvs. det strekker seg fra 63,6 til 76,4 prosent.
Tabell a. Størrelsen av standardavvik i prosent
Tallet på observasjoner
Prosenttall
5(95)
10(90)
15(85)
20(80)
25(75)
30(70)
35(65)
40(60)
45(55)
50(50)
50
3,8
5,2
6,2
6,9
7,5
7,9
8,3
8,5
8,6
8,7
75
3,1
4,2
5,1
5,7
6,1
6,5
6,8
6,9
7
7,1
100
2,7
3,7
4,4
4,9
5,3
5,6
5,8
6
6,1
6,1
150
2,2
3
3,6
4
4,3
4,6
4,8
4,9
5
5
200
1,9
2,6
3,1
3,5
3,8
4
4,1
4,2
4,3
4,3
250
1,7
2,3
2,8
3,1
3,4
3,6
3,7
3,8
3,9
3,9
300
1,5
2,1
2,5
2,8
3,1
3,2
3,4
3,5
3,5
3,5
400
1,3
1,8
2,2
2,5
2,7
2,8
2,9
3
3,1
3,1
600
1,1
1,5
1,8
2
2,2
2,3
2,4
2,5
2,5
2,5
800
0,9
1,3
1,6
1,7
1,9
2
2,1
2,1
2,2
2,2
1 000
0,8
1,2
1,4
1,6
1,7
1,8
1,9
1,9
1,9
1,9
1 500
0,7
1
1,1
1,3
1,4
1,5
1,5
1,6
1,6
1,6
2 000
0,6
0,8
1
1,1
1,2
1,3
1,3
1,3
1,4
1,4
2 500
0,5
0,7
0,9
1
1,1
1,1
1,2
1,2
1,2
1,2
3 000
0,4
0,6
0,7
0,8
0,9
0,9
1
1
1
1
4 000
0,4
0,6
0,7
0,8
0,8
0,9
0,9
1
1
1
Statistikken publiseres nå sammen med Idrett og friluftsliv, levekårsundersøkelsen.