Økning i ledigheten blant dem med høyere utdanning

Publisert:

Antall registrerte ledige med universitets- og høgskoleutdanning økte med 8 prosent, eller 1 187 personer, fra november 2015 til november 2016. Veksten kom på Øst- og Vestlandet.

Figur 1

Figur 1. Registrerte ledige med universitets- og høgskoleutdanning. Endring i prosent november 2015- november 2016

Den registrerte ledigheten blant dem med høyere utdanning økte mest i Vestfold, etterfulgt av Rogaland og Hordaland. På landsbasis var det en særlig sterk økning blant dem med universitets- eller høgskoleutdanning av mer enn fire års varighet.

For dem med grunnskoleutdanning som høyeste utdanning var det en nedgang i ledigheten fra november 2015 til november 2016 på 6 prosent, det vil si 1 563 personer. Det var også en svak nedgang i ledigheten blant dem med utdanning på videregående nivå på knapt 1 prosent, eller 206 personer. Samlet sett gikk ledigheten ned med 1,3 prosent, eller 1 004 personer, fra november 2015 til november 2016.

Sterkest vekst i ledigheten på Vestlandet

Figur 2

Figur 2. Registrerte ledige. 2016

Hordaland hadde sterkest vekst i registrert ledighet fra november 2015 til november 2016 med 13 prosent, eller 1 077 personer. For dem med lang universitets- og høgskoleutdanning var økningen på 25 prosent. Blant dem med videregående skole som høyeste utdanning var veksten på 17 prosent, mens den var på 12 prosent blant ledige med kort universitets- og høgskoleutdanning.

Rogaland hadde nest sterkest vekst i registrerte ledige med 11 prosent, eller 1 175 personer. Den største veksten kom blant dem med lang universitets- og høgskoleutdanning og var på 34 prosent. Ledige personer med kort universitets- og høgskoleutdanning hadde en vekst på 19 prosent.

Den økte ledigheten blant dem med høyere utdanning må ses i sammenheng med redusert sysselsetting i oljerelaterte næringer, hvor utdanningsnivået er relativt høyt.

Nedgang i de fleste fylker

Selv om enkelte fylker hadde sterk vekst i ledigheten fra november 2015 til november 2016, hadde de fleste fylkene nedgang. Det var Telemark som hadde den største nedgangen med 20 prosent, eller 594 personer. For de ledige med utdanning på grunnskole og videregående skole nivå var det en nedgang på 22 prosent i Telemark, mens de med lang universitetsutdanning hadde en nedgang på 10 prosent.

Fem fylker hadde en økning i ledigheten. Vestlandsfylkene Hordaland, Rogaland og Møre og Romsdal, samt Vestfold og Troms. I de øvrige fylkene gikk ledigheten ned fra november 2015 til november 2016.

To mål på arbeidsledighet

Det er to mål på arbeidsledighet: NAVs tall for registrerte arbeidsledige og SSBs tall for arbeidsledige basert på spørreundersøkelsen Arbeidskraftundersøkelsen (AKU). Forskjellen mellom de to tallseriene er at AKU-tallene også inneholder arbeidsledige som ikke er registrert hos NAV, samt en del av dem som er registrert hos NAV som deltakere på arbeidsmarkedstiltak. En del av de registrerte arbeidsledige i NAV blir ikke klassifisert som arbeidsledige i AKU. Særlig gjelder dette personer med lange ledighetsperioder som ikke lenger oppfatter seg selv som aktive jobbsøkere. Ufrivillig permitterte regnes også som sysselsatte i AKU. Registrerte arbeidsledige må derfor ikke forveksles med arbeidsledige i SSBs Arbeidskraftundersøkelse.

 

Endring i publisering av registrerte arbeidsledige

Fra statistikkåret 2015 publiseres tall for registrerte arbeidsledige bare én gang i året, med november som referansemåned. NAV publiserer tall hver måned. SSB legger vekt på publisering av regionale tall, samt at det nå gis fordeling på den arbeidslediges høyeste utdanningsnivå. SSB publiserer månedlige tall for en bredere gruppe av arbeidsledige gjennom Arbeidskraftundersøkelsen (AKU).

 

 

Kontakt