84623
/bygg-bolig-og-eiendom/statistikker/kombolig_kostra/arkiv
84623
Flest med behov for tilrettelagt bolig
statistikk
2012-06-19T10:00:00.000Z
Bygg, bolig og eiendom;Offentlig sektor
no
kombolig_kostra, Kommunale boliger, botilbud, omsorgsboliger, midlertidige botilbud, tilrettelagte boliger, bostøtte, driftsutgifterKOSTRA, Bolig og boforhold, Bygg, bolig og eiendom, Offentlig sektor
false

Kommunale boliger2011

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Flest med behov for tilrettelagt bolig

Om lag 40 prosent av husstandene som fikk kommunal bolig i 2011 fikk dette på grunn av behov for en tilrettelagt bolig. Dette kan omhandle alt fra at boligen må være uten trapper både utenfor og innendørs, til boliger spesialtilpasset bestemte brukergrupper.

Av de resterende hustandene som fikk kommunal bolig i 20111, fikk vel 16 prosent bolig fordi de var flyktninger. 9 prosent fikk bolig fordi de hadde psykiske problemer, 7 prosent på grunn av rusmiddelmisbruk og 5 prosent på grunn av en kombinasjon av psykisk lidelse og rusmiddelmisbruk. Ser vi på gruppene med psykiske lidelser og/eller rusmiddelmisbruk samlet, utgjorde disse 21 prosent av husstandene som fikk kommunal bolig i 2011.

Husstander med andre problemer utgjorde 17 prosent av de som fikk kommunal bolig dette året. Som eksempler på slike ”andre problemer” nevner kommunene i sin innrapportering ofte sosiale og økonomiske problemer. Som eksempler på sosiale problemer nevnes barnevernsproblematikk, mishandling og det man kanskje kan benevne som ”sosial” stigmatisering, for eksempel at man er tidligere rusmiddelmisbruker. Flere kommuner nevner også husstander - da spesielt bestående av unge mennesker - uten noen spesiell ”sosialproblematikk”, men som har økonomiske problemer med å skaffe egen bolig.

Det var 6 prosent av husstandene som fikk bolig uten behovsprøving i 2011. Dette kan for eksempel være en turnuslege som har fått kommunal bolig mens vedkommende jobber i kommunen. Disse boligene kalles ofte tjenestebolig.

Fordelingen på de ulike brukergruppene har holdt seg forholdsvis stabil i årene 2009 til 2011, som er tidsserien for den grupperingen som benyttes i dagens statistikk.

Andre problemer begrunner behov for kommunal bolig i storbyene

Ser vi på tilsvarende fordeling på brukergrupper i de største byene, Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim, er den noe annerledes enn fordelingen på landsbasis. Oslo, Stavanger og Bergen har ”andre behovsprøvde” som den klart største gruppen. Mellom 35 og 49 prosent av husstandene har fått kommunal bolig på grunn av andre problemer enn de som inngår i de øvrige gruppene, altså flyktning, tilrettelagt bolig, psykisk lidelse eller rusmiddelmisbruk.

Trondheim har en fordeling mer på linje med landet sett under ett, men byen hadde i 2011 flyktninger som den største gruppen og ikke behov for tilrettelagt bolig.

For Oslo utgjorde gruppene med psykiske lidelser og/eller rusmiddelmisbruk også en stor del av de som fikk kommunal bolig i 2011, hele 31 prosent.

Mange med psykiske lidelser og rusproblemer venter på kommunal bolig

Mellom 25 og 42 prosent av husstandene i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim som venter på å få en kommunal bolig, gjelder personer med psykiske lidelser og/eller personer som er rusmiddelmisbrukere. Andre store brukergrupper som venter på kommunal bolig, er husstander med behov for tilrettelagt bolig samt husstander med andre problemer, jamfør beskrivelsen ovenfor.

