Statistikk mot år 2000: 1964-1965

Store forskjeller i dødeligheten mellom yrker

Publisert:

Betydelige forskjeller i dødelighet mellom yrkesgrupper ble avdekket i den første statistiske analyse av sammenheng mellom yrke og dødelighet i den mannlige befolkningen i Norge. Undersøkelsen omfattet årene 1960-1964.

Hvem som rekrutteres til yrke og levevaner synes å forklare mer av forskjellene enn forhold knyttet direkte til selve arbeidssituasjonen.

Den første undersøkelsen Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomførte på dette området viste til dels betydelige forskjeller mellom yrkesgrupper og dødelighet samt mellom sosioøkonomisk status og dødelighet. Skipsmannskap, skipsbefal og gruve- og steinbrytningsarbeidere var blant yrker med høyest dødelighet, mens personer med teknisk arbeid samt lærere, prester og jurister hadde lavest dødelighet. Andre yrker med lav dødelighet var skogsarbeid, mure- og bygningsarbeid, litterært og vitenskapelig arbeid samt offentlig administrativt arbeid.

Undersøkelsen omfattet yrkesaktive menn som ved folketellingen i 1960 var registrert bosatt i Norge og som døde i observasjonsperioden fra 1. november 1960 til 31. desember 1964. Undersøkelsen inneholder ikke opplysninger om dødsårsak.

I analysen foretas også en sammenligning mellom dødelighet og sosioøkonomisk status i de enkelte yrkeskategorier. Her påvises en negativ samvariasjon, det vil si at dødeligheten var lavest i yrker med høyest sosioøkonomisk status. Et av unntakene fra dette mønsteret var skogsarbeidere som hadde lav dødelighet og som inngikk i kategorien av yrker med lav sosioøkonomisk status. SSB har senere publisert flere tilsvarende studier om dødelighet i yrkesgrupper blant både menn og kvinner. Den første analysen som inkluderte dødsårsaker gjaldt perioden 1970-1973.

De forhold som påvirker dødeligheten er sammensatte. Ved tolkning av resultater fra denne type undersøkelser må man ta i betraktning at yrke og arbeidsmiljø kun delvis kan forklare forskjell i dødelighet mellom yrkesgrupper. Levevaner og mer generelle levekår utenfor arbeidet antas å være en vel så viktig betydning. Dette underbygges med dødelighetsdata om husmødre som viser at gifte kvinner gruppert etter ektemannens yrke har omtrent samme dødelighetsmønster som ektefellene. Resultatene fra den første analysen av yrkesdødelighet i Norge er i store trekk de samme som fremkommer i senere tilsvarende undersøkelser.

 

Kilder:

  • Borgan J. K.: Socioeconomic Trends in Differential Mortality among Middle-Aged Males in Norway 1960-1990. Yearbook of Population Research in Finland 33, 1996:73-81.
  • Foldspang A., Juul S., Olsen J., Sabroe S.: Epidemiologi. Sygdom og befolkning. 2. udgave. København 1990.
  • Haldorsen T., Glattre E.: Yrke og dødelighet 1970-1973. SA 21. Statistisk sentralbyrå 1976.
  • Tønnesen B. L.: Enkelte trekk ved dødelighetsmønsteret i Norge 1960-1964 sammenliknet med andre land. Arbeidsnotater IO 74/15. Statistisk sentralbyrå 1974.

Kontakt