Yrkesaktivitet i lavinntektshusholdninger

På oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Sosial- og helsedirekto-ratet har Statistisk sentralbyrå gjennomført en analyse av yrkesaktivitet i lavinn-tektshusholdninger.

En tidligere analyse av forbruket i lavinntektshusholdninger (Andersen 2007) viste et betydelig merforbruk i lavinntektsgruppene, dvs. at husholdningene bruker mer enn den registrerte inntekt etter skatt. Resultatene viser at merforbruket øker med antallet sysselsatte i husholdningen.

Analysen viste ikke bare at det var et betydelig merforbruk i lavinntektshushold-ninger med sysselsatte. Den viste også at det var stor yrkesaktivitet i en betydelig del av lavinntektshusholdningene. Det reiser spørsmålet om arbeid kanskje ikke nødvendigvis er veien ut av fattigdom. Har Norge som USA et betydelig innslag av "working poor", eller er det andre forklaringer på at det er stor yrkesaktivitet i så mange lavinntektshusholdninger.

Denne analysen tar for seg husholdninger der hovedinntektstaker er under 67 år og ikke student. Den viser at de aller fleste av disse lavinntektshusholdninger har yr-kesinntekt. Yrkesinntektene er imidlertid små. Dette til tross for at mange lavinn-tektshusholdninger er yrkesaktive i et betydelig omfang, i nesten fire av ti hushold-ninger oppgir husholdningen at den er yrkesaktiv på heltid i minst 12 måneder.

Beregnet månedsinntekt for heltidsarbeid er lav i alle slike lavinntektshushold-ninger, i gjennomsnitt 14 500 kroner. Månedsinntekten er imidlertid lavest i lavinn-tektshusholdninger med minst 12 måneders heltids yrkesaktivitet, der den beregne-de månedsinntekten for heltidsarbeid er om lag 10 500 kroner.

Det er vanskelig å forklare dette. Forklaringen på den lave månedsinntekten er ikke at det er et betydelig innslag i lavinntektsgruppen av selvstendige med negativ eller lav næringsinntekt. Næringsinntekt utgjør bare en liten del av månedsinntekten i lavinntektsgruppen, den beregnede månedslønnen for heltidsarbeid som ansatt er bare litt høyere enn månedsinntekten i husholdninger med forholdsvis stor yrkesak-tivitet. For alle lavinntektshusholdninger med minst 12 måneders heltidsarbeid er beregnet månedslønn om lag 13 000 kroner.

Den andre mulige forklaring som har vært undersøkt er om lavinntektshushold-ninger i særlig grad arbeider i lavlønte yrker. Vi mangler gode opplysninger for å belyse dette. De opplysninger vi har tyder på at yrkesaktive i lavinntektshushold-ninger er noe overrepresentert i yrker med under gjennomsnittlig lønn. Overrepre-sentasjonen er imidlertid ikke stor og gjennomsnittlig beregnet månedslønn i yrke-ne med lav lønn er langt høyere enn gjennomsnittlig beregnet månedslønn i lavinn-tektshusholdninger.

Både det betydelige merforbruket i sysselsatte husholdninger og den svært lave månedsinntekten for heltidsarbeid i husholdninger med forholdsvis stor yrkesakti-vitet gjør det rimelig å stille spørsmålet om den registrerte inntekten gir et riktig bilde av disse husholdningers levestandard. Siste del av rapporten belyser lavinn-tektshusholdningenes økonomi ved hjelp av en rekke andre mål enn inntekt, både objektive og mer subjektive mål.

Analysen viser at lavinntektshusholdningene har samme ekvivalentinntekt uav-hengig av deres yrkesaktivitet. Dette skal bety at disse husholdningene har omtrent samme levestandard. Imidlertid viser både andre objektive mål og subjektive mål på husholdningenes økonomi helt konsistent et bilde av bedre økonomi i lavinn-tektshusholdningene med høyere yrkesaktivitet enn i husholdninger med lavere yrkesaktivitet. Husholdningene med minst 12 måneders yrkesaktivitet på heltid har faktisk ifølge de fleste mål like god eller bedre økonomi enn husholdninger med lavere yrkesaktivitet som ikke har lav inntekt. Spesielt oppsiktsvekkende er det at de mer yrkesaktive lavinntektshusholdninger kommer vesentlig bedre ut når det gjelder dekning av grunnleggende behov enn de mindre yrkesaktive husholdninger som ikke har lav inntekt. Målene på dekning av grunnleggende behov er kanskje de målene som ligger nærmest den vanlige oppfatningen av fattigdom. Det kan også være verdt å merke seg at den gruppen som kommer dårligst ut på mange av målene på husholdningens økonomi er de mindre yrkesaktive lavinn-tektshusholdninger med hovedinntektstaker i alderen 30-44 år. Det gjelder klarest for andelen som mottar sosialhjelp. Nesten halvparten av disse husholdningene har mottatt sosialhjelp i inntektsåret, langt mer enn andre lavinntektshusholdninger. Det gjelder også for de subjektive spørsmålene om dekning av grunnleggende be-hov der halvparten sier at de ikke har råd til dette, også det vesentlig mer enn i andre lavinntektshusholdninger. Analysen konkluderer derfor med at yrkesaktivitet i lavinntektshusholdninger in-nebærer en betydelig forskjell i husholdningenes økonomi. Registrert inntekt synes ikke å gi et riktig bilde av mange av de mer yrkesaktive husholdningenes økonomi. Klart dårligst økonomi har de mindre yrkesaktive lavinntektshusholdningene. Prosjektstøtte: Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Sosial- og helse-direktoratet