Kommer mødre dårligere ut økonomisk enn fedre etter samlivsbrudd?

Det er noen av funnene i to rapporter som belyser den økonomiske situasjonen for foreldre som lever atskilt i 2004. Den ene rapporten belyser inntektsforskjeller mellom parter i ett og samme bidragspar. Den andre rapporten belyser forskjeller mellom grupper av omsorgsforeldre med den daglige omsorgen og grupper av samværsforeldre .

Inntektsbegrepet avgjør

Hvilke parter og grupper som kommer best ut økonomisk etter bruddet avhenger av inntektsbegrepet som blir brukt. Inntektsbegrepene som benyttes her er inntekt etter skatt (hvor store økonomiske ressurser hver enkelt forelder har direkte kontroll over når barnebidraget er trukket fra eller lagt til), barnejustert inntekt (korrigert for utgifter knyttet til samvær med felles barn) og ekvivalentinntekt (husholdningens inntekt etter skatt, men korrigert for husholdningens størrelse og sammensetning, samt for utgifter til samvær med felles barn).

Analysene i rapportene bygger på en undersøkelse om samvær og bidrag gjennomført i 2004.

En av tre mødre med lav inntekt

Jan Lyngstad har skrevet rapporten som fokuserer på forskjeller mellom omsorgsmødre, omsorgsfedre, samværsfedre og samværsmødre. Han finner at samværsfedre hadde høyere gjennomsnittlig inntekt etter skatt enn omsorgsmødre, mye fordi et lite mindretall av fedrene hadde høye kapitalinntekter. Likevel var det noe flere omsorgsmødre enn samværsfedre med høy inntekt etter skatt.

Dersom det tas hensyn til kostnadene ved barn, kommer omsorgsmødrene klart dårligere ut enn samværsfedrene. En av tre omsorgsomsorgsmødre hadde i 2004 barnejustert inntekt under 160.000 kroner. Jo flere barn mødrene har, desto lavere inntekt har de. Bare 3 prosent av omsorgsmødrene hadde høy barnejustert inntekt, mot 15 prosent av samværsfedrene.

Tar man i tillegg hensyn til de nye husholdningenes samlede inntekt og forsørgelsesbyrde, kommer samværsfedre og omsorgsmødre nesten likt ut økonomisk. Ifølge rapporten er det lite som tyder på at bidragsreformen i 2003 har fått vesentlige konsekvenser for fordelingen av økonomisk velferd mellom de fire foreldregruppene.

Barnebidrag og offentlige overføringer viktig for mødre

Også rapporten til Ragni Hege Kitterød, som diskuterer forskjeller mellom partene i ett og samme foreldrepar, antyder at omsorgsmødre ofte kommer dårligere ut enn samværsfedre, målt ved barnejustert inntekt. Målt ved inntekt etter skatt hadde omsorgsforelderen imidlertid høyere inntekt enn samværsforelderen i halvparten av tilfellene, og lavere inntekt i ett av tre av par.

Offentlige overføringer og barnebidraget gjør at omsorgforelderen - som i de fleste tilfellene er mødre - oftere har mer penger til disposisjon selv om samværsforelderen tjener mest. Men dersom det tas hensyn til utgifter knyttet til samvær med barnet, kommer omsorgsforelderen dårligere ut i forhold til sine tidligere partnere. I gjennomsnitt hadde omsorgsmødre nesten 59.000 kroner lavere barnejustert inntekt enn sin tidligere partner. Tar en også hensyn til den nye husholdningenes inntekt og forsørgelsesbyrde, har omsorgsmødrene lavere inntekt enn samværsfedrene i 40 prosent av parene og høyere inntekt i 38 prosent av parene.

Omsorgsfedre best ut

Omsorgsfedre, altså fedre som bor fast sammen med barna, kommer bedre ut økonomisk enn de andre foreldregruppene uansett hvilket inntektsbegrep som blir benyttet. Dette henger bl.a. sammen med at det særlig er fedre med forholdsvis høy inntekt som blir omsorgsfedre etter et samlivsbrudd.

Mange samværsmødre mottar sosialhjelp

Begge rapportene ser på inntektsfattigdom og bruk av sosialhjelp. Lyngstad finner at 7 prosent av samværsfedrene og 4 prosent av omsorgsmødrene hadde så lav inntekt at vi kan kalle dem inntektsfattige, det vil si at de har en ekvivalentinntekt under en lavinntektsgrense på 109.500 kroner. Noe flere mottok sosialhjelp. Blant samværsmødrene mottar hele 15 prosent slike ytelser.

Kitterød finner at det er relativt få par der begge parter kan kalles inntektsfattige, det vil si at de hadde en inntekt under en lavinntektsgrense på 109.500 kroner. Kun i 2 prosent av parene mottok begge parter sosialhjelp i 2004. I 7 prosent av parene mottok omsorgsforelderen, men ikke samværsforelderen, sosialhjelp.

Tid siden brudd betyr mye

Ved siden av hovedinntektskilde, yrkestilknytning og utdanningsnivå, har tiden siden bruddet stor betydning for forholdet mellom partenes økonomiske velferd. Når det er gått minst to år siden bruddet, reduseres sannsynligheten for at omsorgsmødre har lavere inntekt etter skatt enn sine partnere, mens sannsynligheten øker for at de har høyere inntekt.

Rapportene er skrevet på oppdrag for Barne- og likestillingsdepartementet.

Les rapportene:

” Økonomisk velferd blant foreldre som lever atskilt i 2004. Forskjeller mellom mødre og fedre i samme bidragsrelasjon? ”

” Økonomisk velferd blant foreldre som lever atskilt. Forskjeller mellom grupper av mødre og fedre i 2004. Endringer 2002-2004 ”