Bedre kilder for skattestatistikken

Statistisk sentralbyrå (SSB) har helt siden 1884 utarbeidet årlig statistikk over kommuneskatteligningen og fra 1936 også over statsskatteligningen. Summariske ligningsresultater ble tidligere innhentet på skjema direkte fra ligningsnemdene.

Ligningsregisteret er et av de eldste elektroniske registrene i SSB og innhentes hver høst fra Skattedirektoratet etter at ligningsresultatene er ferdigstilt. Denne datakilden har vært og er meget sentral i arbeidet med å fremskaffe statistikk om blant annet utligning av ulike direkte skatter og grunnlagene for disse, inntekts- og formuesfordeling og virkninger på skatteprovenyet ved å endre ulike skatteregler.

Sammenlignbare tall tilbake til 1948

Frem til inntektsåret 1948 var kilden for skattestatistikken skjemaer med summariske oppgaver som ble fylt ut av skattenemdene i hvert skattedistrikt, men fra og med dette året begynte man i tillegg å innhente kopier av skattelistene og bearbeide disse maskinelt slik at man også hadde opplysninger om den enkelte skattyter (om lag 1,5 millioner skattytere). Dette ble likevel et for omfattende arbeid for SSB og man gikk i begynnelsen av 1950-årene over til å trekke et representativt utvalg fra skattelistene.

I SSBs skattestatistikk er det derfor mulig å lage sammenlignbare tall tilbake til 1948. Gjennomsnittstall for personlige skattytere viser at både nettoinntekt og nettoformue per innbygger har mer enn firedoblet seg fra 1948 og frem til 1997 som er siste tilgjengelige årgang. I samme periode er utlignet skatt per innbygger nærmere syvdoblet.

Ny teknologi og folketrygd

I 1967 ble alle skattytere for første gang elektronisk registrert på magnetbånd med sin skattbare inntekt, nettoformue, de utlignede skatter, ulike skattefradrag, skatteklasse med mer. Samme året anskaffet SSB ny IBM datamaskin og nye moderne båndstasjoner som de første i Europa. Dermed kunne skattestatistikken lages raskere og mer effektivt.

Året 1967 kjennetegnes også ved en annen viktig hendelse i skattestatistikkens historie. Folketrygden trådte i kraft etter å ha blitt vedtatt av Stortinget i egen lov året før. Denne loven står uten sammenligning som den viktigste sosiale reformen i Norge etter krigen. Dette førte til at et nytt inntektsbegrep og en ny inntektsskatt ble innført; arbeidsinntekt (pensjonsgivende inntekt) og medlemsavgift til folketrygden. Det første året ble det i alt utlignet 8,4 milliarder kroner i medlemsavgift til folketrygden. I 1997 hadde dette beløpet økt til 41,7 milliarder kroner.

Fra skjønnsligning til forhåndsutfylt selvangivelse

Skattestatistikken har alltid hatt som hovedformål å belyse det norske skattesystemet. Det kan derfor være interessant å se litt på utviklingen av skattesystemet i dette århundret. Allerede før århundreskiftet (inntektsåret 1883) ble inntekts- og formuesskatter innført som obligatoriske skatteformer ved kommuneskatteligningen. I 1892 ble det endelig vedtatt å innføre direkte skatt til staten på inntekt og formue. Frem til 1911 ble den skattbare inntekten og formuen fastsatt ved skjønn hos ligningsvesenet. Det var ingen selvangivelsesplikt og ligningen ble foretatt ut fra lokalkunnskap i ligningsnemdene. Det ble derfor lagt ut egne skattelister hvor folk selv kunne se hva de hadde betalt i skatt og sammenligne seg med andre. Sammenligningen ga folk mulighet til å klage til ligningsnemda dersom de syntes at naboen var blitt beskattet for lempelig. Grunnprinsippet skulle være en rettferdig fordeling av skatt etter evne. Dagens offentlige skattelister har derfor lange tradisjoner i Norge.

Det var skattereformen i 1911 som innførte selvangivelsesplikten. Siden inntektsåret 1883 hadde det vært en frivillig sak å oppgi selv hvor mye man hadde i inntekt og formue. Den første selvangivelsen ble sendt ut i 1913 og det ble foreslått at kun "husbønder" og "arbeidsherrer" skulle sende den inn til ligningsnemdene. Dette forslaget vakte stor misnøye siden de fleste mente at skatt og stemmerett hadde en klar sammenheng. Behandling i Stortinget resulterte til slutt i at folk med inntekt på mer enn 800 kroner i byene og 500 kroner i landdistriktene skulle fylle ut selvangivelse og betale skatt. Dette var de samme inntekter som krevdes for å oppnå stemmerett.

I dag blir selvangivelsen sendt ut til alle personer 13 år og eldre. Ligningsmyndighetene har på forhånd opplysninger om skattyters lønn, bankinnskudd, lån, livsforsikringer, pensjonsforsikringer, innskudd i borettslag, betalt barnehageplass, aksjer, bil, campingvogn med mer. Disse opplysningene danner grunnlaget for at de fleste av oss på tampen av dette århundret har kunnet motta en forhåndsutfylt selvangivelse. Alle selvangivelser er fra og med inntektsåret 1993 tilgjengelig på et eget register i SSB og er blitt en svært viktig datakilde i inntekts-, formues- og skattestatistikken. Det har med andre ord skjedd en god del siden det var en frivillig sak å oppgi sin inntekt og formue.

 

Kilder:

• Statistisk sentralbyrå : Historisk statistikk 1994.
• Statistisk sentralbyrå : Det norske skattesystemet 1992, Sosiale og økonomiske studier nr. 79.
• Statistisk sentralbyrå : Skattesystem og skattestatistikk i et historisk perspektiv, Rapport nr. 98/6
• Statistisk sentralbyrå : Fra hullkort til PC
• Skattebladet nr. 1/99 : "Skatt, krig og demokrati"