289124
289124
nokkeltallsside
2016-12-22T09:00:00.000Z
Arbeid og lønn
no
Arbeid og lønn

Nøkkeltallsside

Fakta om arbeid

Sist oppdatert:

Arbeidsstyrken består av de sysselsatte og de som er arbeidsledige. Sammenliknet med andre land er en stor del av befolkningen i Norge i arbeid. Det skyldes først og fremst at mange kvinner er yrkesaktive, men også at arbeidsledigheten fortsatt er relativt lav.

beskrivelse mangler

Arbeidsstyrken

Arbeidsstyrken er summen av de som jobber og de som er arbeidsledige i alderen 15-74 år. Også de som har en deltidsjobb medregnes. Resten av befolkningen er utenfor arbeidsstyrken. De kan være hjemmearbeidende, pensjonister eller av andre grunner ikke være i jobb eller søke jobb.

Kvinner og menn i arbeidsstyrken. 2016
Kvinner og menn i arbeidsstyrken. 2016
Menn Kvinner
15-19 år 38.1 41.6
20-24 år 71.1 68.6
25-29 år 85.6 81.8
30-34 år 89.6 83.3
35-39 år 91.8 85.3
40-44 år 91 85.8
45-49 år 89 84.7
50-54 år 86.2 82.3
55-59 år 85.1 77.1
60-64 år 69.8 63.1
65-74 år 24.6 13.3

Arbeidsledighet

Arbeidsledige er personer uten inntektsgivende arbeid, men som prøvde å skaffe seg det i løpet av de siste fire ukene, og kunne ha påtatt seg arbeid i løpet av to uker. De arbeidsledige er en del av arbeidsstyrken, selv om de ikke har jobb, fordi de tilbyr sin arbeidskraft på arbeidsmarkedet. Arbeidsledighetstallet oppdateres månedlig, og er en viktig indikator for norsk økonomi.

Arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken
Arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken
15-74 år 15-24 år
1972 1.7 5.4
1973 1.5 5.6
1974 1.5 5.2
1975 2.3 8.1
1976 1.8 6
1977 1.5 4.9
1978 1.8 5.8
1979 2 6.6
1980 1.7 4.8
1981 2 5.5
1982 2.6 7.4
1983 3.4 8.8
1984 3.2 7.3
1985 2.6 6.5
1986 2 5.1
1987 2.1 5.3
1988 3.2 8.1
1989 4.9 11.4
1990 5.2 11.8
1991 5.5 12.8
1992 5.9 13.8
1993 6 13.7
1994 5.4 12.8
1995 4.9 11.8
1996 4.8 12.5
1997 4 10.8
1998 3.2 9.3
1999 3.2 9.5
2000 3.4 10.2
2001 3.5 10.6
2002 3.9 11.4
2003 4.5 11.7
2004 4.5 11.6
2005 4.6 12
2006 3.4 8.6
2007 2.5 7.3
2008 2.6 7.5
2009 3.2 9.1
2010 3.6 9.3
2011 3.3 8.6
2012 3.2 8.6
2013 3.5 9.2
2014 3.5 7.8
2015 4.4 10
2016 4.7 11

I Norge publiseres det to forskjellige tall for arbeidsledighet. Det ene tallet gjelder dem som er registrert som arbeidsledige hos NAV, mens det andre er basert på intervjuundersøkelser (arbeidskraftundersøkelsen, AKU) i regi av Statistisk sentralbyrå. Det er sistnevnte tall som brukes på denne siden. Tallet på registrerte ledige viser hvor mange som søker jobb via NAV, og det gir presise tall for alle som mottar dagpenger. Arbeidskraftundersøkelsen gir imidlertid et mer dekkende bildet av arbeidsledigheten, blant annet fordi man også får med seg personer som søker jobb uten å registrere seg hos NAV. Sammen bidrar disse statistikkene til en nyansert diskusjon om utviklingen på arbeidsmarkedet.

Arbeidsledighet i utvalgte land. Mars 2017
Arbeidsledighet i utvalgte land. Mars 2017
2017M03
Island 2.5
Japan 2.8
Tykland 3.9
Norge 4.5
USA 4.5
Polen 4.9
Nederland 5.1
Østerrike 5.7
Danmark 5.9
Sverige 6.4
Irland 6.6
Belgia 6.9
EU (27 land) 7.9
Finland 8.9
Frankrike 9.5
Portugal 9.8
Italia 11.5
Spania 18.1
Hellas 22.5

SSBs arbeidskraftundersøkelse gir arbeidsledighetstall som er internasjonalt sammenlignbare. Gjennom EØS -avtalen er Norge forpliktet å følge de samme retningslinjer for måling av ledighet som EU-land.

