4606_om_not-searchable
/bank-og-finansmarked/statistikker/finansinst/kvartal
4606_om
statistikk
2005-03-11T10:00:00.000Z
Bank og finansmarked
no
false

Finansinstitusjoner (opphørt)4. kvartal 2004

Denne statistikken er opphørt.

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Finansinstitusjoner (opphørt)
Emne: Bank og finansmarked

Ansvarlig seksjon

Seksjon for finansmarkedsstatistikk

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Finansinstitusjon: Selskap, foretak eller annen institusjon som driver finansieringsvirksomhet. Omfatter etter gjeldende lovgivning; forretningsbanker, sparebanker, forsikringsselskap, kredittforetak og finansieringsselskap. Statistisk sentralbyrå har også med statlige låneinstitutter og Norges Bank for publisert statistikk under denne definisjonen.

Kort beskrivelse av de ulike finansinstitusjonene:

Norges Bank: Landets sentralbank har bl.a. rådgivende, utøvende og kontrollerende funksjoner knyttet til valuta-, penge- og kredittpolitikken.

Bank: Bankene driver primært med utlånsvirksomhet, men også virksomhet som omfatter kapitalformidling, betalingsformidling, valutaomsetning og fondsforvaltning.

Finansieringsforetak: En fellesbetegnelse på finansinstitusjoner utenom banker, forsikringsselskaper og statlige låneinstitutter som har lov til å drive finansieringsvirksomhet i henhold til finansieringsvirksomhetsloven. Hovedskillet går mellom de obligasjonsutstedende, kredittforetakene , og de øvrige som betegnes finansieringsselskaper .

Statlige låneinstitutter: De statlige låneinstituttene yter lån, tilskudd og garantier til ulike prioriterte formål og grupper, basert på politiske kriterier og målsettinger. Lånene tilbys ofte på låntakervennlige villkår, både med hensyn til rentebelastning, avdragstid og sikkerhet.

Forsikringsselskaper: Forsikringsselskapenes primære oppgave består i å fordele risiko mellom forsikringstakere og til en viss grad å overføre risiko fra kundene til seg selv.

Balanseregnskapet: Balansen viser eiendeler, gjeld og egenkapital ved utgangen av regnskapsåret.

Resultatregnskapet: Viser inntekter og utgifter i løpet av kalenderåret.

Forvaltningskapital: Det er det samme som en banks balanse, dvs. summen av gjeld og egenkapital.

Lånemarked: Med lånemarked menes marked for utlån fra finansinstitusjoner til publikumssektoren, definert som husholdninger, ikke-finansielle foretak og kommuner samt utlån finansinstitusjonene imellom.

Innlån: Betegner generelt plassering av penger i en kredittinstitusjon som forplikter seg til å tilbakebetale pengene på anmodning eller etter en viss oppsigelsestid. Benyttes også ofte om institusjonenes finansiering i form av utstedelse av sertifikater og obligasjoner.

Bankinnskudd: Brukes både om det enkelte beløp som settes inn og om det samlede beløp som er godskrevet en person på en bestemt konto i en bank. Man har to hovedtyper av innskudd, de som tas ut igjen uten varsel (innskudd på anfordring) og de hvor det gjelder en bestemt oppsigelsestid (tidsinnskudd).

Rente: Rente er den leien som betales for å disponere andres kapital. Den beregnes for et bestemt tidsrom, som regel årlig og angis i prosent. Utlånsrente kalles den renten bankene og de andre låneinstitusjoner tar for lån. Innskuddsrente kalles den renten bankene betaler for innskudd fra publikum. Rentemargin er differansen mellom utlåns og innskuddsrenten.

Rentenetto: Totale renteinntekter minus totale rentekostnader.

Pengemarkedsrente: Rente på lån og plasseringer i pengemarkedet. I pengemarkedet noteres det rentesatser på lån/plasseringer med løpetid fra en dag til 12 måneder.

Publikums likviditet: Er et mål på publikums (kommuner, næringsliv og husholdninger samt finansinstitusjoner utenom banker) beholdninger av midler som uten vesentlige omkostninger kan anvendes på kort varsel.

Standard klassifikasjoner

Vi har fire typer grupperinger; objekt, sektor, næring og art:

Finansobjekter og realobjekter: Gjeld, fordringer og andre eiendeler i finansinstitusjonenes balanseregnskap deles inn i hovedgrupper med sikte på å gi ensartede grupper. For eksempel er det sentralt å få skilt ut bankenes utlån, innlån og bankinnskudd.

Debitor- og kreditorsektor: Låntaker og långiver klassifiseres etter institusjonell sektorgruppering, basert på nasjonalregnskapets regelverk.

Debitor- og kreditornæring: Basert på regelverket i næringsstandarden grupperes enkelte finansobjekter etter debitors eller kreditors næringstilhørighet.

Inntekts- og utgiftsarter , herunder bl.a. renteinntekter- og rentekostnader, er basert på nasjonalregnskapets regelverk.

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Kun på nasjonalt nivå.

Hyppighet og aktualitet

Kvartalsvis og årlig.

Internasjonal rapportering

Eurostat.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Ikke relevant

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet er å bidra med tall til nasjonalregnskapet, finansielle sektorbalanser og finanstellingen, samt publisere aktuell kredittmarkedsstatistikk. Statistikk for offentlige og private banker og kredittforetakene har blitt publisert i NOS Kredittmarkedsstatistikk fra 1953, men det fins regnskapstall for sparebanker helt tilbake til 1870. Fra 1981 er statistikken publisert i serien Bank- og kredittmarkedsstatistikk. Aktuelle tall. Statistisk sentralbyrå har fra og med 1. kvartal 1996 gått over fra månedlig publisering til å presentere kvartalstall for finansinstitusjonene. Endring i publiseringsform og hyppighet har bakgrunn i at Norges Bank fra 1. januar 1996 tok over arbeidet med innhenting og publisering av detaljerte regnskapstall for banker, statlige låneinstitutter, kredittforetak og finansieringsselskaper.

Brukere og bruksområder

Inngår i nasjonalregnskapet, finansielle sektorbalanser, utenriksregnskapet og statistikken over Norges fordringer og gjeld overfor utlandet. Andre viktige brukere er Norges Bank, Kredittilsynet, Finansdepartementet og media.

Sammenheng med annen statistikk

Statistikken er basert på retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene "System of National Accounts" fra 1993 (SNA 1993), "European System of Accounts" fra 1995 (ESA 1995) og IMFs "Manual on Monetary and Financial Statistics".

Statistikk fra finansinstitusjonene blir brukt i nasjonalregnskapet, finansielle sektorbalanser, utenriksregnskapet og i statistikken over Norges fordringer og gjeld overfor utlandet.

Lovhjemmel

Statistikkloven §2-2 (statlige låneinstitutter), §3-2 (banker og finansieringsforetak), Kredittilsynsloven §1 og 4 (forsikringsselskaper).

EØS-referanse

Rådsdirektiv 635/86. Dette er et tilsyns- og regnskapsdirektiv for banker og andre kredittistitusjoner.

Rådsforordning 58/97. Forordningen spesifiserer egne vedlegg for forsikring, banker og andre kredittinstitusjoner, samt pensjonskasser som del av forordningen om strukturstatistikk for foretak i næringslivet. Målsettingen er å etablere et felles rammeverk for innsamling, bearbeiding og formidling av statistikk når det gjelder struktur, konkurransesituasjon og effektivitet.

Rådsforordning 2223/96. Forordningen omhandler det europeiske system for nasjonal- og regionalregnskap.

Produksjon

Omfang

Populasjonen er alle offentlige og private banker, kredittforetak og finansieringsselskaper under kredittilsynets kontroll, statlige låneinstitutter og sentralbanken avgrenset i h.h.t nasjonalregnskapets regelverk samt forsikringsselskaper, pensjonskasser og fond. I h.h.t. næringsstandarden omfatter dette næringene 65.11, 65.12, 65.22 og 66.

Den statistiske enheten som danner basis for regnskapsoppgavene er foretaket.

Datakilder og utvalg

Opplysningene er basert på administrative registre i Norges Bank som innhenter balanse- og resultatregnskap med spesifikasjoner på maskinlesbart medium eller på papirskjema.

Utvalget er definert ut fra antall finansielle foretak med konsesjon fra Kredittilsynet til å drive virksomhet. (Statistikken er i prinsippet basert på totaltelling.)

Datainnsamling, editering og beregninger

Fra 1.1.1996 overtok Norges Bank arbeidet med innhenting av regnskapsopplysningene for 65- næringene. Kredittilsynet og Statistisk sentralbyrå samarbeider om innhentingen av regnskapsopplysningene fra forsikringsselskapene og pensjonskassene.

Revisjon av finansinstitusjonenes regnskapsoppgaver foretas av Norges Bank, med unntak av forsikringsselskapene. Disse blir revidert av Statistisk sentralbyrå og Kredittilsynet.

Konfidensialitet

Ikke relevant

Sammenlignbarhet over tid og sted

Regnskapsstatistikken for finansinstitusjonene er basert på gjeldende regnskapsforskrifter for finansinstitusjoner. Brudd kan dermed forekomme i samband med endringer i regnskapsloven og i de særskilte forskriftene som gjelder for finansinstitusjonene.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Det kan forekomme feil og uoverensstemmelser i regnskapsopplysningene. Disse uoverensstemmelsene kan ha flere kilder:

* Feil ved overføring av data fra institusjonenes primærregnskaper til mottakene media

* Ulike regnskaps- og verdsettingsprinsipper

* Ulike bokføringstidspunkt

* Mangelfullt utfylte oppgaver fra rapportørene

Svarprosent lik 100 prosent