Hjulet - Styrings- og informasjonshjulet for helse- og sosialtjenesten i kommunene (opphørt), 2004

Av kommuner og bydeler med sterkest hopning av levekårsproblemer i 2003, finner vi 70 prosent i samme gruppe også fem år tidligere. For dem med relativt få levekårsproblemer er det også her relativt stor stabilitet. Nær 2/3 av kommuner og bydeler med færrest problemer i 2003, lå i denne gruppen også i 1999.

Styrings- og informasjonshjulet 2004 gir nyeste tall for helse- og sosialtjenester, helseforhold og levekår i kommunene. I tillegg til tall for hver kommune gis også tall for bydeler og distrikter i de 31 største kommunene. Årets publikasjon gir tall for befolkning og familiestruktur, vanskeligstilte grupper, sosiale problemer og helseproblemer, kommuneøkonomi, personell og tjenester.

Flest problemer i storbyer og i nord

Årets indeks for levekårsproblemer bekrefter de kjente hovedtrekk i den geografiske spredning av levekårsproblemer: En kompleks levekårssituasjon i større byer, der vi finner bydeler som plasserer seg i hver sin ende av levekårsskalaen. Videre ser vi en sterk konsentrasjon av levekårsproblemer i mange kommuner i Nord-Norge, mens mange mindre vestlandskommuner kommer gunstig ut i målingen. Av kommunene med flest levekårsproblemer lå to tredjedeler i Nord-Norge, mens to tredjedeler av dem med færrest problemer er plassert fra Rogaland til Møre og Romsdal. Tre av fire kommuner med få sosiale problemer hadde under 4 000 innbyggere. Aller best ut i undersøkelsen kommer Nesøya skolekrets i Asker.

Kontinuitet og endring

Selv om det er stor stabilitet i geografisk fordeling av levekårsproblemer har noen kommuner og bydeler endret profil i løpet av femårsperioden. 14 kommuner og seks bydeler har rykket ned til tidelen med flest sosiale problemer. Av de 14 kommunene ligger sju i Nord-Norge. Tre er større kommuner med over 10 000 innbyggere, mens de øvrige i all hovedsak er svært små med 2 500 innbyggere i snitt. Til sammenligning har kommunene som lå i denne dårligste gruppen både i 1998 og 2003 et innbyggertall på 3 700 i gjennomsnitt – større kommuner holdt utenfor også her. Med andre ord består tilsiget av relativt små kommuner i forhold til de "stabile".

I den andre enden av skalaen har 12 kommuner og 15 bydeler i perioden kommet opp i gruppen med færrest levekårsproblemer – altså et noe annet størrelsesforhold mellom kommuner og bydeler enn i gruppen med (relativt) økende levekårsproblemer. De 12 kommunene var alle små, med 2 500 innbyggere i snitt – altså samme størrelse som gruppen som beveget seg motsatt vei. Til sammenligning bestod de 24 kommuner som lå i den "beste" gruppen på begge undersøkelsestidspunkter av fem større kommuner - over 10 000 innbyggere - og 19 mindre. Det gjennomsnittlige innbyggertallet i disse 19 var 3 200 innbyggere. "Nykommerne" i dette selskapet er derfor relativt små også sammenlignet med "gjengangerne". Dette er også i tråd med situasjonen i kommunene med flest problemer. Av de 12 nye lå fem på Østlandet og fire i Sogn og Fjordane/Møre og Romsdal. Når det gjelder de 15 bydelene i denne gruppen, ligger alle unntatt to på Østlandet – altså en enda klarere geografisk tendens.

Indeksen dokumenterer utbredelsen av levekårsproblemer

Indeksen skal dokumentere utbredelsen av levekårsproblemer. Det må understrekes at dette er noe annet enn å vise "hvor det er best å bo". Andre forhold, som tilbudet av barnehageplasser og eldreomsorg, kan være like viktig for innbyggernes egen oppfatning av velferd, men ligger utenfor en måling av sosiale problemer.

Fra og med 1992 har Statistisk sentralbyrå (SSB) på oppdrag av helseforvaltningen utarbeidet årlige oversikter over forholdene på helse- og sosialsektoren i kommunene. Rapporten er publisert i hefter fra Sosial- og helsedirektoratet og er også tilgjengelig på direktoratets hjemmeside. Bakgrunnstallene er publisert i tabellene under. Unntaket er tabellene 3, 4, 8.1, 8.2 og 24 som også her inneholder beregnede rater. De 2003-tallene som er markert med stjerne i innholdsoversikten nedenfor, er foreløpige tall. De øvrige 2003-tallene er endelige tall. De foreløpige 2002-tallene vil bli erstattet med endelige tall ca. 15. oktober 2004.

Under hver tabell ligger en forklaring på de begreper og metoder som er benyttet.

Mer informasjon: knut.strom@ssb.no, tlf. 21 09 46 37, eller harald.tonseth, tlf. 21 09 46 36, Seksjon for helsestatistikk.

