Mindre arbeid, mer fritid

Den ferske rapporten Yrkesliv eller pensjonisttilværelse ser på levekår og tidsbruk blant personer i aldersgruppen 62 til 66 år. Målet er å belyse den sosiale situasjonen til dem som har passert 60 år, men som ennå ikke har nådd den offisielle pensjonsalderen på 67 år. SSB-rapporten er ført i pennen av senior statistikkrådgiver Odd Frank Vaage. Fordi tidligere undersøkelser om tidsbruk ble gjennomført i 1971, 1980 og i 1990, kan denne rapporten med tall fra år 2000/2001 belyse endringer over de siste 30 åra.

Personer i aldersgruppen 62 til 66 år befinner seg i overgangsfasen mellom yrkesliv og pensjonisttilværelse. Rapporten gir særlig innblikk i ulikheter innen helsetilstand, økonomi og daglige gjøremål mellom de i 60-årsalderen som fortsetter å arbeide og de som står utenfor arbeidslivet.

Under halve befolkningen i arbeid

Den aldersmessige sammensetningen av den norske arbeidsstyrken er i endring. Andelen av de godt voksne som deltar i yrkeslivet, er synkende. Særlig gjelder dette for menn. I aldersgruppen 62-66 år er det 43 prosent som er aktive i arbeidslivet, altså godt under halvparten. Og rapporten viser at de som er i arbeid har noe kortere arbeidstid per uke enn den sysselsatte befolkningen generelt.

Sammenlignet med andre land i Europa, er de norske tallene ikke spesielt lave. Tall fra arbeidskraftundersøkelsene i ulike europeiske land viser at det bare er Island som har en betydelig høyere andel sysselsatte i aldersgruppen 60 til 64 år enn Norge.

Denne undersøkelsen viser at omtrent én av tre yrkesaktive unge eldre var deltidsansatte i 1971. Andelen sank noe til 25 prosent i 1980. Den gikk deretter opp til 28 prosent i 1990, og videre opp til 34 prosent i 2000. Andelen i deltidsarbeid i denne gruppen har altså ikke vært høyere enn nå i løpet av de siste 30 åra. For kvinnenes del har det vært en nokså jevn nedgang i andelen deltidsansatte i denne perioden. At vi har hatt en økning i andel deltidsansatte generelt, skyldes derfor andelen blant menn. Utviklingen viser at de unge eldre kvinnene som er sysselsatte arbeider mer nå enn før, en økning med mer enn 2 1/2 time fra 1971 til 2000.

Jobber 40 prosent mindre

Tiden aldersgruppen 62-66 år har brukt til inntektsgivende arbeid, inkludert arbeidsreiser per dag, har sunket med nesten 40 prosent de siste 30 åra. Nedgangen var mer enn en halv time fra 1971 til 1980 og i underkant av en halv time mellom 1980 og 1990. Nedgangen mellom 1990 og 2000 var på bare 6 minutter.

Denne nedgangen i tidsbruk til inntektsgivende arbeid gjelder kun menn. Deres tidsbruk på dette feltet har gått ned med nesten 60 prosent. Kvinnene har i en viss grad fulgt den samme trenden som menn mellom 1971 og 1990. Deretter har de gått i motsatt retning, og økt tiden til inntektsgivende arbeid fra 1990 til 2000 med 65 prosent. I 2000 er det likevel fremdeles menn som bruker mest tid til inntektsgivende arbeid i denne aldersgruppen. Forskjellen er på 25 prosent i mennenes favør.

Kjeder seg mindre enn andre

De som fortsatt er sysselsatte i denne aldersgruppen har høyere utdanning og er i større grad i yrker som krever akademisk utdanning enn dem som ikke lenger er i yrkeslivet. De sysselsatte er også mindre syke. Unge eldre som er i heltidsstilling, er mer stresset i løpet av dagen enn de som er deltidsansatte.

De som ikke er i yrkeslivet lenger, kjeder seg mindre enn andre aldersgrupper i samme situasjon: Blant hele den norske befolkningen i yrkesaktiv alder mellom 20 til 66 år føler hver tredje person som ikke er sysselsatt at tiden faller lang. I aldersgruppen 55-61 år gjelder dette hele 39 prosent, mens blant ikke sysselsatte i gruppen 62-66 år er det "bare" 23 prosent som svarer at de kjeder seg. - Det tyder på at denne gruppen har en noe annen innstilling til fritiden enn de andre gruppene, skriver Odd Frank Vaage. - De har i større grad valgt den ikke-yrkesaktive situasjonen selv, er mer innstilt på at dette er en normaltilstand og har derved kanskje et annet forhold til den tiden de har til disposisjon og utnytter den på en annen måte.

Økonomisk kommer denne aldersgruppa godt ut: Tar vi hensyn til husholdningsstørrelse, ligger denne aldersgruppen over gjennomsnittet for hele befolkningen i yrkesaktiv alder.

Yrkesaktive mest sosiale

De unge eldres sosiale aktivitet er noe lavere enn for hele den voksne befolkningen. Kvinnene er noe mer aktive enn mennene og det er de sysselsatte kvinnene som er mest sosialt aktive. Blant dem som ikke yrkesaktive er forskjellen mellom menn og kvinner nokså liten. Det tyder på at kvinner i denne aldersgruppen gjennom å delta i arbeidslivet, i større grad enn for menn, trekkes inn i sosiale aktiviteter som ikke er direkte knyttet til arbeidslivet. For menn har ikke arbeidslivet den samme betydningen.

I utgangspunktet skulle man tro at de sysselsatte unge eldre er mer sammen med andre enn de ikke yrkesaktive, fordi de er på arbeidsplassen en stor del av dagen, der de vanligvis oppholder seg sammen med arbeidskolleger. Men det ser ikke ut til å være tilfelle. Sysselsatte og ikke sysselsatte i denne aldersgruppen er omtrent like mye alene i løpet av dagen.

Mindre arbeid, mer fritid

Det har vær en stor endring i unge eldres bruk av tiden i løpet av en gjennomsnittsdag i perioden fra 1971 til 2000. Den gjennomsnittlige nordmann i alderen 62-66 år brukte i 1971 i overkant av 3 timer på inntektsgivende arbeid per dag, iberegnet helligdager og andre fridager. Denne tiden har sunket til i underkant av 2 timer i 2000, en nedgang på rundt en time og et kvarter. Nedgangen gjelder kun menn. For kvinnene i yrkeslivet har det i perioden vært en betydelig økning av arbeidstiden. Situasjonen er altså den at færre av de unge eldre er i inntektsarbeid, men at de som er i arbeid bruker mer tid på dette enn tidligere. De unge eldre bruker omtrent bare halvparten så mye tid til inntektsgivende arbeid som yngre aldersgrupper. Derimot bruker de noe mer tid til husholdsarbeid og personlige behov, selv om også denne tiden er redusert.

Tiden til personlig behov, slik som søvn, spising og personlig hygiene har også sunket i denne perioden, til sammen omtrent tre kvarter. Tiden til husholdsarbeid, slik som matlaging, oppvask, rengjøring av hus og tøy, vedlikehold i hus og hage og innkjøp har også sunket, med omtrent et kvarter. De unge eldres fritid har i samme periode økt fra rundt 5 timer til om lag 7 1/2 time, eller med i underkant av to og en halv time per dag.

Den store forskjellen finner vi når det gjelder fritid. De har om lag 30 prosent mer fritid enn de som er i aldersgruppen 30-39 år, eller omtrent 1 time og tre kvarter mer. En stor del av denne ekstra fritiden brukes til TV-titting. Særlig de som ikke er sysselsatte bruker mye tid til dette. Men de som ikke er i yrkeslivet har også mer sosialt samvær på fritiden enn de sysselsatte, og de er mer aktive i idrett og friluftsliv. Vi ser altså at de som ikke er sysselsatte har mer sosial kontakt blant venner og kjente enn de som er i yrkeslivet. De, på sin side, er mer aktive i det offentlige rom, slik som kino, på kurs og i foreninger enn de som ikke er sysselsatte.