Innvandrere ansatt i staten

Sju prosent av de statsansatte er innvandrere

Publisert:

Andelen innvandrere ansatt i privat sektor utgjør 10 prosent, mens tilsvarende andel for staten er 7,4 prosent. Forskjellen skyldes i hovedsak ulike krav til utdanning.

Dette kommer fram i Statistisk sentralbyrås rapport ”Innvandrere ansatt i staten”. Rapporten drøfter i hvilken grad andelen innvandrere i staten er lavere enn tilsvarende andel i privat sektor og de mulige årsakene til dette.

Hovedkonklusjonen i rapporten er at den lavere andelen innvandrere i staten skyldes at innvandrergruppen som helhet har et utdanningsnivå og en faglig spesialisering som er mindre tilpasset kravene til yrker i staten enn det den øvrige befolkningen har. Arbeidsinnvandringen vi har hatt de siste årene fra nye EU-land , har forsterket denne skjevheten.

Forskjellige utdanningskrav i de ulike sektorene

I rapporten legges det vekt på at de sektorvise forskjellene i andel innvandrere må ses i sammenheng med de svært forskjellige utdanningskravene vi finner innenfor de ulike sektorene. Nesten 70 prosent av yrkene i statlig sektor er klassifisert som akademiske yrker eller høyskoleyrker mot bare 25 prosent i det private. I kommunal og fylkeskommunal sektor var ca. 45 prosent av yrkene akademiske eller høyskoleyrker. En vurdering av andelen innvandrere i staten i forhold til privat sektor må dermed ta hensyn til i hvilken grad innvandrere avviker fra befolkningen totalt med hensyn til utdanning. For 45 prosent av innvandrerne mangler vi imidlertid opplysninger om utdanning.

Like mange med universitetsutdanning blant ca. halvparten av innvandrerne

De 55 prosent av innvandrerne med opplysninger om utdanning skiller seg ikke nevneverdig fra befolkningen for øvrig når det gjelder andel med universitets- eller høyskoleutdanning. Det er imidlertid større forskjell når man ser på hvor stor andel som har ingen eller kun obligatorisk utdanning. Mens 40 prosent av innvandrerne har ingen eller kun obligatorisk utdanning, er tilsvarende andel 27,5 prosent i befolkningen for øvrig. Når det gjelder mellomutdanning, hadde litt over 30 prosent av innvandrerne denne typen utdanning, mens tilsvarende andel for befolkningen ellers var i overkant av 42 prosent.

Staten vektlegger norsk utdanning

Selv om innvandrere med høyere utdanning har omtrent samme andel ansatt i staten som blant befolkningen ellers på samme utdanningsnivå, er det forskjeller avhengig av om utdanningen er tatt i Norge eller ikke. Andelen innvandrere som har tatt utdanningen i Norge, er 61 prosent for de som arbeider i staten mot 43 prosent for de som arbeider i privat sektor. Dette indikerer at staten som arbeidsgiver legger større vekt enn privat sektor på at innholdet i den høyere utdanningen er relatert til norsk virkelighet. Særlig gjelder nok dette juridiske og samfunnsvitenskapelige fag. Det er også sannsynlig at norskkunnskapene er bedre for dem som har utdanningen sin fra Norge enn fra utlandet, og at dette vektlegges i mange statlige stillinger.

Arbeidsinnvandringen har økt innvandrerandelen i det private

Gruppen av innvandrere der vi mangler opplysninger om utdanning, består utelukkende av personer som har tatt eventuell utdanning i utlandet, og 66 prosent av dem hadde botid på under fem år. Dette kan bety at mange ikke har de språkkunnskapene som vektlegges i mange jobber i staten. Videre vil en del av de akademiske utdanningene ha mindre relevans i forhold til norske samfunnsforhold. Dessuten har den store arbeidsinnvandringen vi har hatt fra de nye EU-landene de siste årene særlig vært rettet mot faglærte yrker innenfor bygge- og anleggsvirksomhet og industri. Selv om vi ikke har noen registrerte opplysninger om denne gruppens utdanning, kan vi regne med at den befinner seg innenfor de relevante fagområdene.

Staten representativ blant innvandrere med lenger botid

Mye tyder på at innvandrere SSB mangler opplysninger om utdanning på, i gjennomsnitt har en lavere utdanning enn befolkningen for øvrig, og at den også har et annet faglig innhold. Svært mange av disse innvandrerne har dessuten kort botid i Norge. Dette er trolig hovedårsaken til at innvandrergruppen sett under ett er svakere representert i staten enn i privat sektor og i arbeidslivet generelt. Forholder vi oss imidlertid til de av innvandrerne som er arbeidstakere og som har en botid i Norge på 4 år og mer, utgjør de 6,2 prosent av arbeidstakerne totalt her i landet. Dermed må staten med sine 6 prosent innvandrere med denne botiden kunne sies å være representativ i forhold til denne populasjonen.

Les hele rapporten ” Innvandrere ansatt i staten ”.

Se også Innvandring og innvandrere

Kontakt