10455_not-searchable
/helse/statistikker/speshelsefydrift/aar
10455
Mange flere avtaler med spesialister
statistikk
1999-10-05T10:00:00.000Z
Helse
no
speshelsefydrift, Spesialisthelsetjenesten, spesialister med driftsavtale med helseforetakeneHelsetjenester, Helse
false

Spesialisthelsetjenesten, spesialister med driftsavtale med helseforetakene1998

Innhald

Publisert:

Du er inne i ei arkivert publisering.

Gå til den nyaste publiseringa

Mange flere avtaler med spesialister

I alt 1 062 legespesialister hadde driftsavtale med fylkeskommunen i 1998. I 1997 var antallet 396. Antall psykiatere med avtale økte mest sett i forhold til de to øvrige store private legespesialistområdene øre-nese-halssykdommer og øyesykdommer.

Den kraftige økningen i avtaler er imidlertid ikke et uttrykk for en stor økning i antall privatpraktiserende legespesialister. Økningen skyldes hovedsakelig at fylkeskommunene har opprettet driftsavtaler med legespesialister i allerede eksisterende privatpraksis. Dette har bakgrunn i en regelendring for adgangen til refusjon fra folketrygden per 1. juli 1998. Etter denne dato, vil helsepersonell med privat praksis uten driftsavtale med fylkeskommunen ikke få adgang til trygderefusjon for sine pasienter. Bakgrunnen for regelendringen er hovedsakelig at myndighetene ønsker bedre styringsmuligheter for utbyggingen av slike tjenester med tanke på geografisk fordeling av tjenestene og prioritering av pasientgrupper.

I forbindelse med denne regelendringen, ble det etablert en øremerket tilskuddsordning for fylkeskommuner som per 1. juli 1998 inngikk driftsavtaler med helsepersonell som til da hadde hatt privat praksis uten driftsavtale. Driftsavtaler for spesialister i psykiatri og klinisk psykologi ble prioritert.

 Antall driftsavtaler for grupper av legespesialister og for kliniske psykologer. 1997 og 1998

Psykiatri og klinisk psykologi utgjør store grupper blant privatpraktiserende helsepersonell med driftsavtale. Begge gruppene hadde en sterk økning i antallet driftsavtaler fra 1997 til 1998, med henholdsvis 216 og 414 flere avtaler. Kliniske psykologer er psykologer som arbeider med pasienter.

De øvrige faggrupper av legespesialister med driftsavtale økte imidlertid også kraftig, blant annet samlegruppen "Andre grupper av legespesialister". Her er det først og fremst antall driftsavtaler blant spesialister i anestesiologi som økte; fra én driftsavtale i 1997 til 30 i 1998. Noen nye spesialistgrupper er også kommet til, blant annet ortopedisk kirurgi (syv avtaler i 1998) og plastikkirurgi (fire avtaler i 1998).

Antall avtaler med legespesialister økte i alle fylker med unntak av Finnmark. Når det gjelder kliniske psykologer, ble det ikke inngått nye avtaler i Vestfold og Finnmark i 1998.

Antall årsverk blant legespesialister og kliniske psykologer med driftsavtale økte også forholdsvis mye fra 1997 til 1998. Det gjelder også her for alle fylker med unntak av Vestfold og Finnmark, og for alle fagområder blant legespesialistene. Dette skyldes hovedsakelig den kraftige økningen i antall driftsavtaler og ikke at legespesialistene og psykologene arbeider så mye mer. Antall årsverk per driftsavtale gikk ned fra 1997 til 1998 både innenfor de ulike legespesialistgruppene og blant kliniske psykologer. Unntaket er gruppen anestesiologi som hadde en økning i antall årsverk per spesialistavtale fra 1997 til 1998.

 Årsverk per 100 000 innbyggere, legespesialister og kliniske psykologer, etter fylke. 1998

Flest årsverk blant legespesialister og psykologer i Oslo

Oslo har flest årsverk per innbygger i 1998, både når det gjelder private legespesialister og kliniske psykologer.

I tillegg til Oslo ligger antall årsverk per innbygger for legespesialister over landsgjennomsnittet i Akershus, Vestfold, Hordaland, Østfold og Vest-Agder. Årsverk per innbygger for kliniske psykologer er over landsgjennomsnittet i Akershus, Hordaland, Sogn og Fjordane, i tillegg til Oslo.

Frigitt 5. oktober 1999 (C) Statistisk sentralbyrå

Tabeller: