Rapporter 2010/20

Analyse av data fra Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 2008

Helseutgifter og levekår for personer med nedsatt funksjonsevne

Rapporten presenterer resultater fra andre del av prosjektet Helseutgifter, økonomi og levekår for personer med nedsatt funksjonsevne.

Rapporten presenterer resultater fra andre del av prosjektet Helseutgifter, økonomi og levekår for personer med nedsatt funksjonsevne. Prosjektet ble gjennomført på oppdrag fra Helsedirektoratet. Datainnsamlingen ble gjennomført av SSB i 2008. Hovedformålet med denne delen av analysen er å sammenlikne helseutgifter og levekår for personer med nedsatt funksjonsevne i alderen 20 til 66 år med hele befolkningen i samme aldersgruppe.

Storbrukere av helsetjenester

Personer med nedsatt funksjonsevne brukte betydelig mer enn totalbefolkningen av nesten alle typer helsetjenester. Fastlege og tannlege var de mest brukte tjenestene for alle. Nesten dobbelt så mange med nedsatt funksjonsevne hadde vært hos legespesialist sammenliknet med befolkningen. Tre ganger så mange med nedsatt funksjonsevne hadde vært hos psykolog eller psykiater.

Høye helseutgifter for mange

Personer med nedsatt funksjonsevne brukte i gjennomsnitt 7 500 kroner per år til de helseutgiftene som er registrert i Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 2008, mot 4 400 kroner per år for hele befolkningen. Dette innebærer at personer med nedsatt funksjonsevne brukte nesten 70 prosent mer på helsetjenester og medisiner enn befolkningen generelt.

En tredjedel av helseutgiftene til tannlege

Tannlegeutgifter var den største enkeltutgift for nesten alle grupper. Reseptbelagte medisiner var også en stor utgiftspost for noen, særlig blant personer med nedsatt funksjonsevne. Utgiftene til lege- og psykologtjenester holdes nede av ordningen med frikort for egenandeler over 1 740 kroner (taket i 2008). Om lag 10 prosent av helseutgiftene gikk til alternativ behandling.

Frikort skjermer i noen grad storbrukere for utgifter til lege- og psykologtjenester

Vel 50 prosent av personer med nedsatt funksjonsevne fikk frikort 1, mot 20 prosent av befolkningen 20-66 år. Hver femte person med nedsatt funksjonsevne brukte egenandelskort 1 uten å nå taket, og fikk dermed ikke frikort. Om lag en av tre personer med nedsatt funksjonsevne brukte ikke ordningen med egenandelskort 1.

Mange har sårbar økonomi

Vel 10 prosent av personer med nedsatt funksjonsevne mottok sosialhjelp eller bostøtte i inntektsåret 2007. I befolkningen gjaldt dette 5 prosent. Det er særlig blant personer med nedsatt funksjonsevne og lav inntekt og utdanning at mange mottar sosialhjelp eller bostøtte, og det er mer vanlig blant unge 20 til 35 år enn blant de som er 35 til 66 år.

Vel halvparten er i inntektsgivende arbeid

Vel 50 prosent av personer med nedsatt funksjonsevne er i inntektsgivende arbeid. I befolkningen 20-66 år er vel 80 prosent i inntektsgivende arbeid. Om lag en av fem personer 20 til 35 år er i gang med skole eller studier. Andelen er litt lavere blant unge med nedsatt funksjonsevne enn blant unge generelt.

Ikke mer isolert, men flere er plaget av ensomhet

Åtte av ti i alderen 20-66 år med nedsatt funksjonsevne har kontakt med nær familie minst en gang per måned, det samme gjelder hele befolkningen 20-66 år. Likevel sier over halvparten av personer med nedsatt funksjonsevne at de i større eller mindre grad har vært plaget av ensomhet de siste 14 dagene. I hele befolkningen gjelder dette om lag 30 prosent.

Flere opplever trakassering og diskriminering

En av seks med nedsatt funksjonsevne har opplevd å bli behandlet dårligere enn andre eller diskriminert. Personer med nedsatt funksjonsevne opplever mer diskriminering enn befolkningen generelt, også på andre områder enn det som skyldes helseproblemer eller nedsatt funksjonsevne.

Mange er aktive i fritiden

Personer i alderen 20 til 66 år med nedsatt funksjonsevne deltar i litt mindre grad i fritidsaktiviteter sammen med andre enn hele befolkningen i samme aldersgruppe. Men det er seks av ti blant personer med nedsatt funksjonsevne som vanligvis trener eller mosjonerer hver uke, mot tre av fire i befolkningen. Flere blant personer med nedsatt funksjonsevne enn i befolkningen ville gjerne deltatt mer i sosiale aktiviteter som sport eller idrett, frivillig ulønnet arbeid eller hobbyvirksomhet sammen

Om publikasjonen

Tittel

Helseutgifter og levekår for personer med nedsatt funksjonsevne. Analyse av data fra Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 2008

Ansvarlig

Berit Otnes

Serie og -nummer

Rapporter 2010/20

Utgiver

Statistisk sentralbyrå

Emner

Levekår, Funksjonsevne

ISBN (elektronisk)

978-82-537-7820-4

ISBN (trykt)

978-82-537-7819-8

ISSN

0806-2056

Antall sider

63

Målform

Bokmål

Om Rapporter

I serien Rapporter publiseres analyser og kommenterte statistiske resultater fra ulike undersøkelser. Undersøkelser inkluderer både utvalgsundersøkelser, tellinger og registerbaserte undersøkelser.

Kontakt