Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
God inntektsvekst i alle fylker
Husholdninger i Rogaland hadde den beste inntektsutviklingen, med en vekst på 22 prosent, fra 2004 til 2010. Lavest inntektsvekst hadde husholdningene i Østfold, Akershus og Oslo, der det var en økning på 16 prosent.
I alle fylkene samlet økte medianinntekt etter skatt per forbruksenhet (se tekstboks for forklaring av inntektsbegrep) med 19 prosent fra 2004 til 2010, målt i faste priser. Rogaland var fylket som hadde sterkest inntekstvekst i perioden, og medianinntekt etter skatt per forbruksenhet var på 316 400 kroner i 2010. Til tross for at Akershus er blant fylkene med lavest inntektsvekst i perioden, er medianinntekten likevel høyest med 326 800 kroner i dette fylket.
Akershus og Rogaland er også de fylkene som har høyest andeler med høye husholdningsinntekter. 8 prosent av alle husholdninger i disse fylkene hadde samlet husholdningsinntekt, etter skatt, på 1 million kroner eller mer. På landsbasis var denne andelen på 5 prosent.
Svak inntekstvekst blant unge aleneboende i Akershus
Den svakeste veksten i inntekt etter skatt blant aleneboende under 30 år, var i Akershus med kun 3 prosent økning fra 2004 til 2010. I Vest-Agder og Finnmark økte inntektene til denne gruppen med henholdsvis 18 og 19 prosent i den samme perioden. Høyest inntektsnivå finner vi blant de unge aleneboende i Rogaland, med en medianinntekt på 232 000 kroner. Lavest inntekt blant de unge enslige finner vi i Sør-Trøndelag og i Vestfold, med henholdsvis 191 000 kroner og 191 200 kroner.
God inntekstutvikling blant pensjonistpar
Pensjonistpar har hatt en jevn og god inntektsutvikling fra 2004 til 2010. Uavhengig av fylke har par hvor den eldste personen er 67 år og eldre, hatt en vekst på 26 prosent eller mer. Sterkest vekst finner vi blant pensjonistparene i Sogn og Fjordane og Troms, med 32 prosent økning i begge fylkene. Inntektsnivået er høyest i Oslo og Akershus, med henholdsvis 321 300 kroner og 314 300 kroner i medianinntekt etter skatt per forbruksenhet.
Inntekt per forbruksenhetFor å kunne sammenlikne inntektene til forskjellige typer husholdninger er det vanlig at man justerer husholdningsinntekten ved hjelp av såkalte ekvivalensskalaer eller forbruksvekter. Man beregner da inntekt etter skatt per forbruksenhet. Forbruksvektene skal ta hensyn til at store husholdninger trenger høyere inntekt enn mindre husholdninger for å ha tilsvarende levestandard, men også at store husholdninger vil ha stordriftsfordeler når det gjelder flere goder (for eksempel TV, vaskemaskin, avis, bredbåndstilknytning, elektrisitetsutgifter og så videre). Det eksisterer flere typer ekvivalensskalaer, og det er ingen enighet om hvilken skala som er den beste. I denne statistikken er det benyttet den såkalte EU-skalaen, som er den skalaen som benyttes mest i dag i Europa . StatistikkgrunnlagetStatistikken omfatter alle registrerte kontante inntekter som husholdningene mottar i et år. Inntektsstatistikken er en totaltelling, og omfatter alle personer i privathusholdninger som bor i landet ved utgangen av året. Personer på alders- og sykehjem og personer i studenthusholdninger er ikke inkludert i tallene. Statistikkgrunnlaget er forklart nærmere i ”Om statistikken”. |
Tabeller:
Statistikken publiseres nå sammen med Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger.
Tilleggsinformasjon
Enkelte av tallene fra husholdningenes inntekter er tilgjengelige som ferdige API-datasett.
Statistikken omfatter alle registrerte kontante inntekter som husholdningene mottar i et år. Inntektsstatistikken er en totaltelling, og omfatter alle personer i privathusholdninger som bor i landet ved utgangen av året. Personer på alders- og sykehjem og personer i studenthusholdninger er ikke inkludert i tallene.
Kontakt
-
SSBs informasjonstjeneste
E-post: informasjon@ssb.no
tlf.: 21 09 46 42