Tabeller

• Tabell 1 Befolkningstall for 1. januar 2004
• Tabell 2 Barnetrygdsmottakere per 31 desember. 2001-2003
• Tabell 3 Gjennomsnittlig bruttoinntekt for bosatte personer 17 år og over. Ligningskommune. 2002
• Tabell 4 Indeks for levekårsproblemer og delindekser for enkeltindikatorer
• Tabell 5.1 Sosialhjelpstilfeller (inkl. introduksjonsstønad) i alt 2001, 2002 og 2003. Trygdemottakere og trygdemottakere med sosialhjelp samme år. 2002. Flyktninger og sosialhjelp 2002. Stønadskommune (Endret 10.09.2004)
• Tabell 5.2.a Uførepensjonister per 31/12. 2002 og 2003
• Tabell 5.2.b Uførepensjonister med grunn- og hjelpestønad 16-49 år og 50-66 år. 31/12-2003
• Tabell 5.3 Mottakere av attføringspenger og rehabiliteringspenger per 31/12. 2002 og 2003
• Tabell 5.4 Sykepengetilfeller over 8 uker. Løpende tilfeller per 31/12-2002 og avsluttede tilfeller i 2003. Arbeidsstyrken per 31/12. 2002-2003
• Tabell 5.5 Enslige forsørgere med stønad fra folketrygden per 31/12. 2002 og 2003. Antall kvinner 20-39 år per 1/1. 2003 og 2004
• Tabell 5.6 Registrert arbeidsledige og deltakere på arbeidsmarkedstiltak 25-66 år. 1. kvartal 2004
• Tabell 6.1 Tabell 6.1 Sosialhjelpstilfeller (inkl. introduksjonsstønad) 18-24 år. 2001, 2002 og 2003 (Endret 10.09.2004)
• Tabell 6.2 Barnevern. Barn med barnevernstiltak i løpet av året. 2003. Folketall 0-17 år per 1/1-2004 (Endret 10. januar 2005)
• Tabell 6.3 Registrert arbeidsledige og deltakere på arbeidsmarkedstiltak. 16-24 år. Månedsgjennomsnitt for 1. kvartal 2004
• Tabell 6.4 Barn 0-15 år med grunn- og/eller hjelpestønad per 31. desember 2003
• Tabell 7 Rusmiddelrelaterte forhold
  Som følge av politireformen er datagrunnlaget for kriminalstatistikken under omlegging og revisjon. Det blir derfor på det nåværende tidspunkt ikke gitt ut nye tall. En ny og revidert kriminalstatistikk for årene 2002 og 2003 vil antagelig være tilgjengelig til publiseringen av høstens kommuneark i "Hjulet".
• Tabell 8.1 Alders- og kjønnsstandardisert dødelighet. Gjennomsnitt for årene 1998-2002. Dødelighet pr. 100 000 innbyggere. Konfidensintervall for dødelighetsraten
• Tabell 8.2 Lav fødselsvekt. 2002-2003
• Tabell 9 Netto driftsresultat 2001-2003. Brutto driftsinntekter og brutto driftsutgifter i kommunene i 2003. 1000 kroner. Omregnet til 2003-priser
• Tabell 10 Helse- og sosialsektorens brutto- og netto driftsutgifter. 2003. 1 000 kroner
• Tabell 11 Brutto driftsutgifter for helse-, sosial- og pleie- og omsorgstjenesten 2002 og 2003. Omregnet til 2003-priser. 1 000 kroner
• Tabell 12 Ressursbruk etter tjenesteområde (funksjon). 1 000 kroner. 2003
• Tabell 14 Personellkategorier i pleie- og omsorgstjenesten, kommunehelsetjenesten og sosialtjenesten. Personell etter virksomhetsområde. 2003
• Tabell 15.1 Disponering øremerkede midler til psykisk helsearbeid i kommunene. Resultater 2003
• Tabell 15.2 Opptrappingsplanen for psykisk helse. Samarbeid, brukermedvirkning og individuell plan. Resultater 2003 (Rettet 17.09.2004)
• Tabell 16 Helsestasjonsvirksomhet og skolehelsetjeneste. Antall 3. polio-vaksiner til barn under 2 år. Elever gått ut av 9. klasse med MMR-vaksine. Helsestasjonskontroller. Hjemmebesøk. 2003
• Tabell 17 Helsestasjonens samarbeid med andre etater. Helsestasjon for ungdom. 2003
• Tabell 18 Stønadssats og utbetalt beløp for økonomisk sosialhjelp. 2002 og 2003
• Tabell 19 Sosialhjelp (inkl. introduksjonsstønad). Langtidsmottakere og langtidsmottakere som er arbeidssøkere. Stønadskommune. 2002 og 2003 (Endret 25.11.2004)
• Tabell 20 Mottakere av hjemmesykepleie og/eller praktisk bistand. Avlastning og støttekontakt. 2003
• Tabell 21 Brukerbetaling for hjemmetjenester. 2003
• Tabell 22 Boliger som kommunen disponerer til pleie- og omsorgsformål for eldre og funksjonshemmede. Per 31. Desember 2003
• Tabell 23 Plasser i og kjennetegn ved institusjoner for heldøgns pleie og omsorg. 2003
• Tabell 24 Pleie- og omsorgstjenesten i kommunene. Indekser for behov og utbygging av tjenester. 2003
• Tabell 25 Forbruk av somatiske sykehustjenester. Heldøgnsopphold og heldøgnsopphold for hjerte- og karsykdommer 50 år og over. Liggedager og heldøgnsopphold for øyeblikkelig hjelp. Bostedskommune. 2003