Høyt utdannede behandler smerter selv

Tall fra reseptregisteret viser at smertestillende legemidler, sammen med antibiotika, er blant de mest brukte legemidlene i befolkningen. Knapt tre av ti har brukt smertestillende medisiner uten resept de siste to ukene, og vel én av ti sier at de har brukt smertestillende på resept, viser SSBs levekårsundersøkelse om helse.

Reseptfri behandling lett å ty til

Personer med utdanning fra universitet eller høyskole bruker smertestillende uten resept i noe større grad enn andre utdanningsgrupper. Dette kan kanskje ha sammenheng med at denne gruppen raskere enn andre tar tak i sine helseproblemer, og da kjøper legemidler til egenbehandling som et første skritt før de oppsøker helsetjenesten.

Smertestillende på resept til dem med minst utdanning

Det er flere i lavere utdanningsgrupper som sier at de er plaget med smerter i kroppen, og som bruker smertemedisin foreskrevet av lege. Det er også flere i denne gruppen som sier at de har brukt smertestillende daglig. Det er flere med lav utdanning som har mindre enn god helse og som bruker helsetjenestene, viser tall fra levekårsundersøkelsen. At det er langt større bruk av reseptbelagte legemidler i denne gruppen, kan være fordi de venter lenger med å gå til lege, og at de er sykere når de først kommer på legekontoret.

Mer utdanning – mindre sovemedisin

7 prosent av oss må ty til medisiner for å få sove. Både yngre og eldre har søvnproblemer. Det er ikke noen klar sammenheng mellom problemer med søvnen og utdanningsnivå, viser undersøkelsen. Det ser derimot ut til å være noe mindre vanlig å bruke sovemedisiner blant dem som har høyere utdanning og søvnproblemer enn dem som har grunnskoleutdanning og som sliter med å sove. Bruk av sovemedisin avtar med økende utdanningsnivå.

Vanligere at kvinner behandler søvnproblemene med medisin

Menn og yngre bruker i liten grad sovemedisiner, uavhengig av utdanningsnivå. Sovemidler er langt vanligere å bruke midtveis i livet og senere, og kvinner bruker oftere slike medisiner enn menn. Kvinner er trolig raskere til å søke hjelp hos fastlegen enn menn, og får kanskje derfor oftere medikamenter til å takle livets nedturer.

Les mer om hvordan vi bruker helsetilbudet i rapporten

• Er det dem med høy eller lav inntekt som går til fastlegen?
• Hvem går oftest til legespesialist?
• Får eldre mennesker nok tid på legekontoret?
• Hva er den viktigste årsaken til at personer mener de ikke får tilstrekkelig hjelp av helsevesenet?
• Hvor vanlig er det å vaksinere seg eller sjekke kolesterolet?
• Går velutdannede oftere enn andre til fysioterapeut?

Disse spørsmålene får du svar på i rapporten Sosial ulikhet i bruk av helsetjenester.