Lytterundersøkelser i 50 år

Nordmenn lytter mindre på radionyhetene

Publisert:

I 1991 hørte 41 prosent av Norges befolkning på radionyheter på en gjennomsnittsdag. I 2000 hadde andelen sunket til 30 prosent, til tross for at det aldri har blitt sendt så mye nyheter på radio som nå. Sportsprogrammene og program med populærmusikk holder fortsatt stand.

Av Odd Vaage 

Både blant menn og kvinner har det vært en klar nedgang i lytting på nyheter i radio per dag fra 1991 til 2000. Særlig har nedgangen vært stor blant menn. Også i alle aldersgrupper har andelen som hører på nyheter i radio en gjennomsnittsdag sunket i denne perioden.

Det er ikke så store forskjeller i lytterandelen på nyheter mellom kjønnene i ulike aldersgrupper. Blant de eldste, dvs. i aldersgruppen 67-79 år, er det likevel menn som er de mest aktive. Andelen er 50 prosent blant mennene, mens den er 34 prosent blant kvinnene.

1950-åra var radioens glansperiode

1950-åra var radioens tiår framfor noe i norsk historie. Programposter som Radioteatret, ønskekonserten, Show i Store studio og Lørdagsbarnetimen var med på å gjøre dette tiåret til en glansperiode for radiolytting. En lytterundersøkelse NRK fikk gjennomført i 1954 (Lyttervaner, NRK 1955), viser at 93 prosent av befolkningen hadde radio hjemme. Undersøkelsen viser også at nordmenn var et radiolyttende folk: Blant de programmene som ble sendt, ble Dagsnytt kl. 19 hørt av 58 prosent av befolkningen. 71 prosent hørte på "Rundtomkring" som var det sentrale underholdningsprogrammet på lørdagskvelden. 44 prosent hørte på Radioteateret, mens 73 prosent hørte på ønskekonserten på mandag. Høgmessa på søndager hadde en lytteroppslutning på 42 prosent. Lørdagsbarnetimen kl. 18 ble hørt av 47 prosent av befolkningen. Blant barn i alderen 7-12 år hørte 92 prosent vanligvis på denne programposten. Ettermiddagssendingen klokken 16.00 startet med kulingvarsler og minemeldinger, 7 prosent av befolkningen fikk med seg denne.

Ned fra 74 prosent lytteroppslutning til 57

På midten av 1950-tallet ble det gjennomført en undersøkelse om fritidsinteressene blant den norske befolkning (Egil Nilsen: Interesser hos voksne. Universitetsforlaget, Oslo 1958). Den viste at 66 prosent av befolkningen helst likte å bruke fritiden til å lytte til radio. Det var bare lesing som var mer populært, med 72 prosent. Bildet viser Rolf Kirkvaag i aksjon under sendingen av "Det spørs" i 1954, en svært populær kunnskapskonkurranse der høyeste premie var 80 kroner.

Siden den tid har mye innen medieverden forandret seg. Framveksten av fjernsynstilbudet fra 1960-tallet og framover har bidratt til at færre bruker radioen som informasjons- og underholdningsmedium . Endringen har likevel skjedd sakte. I 1971 viste undersøkelser gjennomført av SSB at 74 prosent av befolkningen hørte på radio en gjennomsnittsdag. 20 år seinere, altså i 1991 var andelen sunket til 71 prosent. Det skjedde altså ikke så store forandringer i lytterandelen i denne perioden. Går vi ytterligere 10 år fram i tiden til år 2000, finner vi at kun 57 prosent hører på radio en gjennomsnittsdag. Det er altså særlig de siste åra at radioen har mistet noe av sitt fotfeste blant befolkningen.

I tråd med at andelen radiolyttere har sunket, er det også færre som lytter til de ulike programtypene i 2000 enn i 1991. Både nyheter, værmelding, distriktsprogram og informasjonsprogram har hatt en klar nedgang i andelen lyttere. Det gjelder også underholdningsprogram, religiøse program og program med klassisk musikk o.l. De programmene som har holdt stand, er sportsendingene og program med populærmusikk, dvs. program der formidling av populærmusikk er hovedtema. Uten tvil er denne typen musikk også sentrale elementer i andre typer program. Vi kan med andre ord si at selv om radioen fremdeles er en relativt sentral nyhets- og informasjonskanal for befolkningen, er det i første rekke som formidler av populærmusikk at den holder sin posisjon.

