10341_not-searchable
/helse/statistikker/dodsarsak/aar
10341
Færre selvmord
statistikk
1999-09-30T10:00:00.000Z
Helse;Befolkning
no
dodsarsak, Dødsårsaker (avsluttet i Statistisk sentralbyrå), dødsårsaker (for eksempel kreft, hjerte- og karsykdommer, ulykker), dødsfall, dødssted, dødsulykker, selvmord, krybbedød, spebarnsdødelighetFødte og døde, Dødsårsaker, Helse, Befolkning
false

Dødsårsaker (avsluttet i Statistisk sentralbyrå), 1996

Nasjonalt folkehelseinstitutt har overtatt som databehandler for Dødsårsaksregisteret fra 2014. De publiserer statistikk om dødsårsaker i sin Statistikkbank. Søknader om datatilgang til Dødsårsaksregisteret sendes til datatilgang@fhi.no.

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Færre selvmord

I 1996 ble det registrert 68 selvmord blant menn under 25 år, en nedgang fra 96 i 1988. Totalt var selvmordsraten 30 prosent lavere i 1996 sammenlignet med 1988 da det hittil høyeste selvmordstallet er registrert.

Dødsårsaksstatistikken viser 517 registrerte dødsfall som følge av selvmord i 1996, 389 menn og 128 kvinner. Dette var 190 færre selvmord enn i 1988 da det hittil høyeste selvmordstallet er registrert. I 1996 var selvmordsraten 11,8 per 100 000 innbyggere og man må tilbake til 1978 for å finne lavere tall.

 

Selvmord blant menn og kvinner. 1975-1996
 
  1975 1980 1985 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996
 
I alt 395 507 584 708 660 658 675 616 590 531 548 517
Menn 283 370 428 510 481 487 499 449 449 379 411 389
Kvinner 112 137 156 198 179 171 176 167 141 152 137 128
 

 

Nedgang etter 1988

I 1950- og 1960-årene holdt selvmordsraten seg konstant mellom sju og åtte per 100 000 innbyggere. Det tilsvarte omtrent 250 selvmord per år. På slutten av 1960-årene begynte selvmordsraten å øke, og i siste halvdel av 1980-årene var raten doblet til 16 per 100 000 innbyggere. Denne fordoblingen gjaldt både menn og kvinner. Etter 1988, da antall selvmord var 708 (16,8 per 100 000 innbyggere), viser den registrerte selvmordsraten en nedgang. Dødeligheten av selvmord var i 1996 30 prosent lavere enn i 1988. Selvmordsraten blant menn var 3,1 ganger høyere enn blant kvinner i 1996, mens gjennomsnittet for 1980-årene var noe lavere (2,8).

Selvmord per 100 000 innbyggere. 1950-1996

De vanligste selvmordsmetoder er hengning, skytevåpen og forgiftning. Disse metodene ble benyttet i mer enn 80 prosent av alle tilfellene i 1996. Skytevåpen som metode ble nesten bare benyttet av menn. Kun 2 prosent av selvmordene blant kvinner skjedde med skytevåpen. Forgiftning er vanligste metode blant kvinner etterfulgt av hengning og drukning. Blant kvinner utgjorde forgiftning 42 prosent av selvmordene i 1996, mot 16 prosent blant menn.

I 1996 ble det registrert 68 selvmord blant unge menn under 25 år, en nedgang fra 96 i 1988, 94 i 1991 og 1992 og 75 i 1995.

Færre dødsulykker

Nedgangen i selvmordstallene har skjedd samtidig med at antall ulykker med dødelig utgang har blitt redusert. I femårsperioden 1986-1990 var det et årlig gjennomsnitt på 1 990 dødsulykker. Tilsvarende tall var redusert til 1 769 i 1991-1993, med en ytterligere nedgang til 1 673 dødsulykker i 1996. I 1996 ble det kun registrert 16 dødsfall med uklar ytre årsak til forgiftning og skade.

Selvmord i Norden

I Norden finner vi lavest selvmordsrate i Island og Norge. Selvmordsraten i Finland er bortimot 2,5-3 ganger høyere enn i Island og Norge. Danmark har også relativt høye selvmordstall, mens Sverige har noe høyere nivå enn Norge. Fra begynnelsen av 1980-årene har selvmordsraten blitt betydelig lavere i Danmark, fra 32 per 100 000 i 1980 til 16 i 1996. Blant danske kvinner har selvmordsraten blitt halvert i løpet av midten av 1980-tallet til 11 per 100 000 i 1996. I Sverige er det også observert en nedadgående tendens i dødelighet av selvmord. I 1996 hadde finske menn en rate på 39 per 100 000, mens tilsvarende tall for danske, svenske og norske menn var 28, 20 og 19.

Det er store forskjeller mellom selvmordshyppigheten blant menn og kvinner i de nordiske land. I Finland finner man størst kjønnsforskjell og minst i Danmark.

Andre dødsårsaker i 1996

I 1996 døde 43 919 personer, 22 127 menn og 21 792 kvinner. 95 prosent av dødsfallene var forårsaket av sykdom, mens resten skyldes skader og forgiftninger. Statistikken viser underliggende dødsårsak (sykdom, tilstand og ytre årsak til skade og forgiftning), og omfatter personer som på dødstidspunktet var bosatt i Norge, uansett om dødsfallet fant sted i eller utenfor landets grenser.

Hjerte- og karsykdommer forårsaket 44 prosent av dødsfallene i 1996, mens 24 prosent var forårsaket av kreftsykdommer. Sykdommer i åndedrettsorganene utgjorde 9 prosent. Ulykker, selvmord og andre ytre omstendigheter som har medført dødelige skader utgjorde 5 prosent av dødsfallene. I 1996 var det 252 dødsfall blant barn i første leveår, omtrent samme antall som i 1995. Spedbarnsdødelighet i 1996 var 4,1 per 1 000 levendefødte, samme som i 1995. I 1996 ble det registrert 29 krybbedødsfall i den postneonatale periode (dødsfall etter utgangen av fjerde leveuke, men før barnet har fylt 1 år). Tilsvarende tall i 1989 var 140.

Statistikken utgis årlig i Dagens statistikk og Norges offisielle statistikk (NOS) Dødsårsaker.

 

Tabeller

 

Undergrupper