10331_not-searchable
/helse/statistikker/dodsarsak/aar
10331
4 av 10 dødsfall hos barn og unge skyldes ikke sykdom
statistikk
2003-06-20T10:00:00.000Z
Helse;Befolkning
no
dodsarsak, Dødsårsaker (avsluttet i Statistisk sentralbyrå), dødsårsaker (for eksempel kreft, hjerte- og karsykdommer, ulykker), dødsfall, dødssted, dødsulykker, selvmord, krybbedød, spebarnsdødelighetFødte og døde, Dødsårsaker, Helse, Befolkning
false

Dødsårsaker (avsluttet i Statistisk sentralbyrå), 2001

Nasjonalt folkehelseinstitutt har overtatt som databehandler for Dødsårsaksregisteret fra 2014. De publiserer statistikk om dødsårsaker i sin Statistikkbank. Søknader om datatilgang til Dødsårsaksregisteret sendes til datatilgang@fhi.no.

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

4 av 10 dødsfall hos barn og unge skyldes ikke sykdom

168 barn mellom 1-17 år døde i 2001. Dødsfall forårsaket av ytre årsaker utgjorde 42 prosent, eller 71 dødsfall. Av disse var trafikkulykker årsak til 26 dødsfall, mens dødstallene for selvmord og drap var på henholdsvis 12 og 4.

Når det gjelder dødsfall av sykdommer for 1-17-åringene utgjør medfødte misdannelser, sykdommer i nervesystemet og ondartede svulster 39 prosent av alle døde i disse aldersgruppene. Flertallet av alle dødsfall skjer i aldersgruppene 1-4 og 15-17 år.

Dødsfall forårsaket av ytre årsaker blant barn 1-17 år. 2001

Totalt døde 230 barn under ett år i 2001, fordelt på 129 gutter og 101 piker. Tre av fire småbarn døde før de var 27 dager gamle. Dødsfall blant disse aller yngste skyldes tilstander hos mor som påvirker barnet, som for eksempel høyt blodtrykk. Andre grunner til dødsfallene er svangerskapskomplikasjoner, som for tidlig vannavgang, og komplikasjoner i morkake, navlesnor og fosterhinner. Medfødte misdannelser er også en tilstand som utgjør en stor dødsårsak blant barn under 27 dager.

I 2001 var antall krybbedødsfall 20, fordelt med 10 på hvert kjønn. Dette tilsvarer 0,4 krybbedødsfall per 1 000 levendefødte barn for begge kjønn. Både i Sverige (2000) og Danmark (1999) var dødeligheten ved krybbedød 0,3 per 1 000 levendefødte barn.

Dødsårsaker blant barn 1-17 år. 2001. Prosent.

25 prosent dør av ondartede svulster

Totalt døde 43 977 personer i 2001, fordelt på 21 634 menn og 22 343 kvinner. Hjerte- og karsykdommer forårsaket 41 prosent av alle dødsfall. Allikevel er dødsraten på vei ned; i 2001 døde 396 per 100 000 innbyggere av hjerte- og karsykdommer, mens tallet for 5 år tidligere var 443. Hjertesykdommer forårsaker flest dødsfall, med ischemiske sykdommer, inkludert hjerteinfarkt, som den største gruppen. Hjerneslag, hjerneblødning og andre karsykdommer i hjernen utgjør 24 prosent av alle dødsfall av hjerte- og karsykdommer.

Dødsårsaker i 2001. Prosent

I 2001 døde 10 563 av ondartet kreft. De største dødsårsaksgruppene for kvinner er brystkreft, ondartet svulst i strupe, luftrør, bronkie og lunge, kvinnelige kjønnsorganer og ondartet svulst i tykktarm. Disse utgjør 51 prosent av alle dødsfall forårsaket av ondartede svulster hos kvinner. Når det gjelder menn, forårsaker ondartet svulst i tykktarm, prostata og strupe, luftrør, bronkie og lunge og ondartet svulst i lymfatisk og bloddannede vev 58 prosent av alle dødsfall av ondartede svulster.

Markert nedgang av influensadødsfall

Influensadødsfallene hadde en sterk nedgang i 2001, fra 234 dødsfall i 2000 til 22 i 2001. Dødsfall forårsaket av kroniske sykdommer i nedre luftveier var i 2001 1 683 (inkludert astma), mens tallet i 2000 var 1 725. For 10 år siden døde 1 268 av disse sykdommene. Dødsfall forårsaket av kroniske sykdommer i nedre luftveier utgjør 39 prosent av dødsfall av lungesykdommer.

48 fotgjengere døde i 2001

Fall- og transportulykker utgjør de største gruppene av ytre årsaker. Det døde 882 av fall, hvorav 58 prosent var kvinner. Transportulykker, hovedsakelig trafikkulykker, forårsaket totalt 330 dødsfall i 2001. 48 av ulykkene var knyttet til fotgjengere.

Av de voldsomme dødsfallene er det selvmord som utgjør den største gruppen. I 2001 begikk totalt 411 menn og 138 kvinner selvmord. Blant menn er det de over 70 år som har den høyeste dødsraten, 28 per 100 000, mens for kvinner er det 40-49-åringene som har høyest selvmordsrate på 13 per 100 000 innbyggere. Dødsmåte ved selvmord er oftest hengning og kvelning hos menn, mens kvinner bruker gift.

Stadig flere rusdødsfall

I kodingen med ICD-10 skilles det mellom døde som har vært avhengige av alkohol, narkotika og/eller medikamenter og de som ikke er det. Dersom dødsmeldingen, obduksjonen eller annen tilgjengelig informasjon ikke opplyser om misbruk av alkohol, narkotika og/eller medikamenter, kodes dette som forgiftningsulykker.

I 2001 ble det registrert 371 dødsfall forårsaket av alkohol og alkoholrelaterte sykdommer. De største hovedgruppene av dødsfall er alkoholisme og alkoholisk leversykdom. Dødsfall grunnet narkotika og medikamenter var 271, hvorav de aller fleste var forårsaket av akutt forgiftning av opiater. 98 døde av blandingsmisbruk, det vil si dødsfall hvor det er umulig å finne et separat stoff som var hovedårsak til dødsfallet. Det har vært en markant stigning av slike dødsfall, for fem år siden døde 27 av blandingsmisbruk.

Forgiftningsulykkene i 2001 var 99. Fra 1997 til 2000 døde det mellom 63 og 66 per år av disse ulykkene. En må helt tilbake til 1991-1992 for å finne samme høye tall som i 2001. Det er dødsfall forårsaket av blant annet antiepileptiske, sedativ-hypnotiske, psykotropiske, hallusinogener og narkotiske stoffer og medikamenter som har steget.

Dødsfall av opiater, blandingsmisbruk , alkohol og forgiftningsulykker. 1996-2001

 

Tabeller

 

Undergrupper