10327_not-searchable
/helse/statistikker/dodsarsak/aar
10327
Færre dør av hjerte-karsykdommer
statistikk
2005-03-30T10:00:00.000Z
Helse;Befolkning
no
dodsarsak, Dødsårsaker (avsluttet i Statistisk sentralbyrå), dødsårsaker (for eksempel kreft, hjerte- og karsykdommer, ulykker), dødsfall, dødssted, dødsulykker, selvmord, krybbedød, spebarnsdødelighetFødte og døde, Dødsårsaker, Helse, Befolkning
false

Dødsårsaker (avsluttet i Statistisk sentralbyrå), 2003

Nasjonalt folkehelseinstitutt har overtatt som databehandler for Dødsårsaksregisteret fra 2014. De publiserer statistikk om dødsårsaker i sin Statistikkbank. Søknader om datatilgang til Dødsårsaksregisteret sendes til datatilgang@fhi.no.

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Færre dør av hjerte-karsykdommer

Ikke på 100 år er det registrert så lav hjerte-kardødelighet blant menn under 70 år og kvinner under 80 år som i 2003. I dette året utgjorde disse dødsfallene totalt 39 prosent av alle dødsfall, mot 49 prosent i 1979.

I alt døde 42 550 personer i 2003, fordelt på 20 595 menn og 21 955 kvinner. De aller fleste – 93,3 prosent døde av sykdommer mens 5,4 prosent døde av voldsomme dødsfall. 1,3 prosent hadde uoppgitt dødsårsak.

Dødsårsaker i aldersgruppene 0-79 år og 80 år og over. 2003

Kreft og hjerte-karsykdommer

Kreft er hyppigste dødsårsak for de under 80 år. Bakgrunnen for dette er ikke at kreftforekomsten har økt mye, men at hjerte-karsykdommene har gått tilbake blant middelaldrende og eldre under 80 år. Først etter 80-årsalder er nå disse sykdommene viktigste dødsårsak. Mens hjerte-karsykdommer utgjorde 39 prosent av alle dødsfall i 2003, var andelen 49 prosent i 1979. Til sammenligning steg andelen som døde av kreft fra 21 prosent til 25 prosent i den samme perioden.

Aldersstandardisert dødelighet. Iskemisk hjertesykdom (ICD-10 I10-I25). 40-74 år. 1969-2003. Per 100 000 innbyggere

Fortsatt nedgang i antall hjerte-kardødsfall

Tallet for hjerte-kardødsfall i 2003 er det laveste som er registrert de siste 50 år. Blant norske menn under 70 år og kvinner under 80 år har det ikke vært registrert så lav hjerte-kardødelighet i løpet av de vel 100 år vi har hatt relativt pålitelig statistikk for disse dødsårsakene. For de eldste aldersgruppene må vi tilbake til tiden før 2. verdenskrig for å finne så lavt nivå som i 2003.

Over de siste 35 år er det observert en særlig stor nedgang i iskemisk hjertesykdom – det vil si hjerteinfarkt og hjertekrampe/angina pectoris. Blant menn 40-74 år har den relative nedgangen i denne perioden vært på om lag 70 prosent.

Flere dør av lungekreft

Rundt regnet 2 000 personer dør av lungekreft årlig. Dette er det høyeste tallet noensinne og en tidobling siden 1951. I 2003 døde i alt 1 176 personer i aldersgruppen 40-74 år av lungekreft. Lungekreft utgjør nå 6 prosent av alle mannlige dødsfall. Til sammenligning var denne typen kreft årsaken til under 1 prosent av de mannlige dødsfall i 1951. For første gang dør flere kvinner av strupe- og lungekreft enn av brystkreft.

Utviklingen av dødsfall av strupe- og lungekreft og brystkreft hos kvinner. 1969-2003

De hyppigste kreftdødsfall for menn er strupe- og lungekreft, samt tykk- og endetarmskreft. For aldergruppen 40-74 år i perioden 1969 til 2003, har dødeligheten i den første gruppen av kreft økt med hele 57 prosent, mens dødeligheten av tykk- og endetarmskreft har økt med 9 prosent.

Fortsatt nedgang i krybbedødsfall

I 2003 døde elleve spedbarn av plutselig død av ukjent årsak (krybbedød). Det er ti færre enn året før. SSB har mottatt obduksjon for ti av disse barna. I 2003 var det 197 dødsfall blant barn i første leveår, av disse døde 140 i løpet av de fire første leveuker.

Av barn som døde i første leveår hadde 67 en fødselsvekt under 1 000 gram. I alt døde syv kvinner i 2003 av tilstander knyttet til svangerskap, fødsel og barseltid. Dette tallet har ikke vært så høyt siden 1979.

Totalt døde 205 barn i aldersgruppen 1-17 år i 2003. Mer enn halvparten av dødsfallene er forårsaket av transportulykker, selvmord, ondartede svulster og medfødte lidelser.

Økning av senil demens og Altzheimers sykdom

Norge har i 2003-årgangen gjort endringer i forhold til koding av uspesifisert lungebetennelse. Dette har ført til at antall døde av lungebetennelse har gått ned til 1 756 mot 2 521 året før. Den samme kodeendringen har spesielt ført til en økning av senil demens og Altzheimers sykdom/demens, selv om disse sykdommene også har hatt en økning de siste årene. Dødsfall av senil demens har økt fra 733 i 2002 til 940 i 2003 mens dødsfall av Altzheimers sykdom/demens har økt fra 355 i 2002 til 462 i 2003.

Resultat av kodeendring i 2003

SSB ved seksjon for Helsestatistikk er databehandlere for Dødsårsakregisteret med Nasjonalt folkehelseinstitutt som databehandlingsansvarlige

 

Tabeller

 

Undergrupper