43058
/helse/statistikker/hjulet/aar
43058
Fortsatt best i vest – verst i nord
statistikk
2004-09-01T10:00:00.000Z
Helse
no
hjulet, Hjulet - Styrings- og informasjonshjulet for helse- og sosialtjenesten i kommunene (opphørt), helseforhold, sosiale forhold, levekårHelseforhold og levevaner , Helse
false

Hjulet - Styrings- og informasjonshjulet for helse- og sosialtjenesten i kommunene (opphørt)2004

Denne statistikken er opphørt.

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Fortsatt best i vest – verst i nord

De nyeste tallene bekrefter at det er betydelig stabilitet over tid i geografisk fordeling av levekårsproblemer i Norge. Det er fortsatt flest problemer i storbyene og i kommuner i Nord-Norge, mens mange mindre vestlandskommuner kommer gunstig ut i målingen. Aller best ut i undersøkelsen kommer Nesøya skolekrets i Asker.

Av kommuner og bydeler med sterkest hopning av levekårsproblemer i 2003, finner vi 70 prosent i samme gruppe også fem år tidligere. For dem med relativt få levekårsproblemer er det også her relativt stor stabilitet. Nær 2/3 av kommuner og bydeler med færrest problemer i 2003, lå i denne gruppen også i 1999.

Styrings- og informasjonshjulet 2004 gir nyeste tall for helse- og sosialtjenester, helseforhold og levekår i kommunene. I tillegg til tall for hver kommune gis også tall for bydeler og distrikter i de 31 største kommunene. Årets publikasjon gir tall for befolkning og familiestruktur, vanskeligstilte grupper, sosiale problemer og helseproblemer, kommuneøkonomi, personell og tjenester.

Flest problemer i storbyer og i nord

Årets indeks for levekårsproblemer bekrefter de kjente hovedtrekk i den geografiske spredning av levekårsproblemer: En kompleks levekårssituasjon i større byer, der vi finner bydeler som plasserer seg i hver sin ende av levekårsskalaen. Videre ser vi en sterk konsentrasjon av levekårsproblemer i mange kommuner i Nord-Norge, mens mange mindre vestlandskommuner kommer gunstig ut i målingen. Av kommunene med flest levekårsproblemer lå to tredjedeler i Nord-Norge, mens to tredjedeler av dem med færrest problemer er plassert fra Rogaland til Møre og Romsdal. Tre av fire kommuner med få sosiale problemer hadde under 4 000 innbyggere. Aller best ut i undersøkelsen kommer Nesøya skolekrets i Asker.

Kontinuitet og endring

Selv om det er stor stabilitet i geografisk fordeling av levekårsproblemer har noen kommuner og bydeler endret profil i løpet av femårsperioden. 14 kommuner og seks bydeler har rykket ned til tidelen med flest sosiale problemer. Av de 14 kommunene ligger sju i Nord-Norge. Tre er større kommuner med over 10 000 innbyggere, mens de øvrige i all hovedsak er svært små med 2 500 innbyggere i snitt. Til sammenligning har kommunene som lå i denne dårligste gruppen både i 1998 og 2003 et innbyggertall på 3 700 i gjennomsnitt – større kommuner holdt utenfor også her. Med andre ord består tilsiget av relativt små kommuner i forhold til de "stabile".

I den andre enden av skalaen har 12 kommuner og 15 bydeler i perioden kommet opp i gruppen med færrest levekårsproblemer – altså et noe annet størrelsesforhold mellom kommuner og bydeler enn i gruppen med (relativt) økende levekårsproblemer. De 12 kommunene var alle små, med 2 500 innbyggere i snitt – altså samme størrelse som gruppen som beveget seg motsatt vei. Til sammenligning bestod de 24 kommuner som lå i den "beste" gruppen på begge undersøkelsestidspunkter av fem større kommuner - over 10 000 innbyggere - og 19 mindre. Det gjennomsnittlige innbyggertallet i disse 19 var 3 200 innbyggere. "Nykommerne" i dette selskapet er derfor relativt små også sammenlignet med "gjengangerne". Dette er også i tråd med situasjonen i kommunene med flest problemer. Av de 12 nye lå fem på Østlandet og fire i Sogn og Fjordane/Møre og Romsdal. Når det gjelder de 15 bydelene i denne gruppen, ligger alle unntatt to på Østlandet – altså en enda klarere geografisk tendens.

Indeksen dokumenterer utbredelsen av levekårsproblemer

Indeksen skal dokumentere utbredelsen av levekårsproblemer. Det må understrekes at dette er noe annet enn å vise "hvor det er best å bo". Andre forhold, som tilbudet av barnehageplasser og eldreomsorg, kan være like viktig for innbyggernes egen oppfatning av velferd, men ligger utenfor en måling av sosiale problemer.

Fra og med 1992 har Statistisk sentralbyrå (SSB) på oppdrag av helseforvaltningen utarbeidet årlige oversikter over forholdene på helse- og sosialsektoren i kommunene. Rapporten er publisert i hefter fra Sosial- og helsedirektoratet og er også tilgjengelig på direktoratets hjemmeside. Bakgrunnstallene er publisert i tabellene under. Unntaket er tabellene 3, 4, 8.1, 8.2 og 24 som også her inneholder beregnede rater. De 2003-tallene som er markert med stjerne i innholdsoversikten nedenfor, er foreløpige tall. De øvrige 2003-tallene er endelige tall. De foreløpige 2002-tallene vil bli erstattet med endelige tall ca. 15. oktober 2004.

Under hver tabell ligger en forklaring på de begreper og metoder som er benyttet.

Mer informasjon: knut.strom@ssb.no, tlf. 21 09 46 37, eller harald.tonseth, tlf. 21 09 46 36, Seksjon for helsestatistikk.

Tabeller