Offentlige finanser

Rapport om fremskrivning av helse- og omsorgsutgifter

Publisert:

Utgiftene knyttet til helse- og omsorgstjenester utgjør litt over 9 prosent av det norske bruttonasjonalproduktet. Det offentlige finansierer 83,6 prosent av disse utgiftene. Statistisk sentralbyrå har laget en oversikt over internasjonal praksis for langsiktige fremskrivning av bruken av ressurser, og offentlige utgifter til disse tjenestene.

Erling Holmøy og Vibeke Oestreich Nielsen gir en oppdatert oversikt over hvordan man i andre land har utarbeidet tallfestede framskrivinger av etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester. Rapporten viser også hvordan offentlige utgifter til disse tjenestene har utviklet seg i Norge og internasjonalt. Formålet er å bidra til styrke grunnlaget for fremskrivninger av ressursbehovet i helse- og omsorgssektoren i Norge. I Norge og andre land vil aldringen av befolkningen føre til at denne sektoren vil vokse sterkt fra en allerede høy andel av verdiskapingen.

Offentlige utgifter øker

Utgiftene til helse- og omsorgstjenester har i de fleste OECD-land økt til dels raskere enn nasjonalinntekten. Demografiske endringer har hittil betydd lite for denne utviklingen, men dette vil endres radikalt i tiårene fremover på grunn av den kommende sterke økningen i antall eldre. I Norge ligger aldringen an til å bli mer moderat enn i mange andre land, men effekten på offentlige utgifter blir relativt kraftig i Norge, gitt videreføring av dagens standarder og fordelingen av finansieringsansvaret mellom offentlig forvaltning og privat sektor.

Flere drivkrefter bak utgiftsveksten

I tillegg til aldringen av befolkningen blir utviklingen i de eldres helsetilstand en viktig drivkraft bak den framtidige etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester. Det er usikkert i hvilken grad en stadig økning i levealderen reflekterer en bedre helse på hvert alderstrinn. Selv om den aldersspesifikke helsetilstanden bedres, er ikke bedringen nødvendigvis stor nok til å hindre økning i gjennomsnittsindividets samlede etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester over hele livet.

En tredje viktig drivkraft vil være utviklingen i standarden på de ulike tjenestene, målt ved ressursinnsatsen per bruker. Internasjonale fremskrivninger legger gjennomgående til grunn at standarden forbedres minst like raskt som veksten i nasjonalinntekten per innbygger. I norske fremskrivninger har man oftest beregnet hva en forlengelse av dagens standard vil koste. Denne forskjellen i beregningsforutsetninger gir meget store utslag på offentlige utgifter og den mer generelle makroøkonomiske utviklingen. En fjerde drivkraft er produktivitetsveksten, det vil si mindre ressursbruk per produsert enhet. I helsesektoren er produktivitetsveksten sterk, men dette har trolig bidratt til å forsterke utgiftsveksten. I omsorgssektoren er det grunn til å tro at potensialet for produktivitetsvekst er begrenset, ifølge rapporten til Holmøy og Nielsen.


Les hele rapporten "Utviklingen i offentlig ressursbruk knyttet til helse og omsorgstjenester. En oversikt over relevant faglitteratur"

Kontakt