Informasjonsprogrammene også på vei nedover

12 prosent hørte på informasjonsprogram i radioen i løpet av en gjennomsnittsdag i 1991. Dette har sunket til 7 prosent i 2000. Informasjonsprogram har hatt nedgang i lytterskaren blant begge kjønn og i alle aldersgrupper. I 2000 er det ingen i aldersgruppen 9-15 år som sier at de har hørt på informasjonsprogram i radioen i løpet av en dag. Blant de voksne ligger andelen på omtrent 10 prosent.

Det er ikke dermed sagt at den norske befolkningen får mindre informasjon og nyheter. Fjernsynet har overtatt mye av den oppslutningen radioen har mistet. Men også her ser det ut til at både nyheter og informasjonsprogram er på vikende front i forhold til underholdning, tv-serier og sport. (Norsk mediebarometer 2000, SSB 2001)

På samme måte som for informasjonsprogrammene er oppslutningen om underholdningen på vei nedover for begge kjønn og i alle aldersgrupper. Dette er likevel fremdeles en viktig del av radiolyttingen, og blant alle over 16 år er det omtrent en av fire som hører på slike program per dag. Det er bare nyheter en større andel av befolkningen lytter til.

Bildet viser Lille Graah og Karin Holmkvist (t.h.) som trekker ut de få heldige som får plateønsker spilt i ønskekonserten under en av sendingene i 1950. Lytterundersøkelsen som NRK gjennomførte i 1954, viste at 73 prosent hørte på ønskekonserten som ble sendt hver mandag.

De unge hører mer på populærmusikk

For de fleste aldersgrupper har lytting til populærmusikk i radio holdt seg stabil de siste ti åra . Blant de unge har det faktisk vært en økning i radiolyttingen på denne type musikk i denne perioden, til tross for en generell nedgang i deres radiolytting. Kun blant personer i aldersgruppen 55-66 år har det vært en nedgang i lyttingen på populærmusikk i løpet av disse åra.

Blant jenter i alderen 16-24 år er det hele 41 prosent som lytter til program om populærmusikk per dag i 2000. Blant guttene er andelen 30 prosent.

3 prosent av barn hører på radio på lørdagen

I 2000 var det bare 4 prosent av barna i alderen 9-12 år som hørte på barneprogram i radio en gjennomsnittsdag. Denne andelen har holdt seg lav hele den siste tiårsperioden. På lørdager, altså dagen da lørdagsbarnetimen blir sendt, er det bare 3 prosent av barna som lytter til barneprogram i radioen. Dette er tall som er temmelig fjernt fra tallene fra 1950-åra.

Lytting til religiøse program er lav blant begge kjønn og i alle aldersgrupper. Høyest andel finner vi blant kvinner i alderen 67-79 år, med en andel på 9 prosent i 2000. Går vi tilbake til de tidligere undersøkelsen viser det seg at lytterandelen i denne gruppen var 15 prosent i 1991.

Teknikk eller programpolicy?

Tallene fra undersøkelsene fra 1954 og fram til i dag viser at den norske befolkningen i stadig mindre grad bruker radioen som en primærkilde for informasjon og underholdning. I stedet fungerer den i større grad som musikkformidler og bare sekundært som informasjonskanal sett i forhold til fjernsyn og aviser. Denne endringen kan lett forklares utfra den tekniske utviklingen i løpet av disse åra. De ulike radiokanalene, og særlig en del av de nye kommersielle kanalene som har kommet til på 1990-tallet, legger nok også opp sine programskjema på en slik måte at de støtter opp om en slik utvikling. Her blir de verbale innslagene fyllstoff mellom musikkinnslagene, snarere enn omvendt.

Mediebruksundersøkelser
I SSBs mediebruksundersøkelser blir et representativt utvalg på ca. 2 000 personer i alderen 9-79 år hvert år intervjuet om sine medievaner. Fra 1991 finnes også tall for hva slags programtyper den norske befolkningen lytter til på radio.
Tabeller

Kontakt