9243_not-searchable
/inntekt-og-forbruk/statistikker/inntpf/aar
9243
Økt arbeidsinntekt - redusert folketrygd for enslige forsørgere
statistikk
2003-06-05T10:00:00.000Z
Inntekt og forbruk
no
inntpf, Inntektsstatistikk, personer og familierInntekt og formue , Inntekt og forbruk
false

Inntektsstatistikk, personer og familier2001

Innhald

Publisert:

Du er inne i ei arkivert publisering.

Gå til den nyaste publiseringa

Økt arbeidsinntekt - redusert folketrygd for enslige forsørgere

Enslige forsørgere med utvidet barnetrygd fikk en økning i inntekt etter skatt med om lag 1 600 kroner fra 2000 til 2001. I gjennomsnitt hadde enslige forsørgere en inntekt etter skatt på 262 400 kroner i 2001. Det er særlig yrkesinntektene som økte i perioden, mens pensjoner fra folketrygden ble betydelig redusert.

Blant enslige forsørgere økte yrkesinntekten med om lag 9 300 kroner fra 2000 til 2001 eller fra 58 prosent til 61 prosent av familiens samlede inntekt. På den annen side ble pensjoner fra folketrygden redusert fra 13 prosent av samlet inntekt i 2000 til 11 prosent i 2001. Dette utgjorde en nedgang på 5 500 kroner målt i faste priser. Nedgangen skyldes hovedsakelig endringer i regelverket for overgangsstønad. Perioden for hvor lenge det er mulig å motta overgangsstønad ble innskjerpet med full effekt fra 2001. Dette kommer også klart til syne i statistikken. Andelen enslige forsørgere som fikk utbetalt pensjoner fra folketrygden, gikk ned 10 prosentpoeng, fra 56 prosent i 2000 til 46 prosent i 2001. I samme periode økte sosialhjelpsutbetalingene noe for denne gruppen. I 2000 mottok om lag 18 000 enslige forsørgere sosialhjelp, mens dette hadde økt til drøyt 19 000 personer året etter. For enslige forsørgere som mottok sosialhjelp, økte gjennomsnittlig utbetaling med nesten 4 000 kroner, til 27 700 kroner i gjennomsnitt.

Inntektsnedgang for par med barn

Gjennomsnittlig inntekt etter skatt for par med barn utgjorde en halv million kroner i 2001. Dette er en nedgang på nesten 16 000 kroner fra året før, målt i faste priser. Med par med barn menes her ektepar med barn og samboerpar med minst ett felles barn. Inntektsnedgangen for disse barnefamiliene skyldes først og fremst en sterk reduksjon i kapitalinntektene, spesielt aksjeutbytte og gevinst ved salg av aksjer. For par med barn ble gjennomsnittlige kapitalinntekter nesten halvert fra 2000 til 2001 målt i faste priser, fra 57 900 kroner til 29 500 kroner (mer om dette på http://www.ssb.no/emner/05/01/ifhus/ ).

Store regionale forskjeller

Det er store regionale forskjeller i familieinntektene. For par med barn finner vi de høyeste inntektene i Oslo og Akershus, med et gjennomsnittlig nivå på over 550 000 kroner. Lavest inntektsnivå blant denne typen barnefamilier finner vi i Nord-Trøndelag, Hedmark og Oppland. Blant enslige forsørgere er det ikke like store regionale forskjeller i inntektsnivå, men også for denne gruppen er inntekten høyest i Oslo og Akershus.

Gjennomsnittlig inntekt etter skatt for par med barn ble redusert med henholdsvis 7 og 12 prosent i Akershus og Oslo fra 2000 til 2001. I de fleste andre fylkene var gjennomsnittsinntekten tilnærmet uforandret i samme periode. Den sterke inntektsnedgangen for par med barn i det sentrale Østlandsområdet skyldes at disse barnefamiliene har langt høyere gjennomsnittlige kapitalinntekter enn barnefamilier ellers i landet.

Hvis vi benytter et annet gjennomsnittsmål for inntekten, medianinntekten, det vil si den midterste inntekten dersom vi sorterer inntektene etter størrelse, finner vi at inntekt etter skatt økte i nesten alle fylker. Dette skyldes at medianinntekten i langt mindre grad enn gjennomsnittet blir påvirket av et fåtall familier med svært høye inntekter, for eksempel i form av kapitalinntekter. Ved bruk av medianinntekten blir inntektsforskjellene mellom for eksempel Oslo og Akershus og resten av landets fylker klart mindre enn når en ser på gjennomsnittsinntektene.

For mer om inntektene til barnefamiliene, se http://www.ssb.no/emner/05/01/rapp_200308/ .

tlf. 62 88 52 45.

Tabeller: