9375_not-searchable
/inntekt-og-forbruk/statistikker/skattoppgjor/aar
9375
Færre fikk toppskatt
statistikk
2001-01-25T10:00:00.000Z
Inntekt og forbruk;Offentlig sektor
no
skattoppgjor, Skatteoppgjøret, skatteligning, formuesskatt, toppskatt, restskatt, BSU (boligsparing for ungdom)Skatt for personer, Skatteregnskap, Inntekt og forbruk, Offentlig sektor
false

Skatteoppgjøret1999

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Færre fikk toppskatt

For første gang på 1990-tallet sank antall skattytere med toppskatt. I 1999 fikk i underkant av 848 000 skattytere utlignet toppskatt. Dette var 70 000 færre skattytere enn året før.

 Skatteoppgjør

Nedgangen i antall skattytere som fikk toppskatt skyldes hovedsakelig en relativt stor økning i fribeløpene fra 1998 til 1999. I 1998 måtte skattytere i skatteklasse 1 ha en samlet personinntekt på mer enn 248 000 kroner før toppskatt ble utlignet. I 1999 økte dette fribeløpet til 269 100 kroner. Den tilsvarende økningen i fribeløp for personer i skatteklasse 2 var fra 300 000 til 318 600 kroner. Felleslignede ektefeller teller som én toppskattyter.

Selv om antall toppskattytere gikk ned fra 1998 til 1999, økte likevel den totale utlignede toppskatten (før fradrag og nedsettelser). I 1998 utgjorde toppskatten 13 161 millioner kroner. I 1999 hadde den økt til 13 641 millioner kroner.

196 milliarder i utlignet skatt

Til sammen ble det utlignet 195,8 milliarder kroner i skatt for personlige skattytere i 1999. Dette var 11,2 milliarder, eller 6,1 prosent, mer enn året før. I underkant av 2 387 000 skattytere hadde betalt inn for mye skatt på forhånd. Disse fikk igjen 17,5 milliarder kroner på skatten ved skatteoppgjørene i fjor sommer og høst. Til sammenligning fikk 702 000 skattytere en baksmell på til sammen 10 milliarder kroner.

Alminnelig inntekt økte med 6 prosent ...

Alminnelig inntekt etter særfradrag danner grunnlaget for beregning av inntektsskatt til kommune og fylke samt fellesskatt til staten. Alminnelig inntekt var i 1999 på 587 milliarder kroner, en økning på 5,9 prosent siden 1998. Inntektsskatt til kommune og fylke, før nedsettelser og fradrag, utgjorde i 1999 89,2 milliarder kroner, mens fellesskatten var på 48,8 milliarder kroner.

... mens nettoformuen økte med 10 prosent

Nettoformuen utgjorde 753 milliarder kroner i 1999. Dette var en økning med 9,9 prosent sammenlignet med året før. Samlet formuesskatt, før nedsettelser og fradrag, beløp seg til 6,3 milliarder kroner fordelt på 4,4 milliarder til kommunene og 1,9 milliarder til staten.

12 milliarder i skattefradrag

Totale fradrag og nedsettelser i skatt utgjorde i 1999 i underkant av 12 milliarder kroner, en økning på 4,2 prosent fra 1998. Godtgjørelsesfradraget utgjorde 5,3 milliarder kroner eller mer enn 44 prosent av de samlede fradragene. Andre store fradrag var nedsettelse i skatt for skattytere med liten skatteevne med 3,1 milliarder og forsørgerfradraget på 2 milliarder. Boligsparing for ungdom (BSU) ga personer under 34 år et skattefradrag på 378 millioner kroner, mens det siste året for aksjesparing med skattefradrag (AMS) ga skattyterne et samlet skattefradrag på 397 millioner kroner. Skattytere i Finnmark og Nord-Troms fikk i 1999 satt ned inntektsskatten til staten med 557 millioner kroner i såkalt finnmarksfradrag.

Tabeller: