Tid til barna?

Kontantstøtte for foreldre ble innført i 1998/99. I denne rapporten presenteres en analyse av tidsbruk blant mødre med barn i kontantstøttealder med særlig fokus på tid til omsorg for, og samvær med, barn. Analysen er basert på SSBs tidsbruksundersøkelse 2000/01 der Barne- og familiedepartementet finansierte et tilleggsutvalg av mødre med barn i kontantstøttealder. Det er tidligere gjennomført mange analyser for å evaluere virkningene av kontantstøttereformen, særlig for mødres yrkesaktivitet. Mulige effekter for foreldres tid sammen med barn er mindre systematisk studert. Foreliggende rapport viser tidsmønsteret blant mødre ett til to år etter at reformen trådte i kraft. Datamaterialet gir ikke grunnlag for å studere endringer over tid, men kan belyse forskjeller mellom grupper av mødre.

Kapittel 1 gir en summarisk oversikt over debatten rundt innføringen av kontantstøtten og av evalueringen av ordningen. Kapittel 2 redegjør for datamaterialet i foreliggende analyse, og kapittel 3 drøfter de målene for tid med barn og omsorgsarbeid for barn som benyttes i rapporten. Kapittel 4 gir et kort riss av endringer i dagliglivet for småbarnsforeldre generelt de siste tiåra. Småbarnsforeldre har jevnt over mer forpliktet tid og mindre fritid enn folk i andre livsfaser. Mødre bruker atskillig mer tid til yrkesarbeid i dag enn i 1970, og betydelig mindre tid til familiearbeid. Det er særlig det rutinemessige husarbeidet som er skåret ned. Blant fedre har det vært visse forskyvninger i motsatt retning, men fortsatt er det markerte kjønnsforskjeller i småbarnsfasen i tid til yrkes- og familiearbeid. Forskjellene er størst når barna er helt små.

Kapittel 5 gir en deskriptiv framstilling av tidsmønsteret blant mødre med barn i kontantstøttealder. Det gis også enkelte tall for fedre. Som vi kunne vente, er det slik at mødre som mottar kontantstøtte bruker mindre tid i yrkeslivet og mer tid sammen med barna enn dem som ikke mottar kontantstøtte. Disse forskjellene kan ikke uten videre knyttes til kontantstøtten i seg selv, men må sees i lys av at mødre med og uten kontantstøtte skiller seg fra hverandre på flere andre områder av stor betydning for tidsmønsteret hjemme og ute.

Kapitlene 6 og 7 viser resultater fra en del multivariate analyser av tid sammen med barn og tid til omsorgsarbeid. Formålet er både å få større klarhet i hvilke faktorer som har betydning for mødres tidsmønster, og å vise hvordan de bivariate forskjellene i tid til samvær med barn mellom mødre med og uten kontantstøtte henger sammen med forskjeller mellom gruppene på andre områder. Det at mødre med kontantstøtte tilbringer mer tid med barna enn dem uten kontantstøtte er dels knyttet til at brukere av kontantstøtte jevnt over har yngre barn, har flere barn og bruker mindre tid i yrkeslivet enn dem uten kontantstøtte. Men også etter kontroll for disse og en del andre relevante faktorer, er det en klar positiv sammenheng mellom bruk av kontantstøtte og tid sammen med barn. Mødre med og uten kontantstøtte skiller seg derfor trolig fra hverandre også på områder som ikke inngår i analysene i denne rapporten, f.eks. når det gjelder holdninger til barneoppdragelse og familie. Noe av forklaringen på at mødre med kontantstøtte tilbringer mer tid med barna enn mødre uten kontantstøtte, også etter kontroll for yrkesaktivitet og arbeidstid, kan dessuten tenkes å ligge i at mødre uten kontantstøtte har fulltids barnehageplass til barna, mens yrkesaktive mødre med kontantstøtte har andre tilsynsordninger. Barnehage oppfattes trolig mer som et pedagogisk tilbud enn andre ordninger, noe som kan trekke i retning av lengre oppholdstid for barna. En full barnehageplass koster dessuten det samme uansett barnas faktiske oppholdstid, mens andre tilsynsordninger gjerne prises proporsjonalt med oppholdstiden. Også dette kan trekke i retning av at barn med barnehageplass tilbringer mer tid utenfor hjemmet enn barn i andre tilsynsordninger

Prosjektstøtte: Barne- og familiedepartementet