Yrkesliv eller pensjonisttilværelse

Statistisk sentralbyrå gjennomførte i 2000/2001 en omfattende undersøkelse om nordmenns tidsbruk. Dette var den fjerde undersøkelsen i sitt slag. De tidligere undersøkelsene er blitt gjennomført i 1971, 1980 og 1990. På denne måten kan man se på endringer i tidsbruken og relaterte faktorer over de siste 30 åra.

I denne rapporten settes det fokus på det vi kaller for de unge eldre, dvs. aldersgruppen fra 62 til 66 år. Denne gruppen er særpreget ved at den befinner seg i overgangsfasen mellom yrkesliv og pensjonisttilværelse. En stor andel av gruppen kan velge mellom avtalefestet pensjonsordning, eller å forsette i arbeidet til alderspensjonen er oppnådd. Rapporten gir særlig innblikk i forskjellene mellom de som forsetter i arbeidet og de som er utenfor arbeidslivet, når det gjelder bl.a. helse, økonomisk situasjon og daglige aktiviteter.

For å sette denne aldersgruppen inn i en større sammenheng, er det gjort sammenligninger med den generelle befolkningen i yrkesaktiv alder (20-66 år) og med de som om noen få år vil være de unge eldre, dvs. de som nå er i aldersgruppen 55-61 år. Siden det har foregått store forandringer med den sosiale situasjonen til de unge eldre i de seinere åra, er det også lagt vekt på å få fram de endringene de siste 30 åras tidsbruksundersøkelser gir uttrykk for.

Av resultatene i undersøkelsen kan det nevnes at under halve befolkningen er i arbeid når de når 60-årsalderen. De som er i arbeid i aldersgruppen 62-66 år har noe kortere arbeidstid per uke enn den sysselsatte befolkningen generelt. Økonomisk kommer de godt ut: Tar vi hensyn til husholdningsstørrelse, ligger denne aldersgruppen over gjennomsnittet for hele befolkningen i yrkesaktiv alder.

De som fortsatt er sysselsatte i denne aldersgruppen har høyere utdanning og er i større grad i yrker som krever akademisk utdanning, enn de som ikke lenger er sysselsatte. Det er også mindre sykelighet blant de som er sysselsatte. Unge eldre som er i heltidsstilling er mer stresset i løpet av dagen enn de som er deltidsansatte. De som ikke er sysselsatte kjeder seg mindre enn andre aldersgrupper i samme situasjon. Dette kan skyldes at for dem er denne situasjonen i større grad selvvalgt.

De siste 30 åra har den tiden unge eldre bruker til inntektsarbeid gått ned med en tredel. Denne nedgangen gjelder kun menn. For kvinner generelt har det ikke vært noen nedgang, og blant de sysselsatte kvinnene har det vært en betydelig økning i arbeidstiden. Også blant mennene har det vært en viss økning. Situasjonen er altså den at færre av de unge eldre er i inntektsarbeid, men at de som er i arbeid bruker mer tid på dette enn tidligere. Siden de unge eldre samlet bruker mindre på inntektsarbeid og på husholdsarbeid enn tidligere, har de fått mer fritid. En stor del av denne ekstra fritiden brukes til TV-seing. Særlig de som ikke er sysselsatte bruker mye tid til dette, men de er mer aktive i idrett og friluftsliv enn de som er sysselsatte i samme aldersgruppe.

Prosjektstøtte: Arbeids- og administrasjonsdepartementet