Om datakvalitet og utfordringer med inndeling i brukergrupper

Plassering av husstander i de ulike brukergruppene, vil til en viss grad være basert på skjønn hos den enkelte saksbehandler i kommunene. Kommunene kan også ha ulik praksis, strategi og prioriteringer når det gjelder tildeling av kommunale boliger til ulike grupper. Dette gir utfordringer nå det gjelder å sørge for ensartede grupper, noe som igjen er viktig for at man skal kunne sammenligne tall mellom kommuner.

 

For antall husstander på venteliste kommer det i tillegg problemer med at ikke alle kommuner praktiserer venteliste slik det er definert her, nemlig husstander som har fått positivt vedtak om kommunal bolig, men som venter på tildeling av en ledig bolig. Det er om lag 40 prosent av kommunene som har slik venteliste. Det er bakgrunnen for at det ikke publiseres tall for landet i alt, fylker og kommunegrupper for antall husstander på venteliste.

 

Tallene regnes likevel som robuste nok til å gi en indikasjon på hvilke grupper som får tildelt kommunal bolig, og hvilke grupper som venter på kommunal bolig.

Stabilt antall kommunale boliger

Antall kommunale boliger økte med vel 700 boliger fra 2010 til 2011. Totalt for landet var det om lag 101 600 kommunalt disponerte boliger i 2011, noe som utgjorde om lag 20 boliger per 1 000 innbyggere.

De fleste av disse boligene, 82 prosent i 2011, eier kommunene selv. Dette er en liten nedgang i forhold til i 2010 da de kommunalt eide boligene utgjorde 86 prosent. Hovedsakelig skyldes dette en presisering av hva som faller inn under de ulike disposisjonsformene kommunen har over de kommunale boligene. Fra og med 2011 er boliger eid av kommunale aksjeselskap eller kommunale stiftelser regnet som boliger kommunen leier inn til videre framleie og ikke som kommunalt eide boliger. Bakgrunnen for denne endringen er at man i KOSTRA ikke får inn regnskap fra aksjeselskap eller stiftelser, kun fra kommunekassen, kommunale foretak og interkommunale selskap.

Flere boliger med heldøgns omsorg

I 2011 utgjorde omsorgsboliger om lag 27 400 av de kommunalt disponerte boligene. Dette er boliger etablert med oppstartingstilskudd fra Husbanken. Dette tilskuddet var under avvikling i perioden 2007 til 2009, og det er derfor ingen endringer i antall omsorgsboliger fra 2009 til 2011.

I 2008 innførte imidlertid Husbanken et investeringstilskudd til boliger for personer med behov for heldøgns omsorg. Det er ikke publisert separate tall for disse heldøgns omsorgsboligene i statistikken for 2011, da det var svært få kommuner som hadde ferdigstilt slike boliger. På landsbasis var det registrert i underkant av 900 boliger oppført med investeringstilskudd fra Husbanken som var ferdigstilt i perioden april 2008 til desember 2011. Disse boligene skal være inkludert i totalt antall kommunalt disponerte boliger publisert i statistikken for årene 2008 til 2011.

Investeringstilskuddet gis også til institusjoner. Det ble ferdigstilt vel 1 500 institusjonsplasser i perioden april 2008 til desember 2011, som var etablert med investeringstilskudd fra Husbanken til personer med behov for heldøgns omsorg. Disse er inkludert i totaltallene for institusjonsplasser for årene 2008 til 2011, som er publisert i KOSTRA Pleie og omsorg.

Reviderte versus endelige tall

Tallene som her presenteres, betegnes som reviderte tall. Tidligere år, er det publisert endelige tall for kommunale boliger i forbindelse med KOSTRA-publiseringen i juni. For å få til slik publisering av endelige tall, har vi måttet si nei til kommuner som ønsker å få med tall, eller endre innrapporterte tall, etter publisering. Foreløpig er publiseringsstrategien endret slik at vi ved de ulike KOSTRA-publiseringene i mars og juni hvert år, prioriterer å publisere mest mulig komplette og kvalitetssikrede tall heller enn endelige tall.

 
Tallet ble rettet 10. mai 2013.

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB