Norsk mediebarometer 2003

Velutdannede kinogjengere

Publisert:

Har du høy utdanning og tjener bra? Da er det også stor sjanse for at du er glad i å se film på kino, viser en undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå av nordmenns bruk av ulike typer massemedier.

Kinointeressen til den norske befolkningen øker med utdanning og inntekt. Personer som har lang utdanning fra universitet eller høyskole er den gruppa som går oftest på kino, viser Norsk mediebarometer som er utført av statistikkrådgiver Odd Vaage i Statistisk sentralbyrå (SSB). Åtte av ti velutdannede har vært på kino i løpet av 2003, mens for nordmenn som ikke har annen utdanning enn ungdomsskolen er det kun fire av ti som har vært på kino i samme periode.

Det er uvisst om kinoprisene spiller noen rolle for hvor ofte nordmenn går på kino. Men blant personer fra husholdninger som har en samlet inntekt på over 600 000 kroner var hele åtte av ti på kino i fjor. Blant dem som hadde en husholdningsinntekt på mellom 200 000 og 300 000 var det kun halvparten som så en kinoforestilling.

Andel som har vært på kino siste 12 måneder, etter kjønn, alder og utdanning. 2003. Prosent

Økt kinointeresse

Totalt har to av tre nordmenn vært på kino det siste året. Én av ti var på kino en gjennomsnittsuke, og 28 prosent var på kino i løpet av en måned. Gjennomsnittlig antall kinobesøk per år var drøyt fire for hele den norske befolkningen. Den gruppa som gikk på kino, så i snitt 6,5 kinoforestillinger hver.

Til tross for økt salg av både videomaskiner og DVD-spillere det siste tiåret, har nordmenns interesse for å se film på kino økt siden begynnelsen av 1990-tallet. Mens 58 prosent av nordmennene gikk på kino i 1991, var tallet økt til 66 prosent i 2003.

Filmelskere i Oslo-området

Ikke overraskende går storbymennesker oftere på kino enn dem som bor i spredtbygde strøk av landet. Innbyggerne i store byer gikk på kino i snitt 6,2 ganger i 2003, mens de som er bosatt i spredtbygde strøk kun var på kino halvparten så ofte.

Andel som har vært på kino, etter perioder av året. 2003. Prosent

Og det er befolkningen i Oslo og Akershus som er de ivrigste kinogjengerne, viser Norsk mediebarometer. I snitt var hver beboer i Oslo og Akershus på kino drøyt seks ganger i fjor, mens nordlendinger kun så halvparten så mange kinoforestillinger.

Flere kvinner i salen

Kvinner går litt oftere på kino enn menn, henholdsvis 69 og 65 prosent hadde vært på kino minst en gang i fjor. Mens det er små ulikheter mellom kjønnene, er det større forskjeller mellom ulike aldersgrupper og mellom livsfaser. Tenåringene er landets ivrigste kinogjengere, og pensjonistene er dem som sjeldnest ser en kinoforestilling. Blant ungdom i alderen 13-17 år har 97 av 100 vært på kino det siste året. Og studenter og elever er ikke langt etter: hele 93 prosent hadde vært på kino i 2003. Omkring to av ti pensjonister har vært på kino i samme periode, og gjennomsnittlig besøk per år var 0,6 forestillinger. Dette er likevel en økning i forhold til for 10-12 år siden, viser statistikk fra SSB.

Mens enslige forsørgere i snitt var på kino fem ganger i fjor, var par med barn under seks år på kino færre enn tre ganger. De som går oftest på kino er barnløse par i alderen 16-44 år og personer fra 9-24 år som fremdeles bor hjemme hos sine foreldre.

Tabeller:

Kontakt