«Lagad lunch» og nistepakker

Svenskene bruker også mer tid til inntektsarbeid og til måltider og personlig pleie enn nordmennene. Siden arbeidsløsheten er større i Sverige enn i Norge, skulle vi tro at den gjennomsnittlige arbeidstiden var lengre i Norge enn i Sverige. Det er likevel noen faktorer som trekker i motsatt retning. For det første er det mer vanlig at kvinner har deltidsarbeid i Norge enni Sverige (Eurostat 2003). For det andre er det nokså vanlig på svenske arbeidsplasser med et varmt måltid til lunsj og at lunsjen gjerne kan vare opptil en time. Den trofaste matpakkespiser er ikke så vanlig i Sverige. Dessuten er det slik at lunsjtiden ikke er inkludert i arbeidstiden i samme grad som i Norge. Dette medfører at vi i Norge får kortere arbeidstid når vi ekskluderer lunsj fra arbeidstiden. I tillegg kan denne forskjellen være noe av forklaringen på at svensker bruker mer tid enn nordmenn til måltider i løpet av dagen, siden vi ikke har en lang lunsjpause og svenskene i tillegg til varm lunsj også har et varmt måltid etter arbeidstid.

Ved vurdering av disse tallene må vi også må ta hensyn til at mange svensker fremdeles har 40 timers arbeidsuke. Sysselsatte i Sverige hadde i gjennomsnitt mer enn 100 timer lengre arbeidstid per år i 2000 enn norske sysselsatte. Forskjellen er stor for begge kjønn, men størst for kvinner.

Når så svenskene bruker mer tid til arbeid, til måltider og til reising, sitter de igjen med mindre tid til fritidsaktiviteter. Sammenlignet med ni andre land i Europa har for øvrig de norske kvinnene mest fritid per dag. Blant mennene er det bare finnene som konkurrerer med nordmennene.

Vi har forskjellige døgnrytmer

Nordmenn og svensker har en noe ulik døgnrytme. En noe større andel av svenskene enn nordmennene er på arbeid tidlig om morgenen, og de legger seg tidligere. I tillegg er en betydelig større andel av svenskene på arbeid utover ettermiddagen, og de kommer seinere hjem fra jobb. Det er derfor tydelig at arbeidstiden strekker seg utover en lengre del av dagen enn for nordmenn. Svenskene tar også lunsjpausen noe seinere enn vi gjør i Norge. En større andel av nordmenn har fritid på ettermiddagen og på kvelden.

På samme måte som for husholdsarbeid totalt, er det temmelig stor likhet mellom nordmenn og svensker også når vi ser på de enkelte aktivitetene av husholdsarbeidet. Vi bruker omtrent like mye tid per dag både på matlaging, oppvask, vasking og stryking, hagearbeid, vedlikehold og innkjøp. Norske og svenske foreldre bruker dessuten omtrent like mye tid på å ta seg av barna sine. Men nordmenn og svenskers husholdsarbeid skiller seg fra andre land i Europa: Estlendere og ungarere bruker betydelig mer tid på husholdsarbeid per dag enn skandinavene. Slovenerne bruker nesten tre ganger så mye tid på hagearbeid som nordmenn og svensker. Estlenderne bruker 20 minutter mer på matlaging enn skandinavene.

Også når det gjelder fritidsaktiviteter finner vi klare paralleller mellom nordmenn og svensker. Innenfor hobbyer og idrett, ulike typer mediebruk og underholdning er forskjellene svært små. Til forskjell bruker ungarerne nesten en time mer til fjernsyns- og videoseing. Tyskerne bruker dobbelt så mye tid til underholdning og spill.

Totalt sett er det altså slik at døgnrytmen er noe forskjellig mellom nordmenn og svensker, først og fremst takket være forskjell i arbeidstid og inntak av måltider. Når vi derimot ser på enkeltaktiviteter vi utfører gjennom døgnet, er likhetene slående.

Kilder:

Eurostat (2003): Labour Force Survey 2002

Eurostat (2004): How Europeans spend their time. Everyday life of women and men.