Utenfor arbeidsstyrken

Det er mange grunner til at personer ikke er en del av arbeidsstyrken. De kan være under utdanning, uføre, pensjonister, hjemmearbeidende eller av andre grunner ikke jobbe eller søke jobb. Noen går imidlertid inn og ut av arbeidsstyrken, særlig blant de yngste, og en del av dem som er utenfor arbeidsstyrken, ønsker jobb, men de oppfyller ikke alle betingelsene for å bli regnet som arbeidsledige: aktiv søking og mulighet for å kunne begynne i en jobb på kort varsel.

Personer utenfor arbeidsstyrken som ønsker jobb
Personer utenfor arbeidsstyrken som ønsker jobb
Ønsker arbeid
2006 167
2007 131
2008 149
2009 154
2010 153
2011 154
2012 181
2013 188
2014 160
2015 187
2016 184
Ungdom (15-29 år) som verken er i jobb eller utdanning
Ungdom (15-29 år) som verken er i jobb eller utdanning
15-19 år 20-24 år 25-29 år
2006 2 7 9
2007 2 7 8
2008 3 6 7
2009 2 8 9
2010 2 8 10
2011 2 8 10
2012 2 8 9
2013 2 8 10
2014 2 8 10
2015 2 8 11
2016 2 8 10

Flere land opplever at grupper av unge personer faller utenfor både arbeidsliv, utdanning og annen form for opplæring. Gruppen går internasjonalt under betegnelsen NEET (Not in Employment, Education or Training). Dette kan være personer som tar et friår fra utdanning eller jobb. Andre tar seg fri noen måneder etter endt utdanning før man begynner å søke etter jobb. En annen gruppe er de som etter endt utdanning blir gående arbeidsledige på ubestemt tid. Andre igjen slutter med aktiv jobbsøking og gir også opp å fullføre utdanningen, slik at de blir værende inaktive på mer varig basis. I tillegg har noen helseproblemer som gjør at de kan være mindre aktuelle for både utdanning og jobb.

Sysselsetting

I løpet av de siste 50 årene har næringsstrukturen i Norge endret seg radikalt. Sysselsettingen i de ulike næringene har endret seg. Generelt er det snakk om en vridning bort fra primær- og sekundærnæringene mot tertiærnæringene. Jordbruk og industri har måttet vike for tjenesteproduksjon. Vi jobber sjeldnere på åkeren og i fabrikkhallen og stadig oftere i butikker og på kontor.

Sysselsatte i utvalgte næringer
Sysselsatte i utvalgte næringer
1970 1995 2015
Jordbruk og skogbruk 187.2 86.7 52.1
Utvinning av råolje og naturgass, inkl. tjenester 0 24 59.7
Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting 24 67.4 127
Forretningsmessig tjenesteyting 12.8 47.5 127.5
Offentlig admistrasjon og forsvar 127.2 193.8 197.5
Undervisning 90.1 158.4 204.7
Bygge- og anleggsvirksomhet 114.6 102.6 221.4
Industri 361.4 273.5 243.4
Varehandel og reparasjon av motorvogner 249.7 301.3 374
Helse- og omsorgstjenester 112.1 363.2 566.4
Midlertidig ansatte i ulike aldersgrupper
Midlertidig ansatte i ulike aldersgrupper
15-74 år 15-24 år 25-29 år 30-39 år 40-54 år 55-74 år
1996 12.7 36.4 18.7 10.1 6.2 5.1
1997 11.9 35.2 17.3 9.1 5.5 4.9
1998 10.9 30.8 16 8.7 5.1 4.9
1999 10.1 30.3 15 7.7 4.7 4.6
2000 9.3 28.5 14.1 7.2 4.2 3.8
2001 9.2 28 15 7.3 4.3 3.6
2002 9.9 28.4 17.1 8.2 4.7 4
2003 9.5 27.9 16.1 8.2 4.2 4.1
2004 10 30 17.8 8.7 4.5 3.7
2005 9.5 27.8 17.8 8.5 4.4 3.2
2006 10 28.3 17.7 8.8 4.5 3.4
2007 9.5 27 15.4 8.3 4.3 3.6
2008 9 25.3 14.5 7.2 3.9 4.1
2009 8.1 24.7 12.5 6.4 3.5 3.2
2010 8.3 26.2 13.5 6.4 3.6 3
2011 7.9 23.4 13.4 7.3 3.3 2.6
2012 8.4 23.5 13.4 8.1 3.6 3.2
2013 8.3 23.2 14.1 7.7 3.7 3
2014 7.8 22.8 13.7 6.6 3.4 3.1
2015 7.9 23.7 13.9 7.1 3.4 2.6
2016 8.7 27.6 15.3 7.6 3.5 2.6

Midlertidig ansatte har et tidsbegrenset arbeidsforhold. Det kan være et vikariat med fastsatt sluttdato, engasjement som opphører når arbeidet eller prosjektet er utført, eller sesongarbeid.

Sysselsetting blant personer med innvandrerbakgrunn

Det er til dels store forskjeller mellom innvandrere fra EØS-landene etc. og Asia, Afrika etc. når det gjelder prosentandel sysselsatte i de enkelte aldersgruppene. Disse forskjellene skyldes blant annet svært ulik sammensetning med hensyn til innvandringsgrunn i og med at svært mange fra EØS-landene kommer som arbeidsinnvandrere, mens den andre gruppen er dominert av flyktninger og familiegjenforente. Men det er også viktig å merke seg at aldersgruppene er ulikt sammensatt med hensyn til i hvilken fase av livet innvandrerne bosatte seg i Norge. Dette har særlig betydning for de med landbakgrunn fra Asia, Afrika etc.De i denne gruppen som bosatte seg da de var under 9 år, og som nå er mellom 25 og 39 år, har en andel sysselsatte som ligger nært opptil innvandrere fra EØS-landene etc.

Sysselsatte innvandrere etter landbakgrunn og alder samt sysselsatte i befolkningen for øvrig etter alder. 2016
Sysselsatte innvandrere etter landbakgrunn og alder samt sysselsatte i befolkningen for øvrig etter alder. 2016
Befolkningen eksklusive innvandrere EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS
15-19 år 34.7 21.1 17.8
20-24 år 63.6 55 44.9
25-39 år 82.4 74.8 57.4
40-54 år 84.4 78.1 60.1
55-66 år 67.5 66.2 42.1
67-74 år 17.8 18.5 9.6
Sysselsatte innvandrere etter utvalgte fødeland og kjønn. 2016
Sysselsatte innvandrere etter utvalgte fødeland og kjønn. 2016
Kvinner Menn
Syria 10.0 17.2
Eritrea 38.2 37.8
Somalia 24.1 39.8
Irak 38.8 51.2
Marokko 39.7 52.7
Etiopia 50.1 53.8
Afghanistan 34.3 56.0
Russland 60.7 58.2
Tyrkia 39.4 60.3
Kosovo 53.9 62.0
Pakistan 31.8 62.8
Vietnam 57.6 62.9
Chile 60.0 63.5
Latvia 66.3 65.8
Bosnia-Hercegovina 63.4 66.2
Storbritannia 54.1 66.8
Filippinene 63.1 67.1
India 49.9 67.9
Romania 63.5 69.6
Danmark 64.6 70.7
Serbia 68.2 71.7
Litauen 68.6 72.3
Tyskland 68.4 73.6
Sri Lanka 63.4 73.7
Polen 66.3 74.8
Sverige 75.8 77.7
Innvandrere i alt 56.6 63.5
Befolkningen ekskl. innvandrere 64.9 68.5

Utvidelsen av EU østover i 2004 åpnet for en stor arbeidsinnvandring til Norge, og det var særlig menn som kom de første årene. I rapporten Innvandrerkvinner fra EU-landene (ekskl. Norden) og deres tilknytning til arbeidsmarkedet kan du lese om at EU-kvinner som har bodd mer enn fire år i Norge har et sysselsettingsnivå som ligger litt over det vi finner blant kvinner uten innvandringsbakgrunn. Til tross for at en stor andel av de kvinner som har innvandret fra EU-øst har høy utdanning, jobber mange av dem i yrker uten krav til utdanning.

Likestilling på arbeidsmarkedet

I Norge er en ganske stor andel menn og kvinner i arbeid. Kvinner inntok for alvor arbeidsmarkedet fra 1970-årene, og i dag er kjønnsfordelingen ganske balansert. Arbeidsstyrken består nå av nesten like mange kvinner som menn, men likevel er det norske arbeidsmarkedet kjønnsdelt.

Andel sysselsatte menn og kvinner
Andel sysselsatte menn og kvinner
Menn 15-74 år Kvinner 15-74 år
1972 77 43.8
1973 76.6 43.8
1974 76.6 43.4
1975 76 45.6
1976 77.3 49.3
1977 78 50.3
1978 77.7 51.6
1979 76.9 52.8
1980 78.3 53.8
1981 78.1 54.8
1982 77.6 54.8
1983 76 55.5
1984 76 56.3
1985 76.4 57.7
1986 77.2 60.7
1987 77.4 62.1
1988 76 61.6
1989 73.2 59.4
1990 71.8 59.4
1991 70.2 59.2
1992 69.6 59
1993 69.1 59.1
1994 69.9 59.8
1995 71.3 61.1
1996 72.9 62.6
1997 74.7 64.4
1998 76 66
1999 75.4 66.5
2000 75.1 66.6
2001 74.9 66.8
2002 74.2 67.1
2003 72.9 66.3
2004 72.6 66
2005 72.5 65.6
2006 73 66
2007 74 67.8
2008 74.9 69
2009 72.9 67.9
2010 71.9 66.6
2011 71.5 66.6
2012 71.7 66.7
2013 71.2 66.1
2014 70.9 66
2015 70.5 65.5
2016 69.5 65

 

Kjønnsfordelingen i arbeidsstyrken, lederstillinger, offentlig og privat sektor og deltidsarbeid sier noe om likestillingen på arbeidsmarkedet. I statistikken Indikatorer for kjønnslikestilling i kommunene tar man utgangspunkt i at der det er liten forskjell mellom kvinner og menn, tolkes dette som likestilling. Jo større forskjell det er på disse indikatorene, jo mindre likestilt er menn og kvinner på det området.

Andel sysselsatte menn og kvinner (20-66 år) som jobber deltid
Andel sysselsatte menn og kvinner (20-66 år) som jobber deltid
Menn Kvinner
2008 13.6 36.1
2009 13.8 35.7
2010 15.1 36.4
2011 13.8 35.5
2012 13.7 34.5
2013 13.9 34.7
2014 14.2 34.7

Over dobbelt så mange kvinner som menn jobber deltid, forskjellen mellom menn og kvinner står nærmest stille. I offentlig sektor er det kvinner som dominerer, mens menn dominerer i privat sektor. Menn og kvinner jobber også i forskjellige yrker. Det er for eksempel en overvekt av kvinner i pleie- og omsorgsyrker, undervisning og andre helserelaterte yrker, mens det er en overvekt av menn i blant annet håndverkeryrker, transportarbeidere og elektrikere. Det blir stadig flere kvinnelige ledere, men det fortsatt langt flere menn enn kvinner i lederyrker.

Kvinner og menn (20-66 år) i offentlig sektor. 2015
Kvinner og menn (20-66 år) i offentlig sektor. 2015
2015
Menn 29.8
Kvinner 70.2
Kvinner og menn (20-66 år) i privat sektor. 2015
Kvinner og menn (20-66 år) i privat sektor. 2015
2015
Menn 63.4
Kvinner 36.6

I artikkelen Flere kvinner med lang utdanning i arbeid kan du lese at over halvparten av høyt utdannede kvinner jobber i offentlig forvaltning.

Sysselsetting blant menn og kvinner i utvalgte yrker. 2016
Sysselsetting blant menn og kvinner i utvalgte yrker. 2016
Menn Kvinner
74 Elektrikere, elektronikere mv. 49 3
83 Transportarbeidere og operatører av mobile maskiner mv. 91 4
25 IKT-rådgivere 52 10
6 Bønder, fiskere mv. 38 12
7 Håndverkere 233 13
31 Ingeniører mv. 104 16
32 Helserelaterte yrker 12 33
41 Kontormedarbeidere 7 39
91 Renholdere mv. 15 42
1 Ledere 130 79
52 Salgsyrker 68 114
23 Undervisningsyrker 59 143
3 Høyskoleyrker 264 184
53 Pleie- og omsorgsarbeidere 39 194
2 Akademiske yrker 290 424

Arbeidsmiljø

De som er i jobb tilbringer mye av dagen og livet på arbeidsplassen. Arbeidsmiljø handler om de fysiske og de sosiale delene av arbeidet. Det kan handle om at man trives på jobb, at jobben kan utføres innenfor trygge rammer, eller at forholdet til leder og kolleger er godt. Se mer statistikk om arbeidsmiljø her.

 

Arbeidsulykker fordelt på næringer. 2015
Arbeidsulykker fordelt på næringer. 2015
Rapporterte arbeidsulykker (per 1 000 ansatte), 2015
Informasjon, finansieringsvirksomhet og faglig tjenesteyting 1.5
Overnattings- og serveringsvirksomhet 3.4
Personlig tjenesteyting 3.7
Varehandel, reparasjon av motorvogner 3.9
Bergverksdrift og utvinning 6.2
Forretningsmessig tjenesteyting 7.1
Alle næringer 8.9
Undervisning 10
Helse- og sosialtjenester 11
Jordbruk, skogbruk og fiske 12
Bygge- og anleggsvirksomhet 12
Transport og lagring 12
Industri 13
Off.adm., forsvar, sosialforsikring 13
Elektrisitet, vann og renovasjon 15

Det er klare forskjeller i helseskader som følge av arbeidet mellom ulike yrker og næringer. I Faktabok om arbeidsmiljø og helse kan du lese mer om hvordan fysiske og psykososiale arbeidsforhold påvirker helsen.

Manglende grense mellom jobb og fritid. 2013
Manglende grense mellom jobb og fritid. 2013
Krav på jobb forstyrrer hjemmeliv og familieliv, ofte eller alltid Leser og svarer på arbeidsrelatert e-post utenom arbeidstid, daglig
Renholdere mv. 6 0
Sykepleiere og spesialsykepleiere 13 3
Transportarbeidere og operatører av mobile maskiner mv. 18 4
Salgsyrker 9 5
Sikkerhetsarbeidere, politi, tollere og militære 12 6
Elektrikere, elektronikere mv. 5 12
Presisjonsarbeidere, kunsthåndverkere og andre håndverkere 7 13
Undervisningsyrker 15 23
Realister, sivilingeniører mv. 17 24
IKT-rådgivere og IKT-teknikere 13 29
Ledere 21 47

Grensene mellom hjemmeliv og arbeid kan være uklare, og arbeidstakere opplever i varierende grad å ta med seg arbeidet hjem. Akademikere og ledere tar i større grad enn andre med seg jobben hjem.

Dårlig forhold mellom ansatte og leder. 2013
Dårlig forhold mellom ansatte og leder. 2013
Opplever dårlig forholdmellom ansatte og ledelse, ofte eller av og til, ansatte
Salgsyrker 27
Elektrikere, elektronikere mv. 35
IKT-rådgivere og IKT-teknikere 24
Realister, sivilingeniører mv. 26
Presisjonsarbeidere, kunsthåndverkere og andre håndverkere 14
Transportarbeidere og operatører av mobile maskiner mv. 31
Renholdere mv. 36
Ledere 24
Sikkerhetsarbeidere, politi, tollere og militære 42
Undervisningsyrker 42
Sykepleiere og spesialsykepleiere 44

De psykososiale forholdene på jobben, som forholdet mellom leder og ansatte, har også stor påvirkning på helse og trivsel.

Dersom man har jobbet i et yrke som krever en lang utdanning, ser det ut til at man lever lenger enn gjennomsnittet i Norge. Blant yrkene med lavere utdanningskrav finner vi enkelte med store arbeidsmiljøproblemer, og denne gruppen har kortere livsutsikter. Les mer i artikkelen Høy utdanning og godt arbeidsmiljø bidrar til et langt liv.

Inntekt og lønn

Lønn er betalingen man får for jobben man utfører. Inntekt består av lønn, samt andre inntekter som kapitalinntekter, skattepliktige og skattefrie overføringer, som trygd, sykepenger, stønader osv.

Gjennomsnittlig månedslønn i utvalgte yrker. 2016.
Gjennomsnittlig månedslønn i utvalgte yrker. 2016.
Månedslønn
5131 Servitører 26 500
5223 Butikkmedarbeidere 30 100
5311 Barnehage-og skolefritidsassistenter mv. 30 400
9112 Renholdere i bedrifter 30 500
8160 Operatører innen næringsmiddelproduksjon 32 800
7115 Tømrere og snekkere 33 700
8331 Bussjåfører og trikkeførere 34 500
7231 Bilmekanikere 34 600
5321 Helsefagarbeidere 37 100
2342 Førskolelærere 37 400
7411 Elektrikere 38 600
2223 Sykepleiere 42 100
2341 Grunnskolelærere 42 800
2422 Høyere saksbehandlere i offentlig og privat virksomhet 45 600
2423 Personal- og karriererådgivere 51 000
8113 Operatører innen boring mv. 57 500
3334 Eiendomsmeglere og -forvaltere 59 500
1120 Administrerende direktører 73 900
3311 Finansmeglere 95 200

Meir på ssb.no

Statistikkar

Artiklar og publikasjonar

Andre nettstader

Andre norske nettstader

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB