Gir et inkluderende arbeidsliv økt sykefravær?

Høsten 2006 var sykefraværet i Norge 6,8 prosent. Sykefraværet for kvinner var 8,3 prosent, mens tilsvarende tall for menn var 5,6 prosent. Sykefraværet i Norge har økt klart siden begynnelsen av 1980-tallet, og er i dag omtrent det dobbelte av OECD-gjennomsnittet.

Det bekymrer organisasjonen. OECD mener at sjenerøse velferdsordninger gir svake insentiver til å delta i arbeidslivet, og at sykelønnsordningen bidrar til et ekskluderende arbeidsliv ved at arbeidstakere blir lokket eller presset over på sykelønn og senere uføretrygd. OECD anbefaler å innføre karensdager, redusere ytelsene etter tre måneders sykefravær og la arbeidsgiver betale 20 prosent av sykepengene.

Forsker Roger Bjørnstad nyanserer dette bildet, og påpeker at sjenerøse sykelønnsordninger gir muligheter til å delta i arbeidslivet. I en artikkel i Økonomiske analyser, viser han at når man kontrollerer for konjunkturelle svingninger, er den viktigste årsaken til det økte sykefraværet at grupper som forventes å ha høyt sykefravær har kommet inn i arbeidslivet. Han mener innstramming i sykelønnsordningen vil kunne føre til at færre deltar i arbeidslivet og dermed svekke den samlede arbeidsinnsatsen, selv om sykefraværet reduseres.

Flere kvinner deltar

I 2005 var både sykefraværet blant menn og andelen eldre sysselsatte om lag på samme nivå som i 1983.

Bjørnstad mener at det økte sykefraværet må ses i sammenheng med at flere kvinner er inkludert i arbeidslivet. Norge er blant de landene i verden med høyest yrkesdeltakelse, med særlig høy sysselsetting blant kvinner og eldre.

Norske kvinner ligger også på fødetoppen i Europa. I 2005 fødte hver norske kvinne i gjennomsnitt 1,8 barn. I Europa er det bare islandske, irske og franske kvinner som føder flere barn.

Kvinner har høyest fravær

Sykefraværet er høyere blant kvinner enn blant menn i alle aldersgrupper, og er særlig mye høyere i de aldersgruppene hvor mange kvinner får barn.

Tidligere studier tyder på fødselsrelatert sykefravær forklarer opptil halvparten av forskjellen i sykefravær mellom kvinner og menn. Blant kvinner mellom 20 og 34 år, sto svangerskapsrelatert sykdom for 71,4 prosent av kjønnsforskjellen i sykefraværet. (Hauge og Opdalshaug, 2000)

Kvinner har altså høyere sykefravær enn menn. Siden begynnelsen av 1980-tallet har norske kvinner økt sin yrkesdeltakelse. I 1980 utgjorde kvinner 40,9 prosent av arbeidsstyrken; i 1991 var tilsvarende tall 45,2 prosent. Imidlertid har sykefraværet blant kvinner økt mer enn det den kvinnelige sysselsettingsveksten alene skulle tilsi.

Flere kombinerer jobb og familie

Mens sykefravær forekom bare litt hyppigere blant kvinner enn blant menn i 1980, var fraværshyppigheten blant kvinner hele 70 prosent høyere enn blant menn i 2005. I 1980 sto kvinnene for 43 prosent av sykepengetilfellene og 40 prosent av sysselsettingen. I 2004, derimot, sto de for 61 prosent av sykepengetilfellene og 46 prosent av sysselsettingen i 2004.

Siden sykdommer knyttet til svangerskap utgjør en stor andel av de totale kjønnsforskjellene i sykefraværet, er det naturlig å undersøke om det er flere kvinner som kombinerer arbeid med familieliv i dag enn for 25 år siden.

Utviklingen i antall kvinner med rett til fødselspenger tyder på det. Kvinner må ha vært yrkesaktive for å ha rett til fødselspenger. Figur 4 viser at antallet med rett til fødselspenger økte markert fram til 1990, og har deretter holdt seg stabilt.

Norge har svært høy yrkesaktivitet nettopp blant de gruppene som er hyppige brukere av velferdsordninger som sykelønnen. Bjørnstad sier at dersom kutt i sykelønnsordningen og andre velferdsprogrammer viser seg å redusere yrkesaktiviteten bant kvinner, eldre og funksjonshemmede, kan det samfunnet sparer i sykelønnsutgifter bli motvirket av redusert verdiskapning og økte kostnader på andre områder.

Les hele artikkelen: Er det økte sykefraværet tegn på et mer inkluderende eller ekskluderende arbeidsliv?

Kilder:

L. Hauge og O.A. Opdalshei ’Svangerskap og sykefravær’, Søkelys på arbeidsmarkedet , 17 (2000)

OECD Economic Survey of Norway , (2005)