9239_not-searchable
/inntekt-og-forbruk/statistikker/inntpf/aar
9239
Nesten 1 000 milliarder i inntekt for husholdningene
statistikk
2005-02-24T10:00:00.000Z
Inntekt og forbruk
no
inntpf, Inntektsstatistikk, personer og familierInntekt og formue , Inntekt og forbruk
false

Inntektsstatistikk, personer og familier2003

Innhald

Publisert:

Du er inne i ei arkivert publisering.

Gå til den nyaste publiseringa

Nesten 1 000 milliarder i inntekt for husholdningene

Norske husholdninger hadde nesten 1 000 milliarder kroner i kontante inntekter i 2003. Mer enn to tredeler av dette beløpet - 680 milliarder - var arbeidsinntekt, mens ulike pensjoner, trygder og stønader utgjorde til sammen nesten 220 milliarder kroner.

Befolkningen hadde 980 milliarder kroner i samlet inntekt i 2003. Den samlede inntekten omfatter lønnsinntekt, nettoinntekt fra selvstendig næringsvirksomhet, kapitalinntekt og ulike pensjoner, trygder og stønader. Den desidert største inntektskilden er arbeidsinntekt (inkludert sykepenger) som utgjorde 678 milliarder kroner i 2003. Kapitalinntektene utgjorde til sammen 85 milliarder kroner. De viktigste kapitalinntektene var aksjeutbytte med 54,5 milliarder og renteinntekter med 19,8 milliarder kroner.

Sammensetning av husholdningenes samlede inntekt. 1997-2003. Prosent

217 milliarder i pensjoner, trygder og stønader

Ulike pensjoner, trygder og stønader utgjorde 217 milliarder kroner i 2003. Av disse var 182 milliarder skattepliktige. Størst er pensjoner fra folketrygden med 131 milliarder kroner, fulgt av tjenestepensjoner med 36,2 milliarder og arbeidsledighetstrygd med 10,9 milliarder.

Ulike skattefrie kontantstønader utgjorde 35 milliarder kroner i 2003. Halvparten av disse pengene er stønader rettet mot barnefamilier. Den største stønaden er barnetrygden på 14,5 milliarder kroner, mens kontantstøtten utgjorde drøyt 2,9 milliarder.

Pensjoner og trygder øker mer enn arbeidsinntekten

I perioden 1997 til 2003 økte den samlede arbeidsinntekten til befolkningen med i underkant av 40 prosent (løpende kroner). Arbeidsinntekt som andel av den samlede inntekten til norske husholdninger, har i samme periode falt fra 72 til 69 prosent. Til sammenligning økte skattepliktige pensjoner og trygder med 55 prosent fra 1997 til 2003. Om lag hver femte krone norske husholdninger mottok i 2003 kom fra ulike pensjoner og trygder.

Skattefrie overføringer. 2003. Prosent

Skattepliktige overføringer. 2003. Prosent

Kapitalinntekter har økt i inntektsmessig betydning for norske husholdninger. Verdien av kapitalinntektene ble nesten fordoblet fra 1997 til 2003. Mye av økningen skyldes en voldsom vekst i utdelt aksjeutbytte. For husholdningene samlet utgjorde kapitalinntektene i underkant av 9 prosent i 2003.

Ulike skattefrie overføringer som for eksempel barnetrygd, kontantstøtte, sosialhjelp og bostøtte har hatt en stabil andel på 3-4 prosent av husholdningenes samlede inntekt i perioden 1997-2003.

Tabeller: