World Health Survey

I undersøkelsen ble befolkningens helsetilstand kartlagt og det ble gjort målinger av erfaringer med helsetjenesten. Det dreide seg om hvordan pasienter ble møtt og behandlet i helsetjenestene vurdert ut ifra subjektive forventninger. Ifølge WHO er kjennetegnene ved et imøtekommende eller "responsive" helsevesen; lett tilgjengelige tjenester som har et personell som ikke lar pasienten vente for lenge, som behandler pasienten med respekt, som utviser diskresjon ved fysiske undersøkelser og forklarer ting på en forståelig måte. Det må også forventes at pasienten får nok tid til å stille spørsmål, at det blir gitt tilstrekkelig informasjon for egne beslutninger, at taushetsplikten overholdes, og at det er rene fasiliteter og tilstrekkelig areal. Videre må det forventes valgfrihet i valg av behandlende lege.

Helsetjenestene i denne undersøkelsen favnet vidt og omfattet helsetjenester som blir gitt av allmennlege, spesialist, psykolog, sykepleier, jordmor, tannlege, fysioterapeut, kiropraktor og alternativ behandler.

Høy tilfredshet med helsetjenesten

Tilnærmet alle (97 prosent) sa at de selv eller et barn i husholdet under 12 år hadde hatt behov for kontakt med en eller annen type helsetjeneste siste to år. I evalueringen av helsetjenestetilbudet refererte vel to tredeler til siste besøk hos lege (allmennlege eller spesialist) når de svarte på spørsmålene om helsetjenester. Om lag 15 prosent svarte med utgangspunkt i siste tannlegebesøk, og 7 prosent hadde siste besøk hos fysioterapeut eller kiropraktor i tankene når de evaluerte tjenestene. Av de som hadde hatt kontakt med helsetjenesten utenfor sykehus hadde halvparten vært hos offentlig og halvparten hos privat behandler. Blant barn under 12 år benyttet 3 av 4 seg av det offentlige tilbudet.

Resultatene viste høy tilfredshet på indikatorer som omhandlet respekt, verdighet, konfidensialitet og tydelighet i kommunikasjon i relasjonen mellom behandler og pasient. Det var mindre tilfredshet med indikatorer som omhandlet personlig autonomi i valg av behandler, samt involvering i beslutninger om egen behandling.

Reisetid til sykehus og pasienttetthet

Om lag en tredel av intervjupersonene, eller barn av disse under 12 år, hadde ligget på sykehus én eller flere ganger i løpet av siste femårsperiode. Disse 330 personene svarte på spørsmål om pasienterfaringer med utgangspunkt i sykehusoppholdet de hadde hatt. Angivelser av reisetid til behandlende sykehus gav en gjennomsnittlig reisetid på 44 minutter. Helseregion Øst hadde kortest gjennomsnittlig reisetid med 32 minutter, mens region Midt-Norge og region Nord hadde lengst gjennomsnittlig reisetid med henholdsvis 55 og 74 minutter (ikke ambulansetransport).

På sykehuset delte hver pasient rom med i gjennomsnitt 1,9 pasienter. Størst trengsel var det i helseregion Nord (2,5 pasienter per rom), Midt-Norge og i Vest (i denne rekkefølgen). Minst trengsel var det i helseregion Sør (1,4 pasienter).

Høy tilfredshet, men lav autonomi

Det store flertallet var fornøyd med måten de ble møtt på som pasienter i norske sykehus. Det dreide seg om å bli mottatt med respekt og behandlet på en verdig måte, om opplevelse av kommunikasjon med sykehuspersonalet, om fasilitetenes renslighet og ventetiden fra ankomst til behandling. Forhold det var mindre tilfredshet med var relatert til ivaretakelse av personlig integritet og valgfrihet; det vil si i hvilken grad personen kunne velge sykehus selv og i hvilken grad personen ble involvert i beslutninger om egen helse og behandling.

Over 80 prosent av de som hadde hatt et sykehusopphold siste femårsperiode mente at ventetiden fra mottakelse til behandling var akseptabel og at lokalene var tilstrekkelig rene. Videre opplevde flertallet at de ble behandlet med respekt av personalet og at de forsto informasjonen som ble gitt om diagnose, medisinering og behandling med videre. Nær 70 prosent mente at de i stor grad eller i ganske stor grad kunne snakke med sykehuspersonalet uforstyrret eller i fortrolighet. Når det gjaldt forhold som innbefattet selvbestemmelse og innflytelse var det lavere andeler som opplevde at de ble tatt med på råd og at de hadde valgmuligheter. Noe over halvparten mente at de i tilstrekkelig grad var blitt involvert i beslutninger om egen helse og informert om ulike behandlingsmuligheter. En andel på 19 prosent opplevde at de kunne velge behandlende sykehus selv.

På spørsmålet Hvor fornøyd er du med hvordan helsevesenet i landet ditt fungerer?

ble intervjupersonene bedt om å rangere helsetjenestene i Norge ut ifra om de var meget eller ganske fornøyd, verken fornøyd eller misfornøyd, ganske eller meget misfornøyd med tilbudet. Om lag 60 prosent av utvalget ga uttrykk for at de var fornøyd, mens 14 prosent var ganske eller meget misfornøyd med hvordan helsestellet fungerer ut ifra dette meget generelle spørsmålet.