Innvandring reduserer pensjonsbyrden for arbeidstakerne

Det viser en artikkel i Økonomiske analyser 4/2008 skrevet av Nils Martin Stølen, Dennis Fredriksen og Trude Gunnes. I forbindelse med pensjonsreformen har Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå gjennomført oppdaterte beregninger av effektene på pensjonsutgifter, arbeidsstyrke og finansieringsbyrde. Utgangspunktet for blant annet utdanning og sysselsetting er oppjustert til 2006, og effekten av nye befolkningsframskrivinger fra mai 2008 er innarbeidet.

Eldrebølgen øker pensjonsutgiftene

De nærmeste tiårene vil det bli relativt flere eldre i den norske befolkningen. Innen 2040 vil det være om lag dobbelt så mange personer som er 67 år og eldre sammenlignet med i dag. Dersom dagens pensjonssystem ble videreført, ville statens utgifter til alderspensjon øke til mer enn det dobbelte over den samme perioden. Dette ville innebåret nesten en dobling av finansieringsbyrden til alderspensjon målt som prosent av pensjonsgivende inntekt, fra litt under 11 prosent i 2008 til 21 prosent i 2050.

For å begrense økningen i utgiftene til alderspensjon, og dermed redusere utfordringene i statens finanser i framtiden, har et bredt flertall i Stortinget vedtatt hovedprinsippene for en pensjonsreform planlagt innført i 2010. Pensjonsbyrden kan dermed begrenses til 17 prosent i 2050.

Innvandring endrer forutsetningene

De oppjusterte anslagene for nettoinnvandring i de siste befolkningsframskrivingen fra 2008 gir en langt sterkere vekst i arbeidsstyrken enn tidligere anslått, og det blir flere å fordele pensjonsutgiftene på. Den økte innvandringen vil bidra til å redusere pensjonsbyrden/skatten med rundt ett prosentpoeng for alle yrkesaktive i 2050.

Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til den framtidige størrelsen på innvandringen, graden av integrering/yrkesdeltakelse og varighet på oppholdet. Den økte innvandringen bidrar også etter hvert til flere alderspensjonister og økte utgifter på andre områder.

Levealderjustering begrenser veksten i pensjonsytelsene

Opplegget for levealderjustering i det nye pensjonssystemet bidrar til å begrense veksten i de gjennomsnittlige pensjonsytelsene og dermed utgiftene til alderspensjon. I januar 2008 fremmet Regjeringen forslag til praktisk opplegg for leveralderjusteringen, og en forståelse om delvis skjerming mot dette de første årene etter 2010 ble inngått i vårens lønnsoppgjør. I årene fram til 2030 blir de ekstra innstrammende effektene som følge av konkretiseringen mer enn motvirket av opplegget for skjerming. Vedtaket om en opptrapping av minstepensjonene i trygdeoppgjøret for 2008 trekker også utgiftene oppover.

Les hele artikkelen i Økonomiske analyser 4/2008 .